Er det mulig :(

[Anonym bruker]

Hadde en samtale i dag med min foreleser, som skulle fungere som en forberedelsesprat til en eksamen jeg skal levere. Jeg har alltid vært livredd muntlige presentasjoner. Siden denne praten skulle foregå på et språk jeg ikke har snakket på lenge var jeg veldig, veldig nervøs. Jeg var faktisk så nervøs at jeg var fysisk dårlig og ør i hodet, noe som selvsagt ikke hjalp på i det hele tatt. Ikke lett å komme på noe fornuftig å si på et fremmedspråk når man har bomull i hodet.

 

Da vi møttes (på nett) ble hodet helt blankt. Jeg klarte ikke å si noe fornuftig i det hele tatt, og det var ikke vanskelig å skjønne at foreleseren syntes jeg var helt bortreist. Jeg tror ikke han skjønte at jeg var nervøs, han tror nok bare jeg er veldig rar og at jeg har satt meg ekstremt dårlig inn i stoffet. På et tidspunkt virket det til og med som om jeg fornærmet han litt (kulturforskjell + nervøs = krise). 

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette, trengte vel egentlig bare å si dette høyt til noen for å se om det forsvinner litt ut av systemet. Og så håper jeg at noen kan si noe trøstende, for jeg har mest lyst til å gråte  

Anonymous poster hash: 7e44c...c51

[Anonym bruker]

Sa du til ham at du var så nervøs og at det var lenge siden du har snakket på det språket på lenge, da? Hvis du ikke sa det så var det ikke rart han ev. fikk feil inntrykk.

 

Mitt råd er å være mest mulig ærlig om slike ting ifm. eksamen. Det hjelper å si at du er veldig nervøs, da har du innrømmet det, da slipper du å bruke energi på å skjule nervøsiteten.

 

Ellers så råder jeg deg til å være konsekvent frem til eksamen nå - tenk fag på det språket du må snakke når du skal ha eksamen. Hver dag! Les høyt på det språket, snakk det høyt med deg selv, tenk på det språket. Ikke bare litt - mye hver dag! Da vil det være enklere for deg å snakke det på eksamensdagen Har du noen å studere sammen med, ha kollokviegruppe på det språket. Men det viktigste er hva du selv gjør.

 

Dette går bra, bare fokuser på det positive og det du kan gjøre. Se på dagens episode som noe du lærte masse av - du fant ut at du må praktisere språket MYE mer før eksamen, og at det kan være lurt å innrømme hvor nervøs du blir i eksamenssituasjonen.

 

Du fikser dette, du hadde bare en dårlig generalprøve

Anonymous poster hash: ccadd...afd

[Anonym bruker]

 

Sa du til ham at du var så nervøs og at det var lenge siden du har snakket på det språket på lenge, da? Hvis du ikke sa det så var det ikke rart han ev. fikk feil inntrykk.

 

Mitt råd er å være mest mulig ærlig om slike ting ifm. eksamen. Det hjelper å si at du er veldig nervøs, da har du innrømmet det, da slipper du å bruke energi på å skjule nervøsiteten.

 

Ellers så råder jeg deg til å være konsekvent frem til eksamen nå - tenk fag på det språket du må snakke når du skal ha eksamen. Hver dag! Les høyt på det språket, snakk det høyt med deg selv, tenk på det språket. Ikke bare litt - mye hver dag! Da vil det være enklere for deg å snakke det på eksamensdagen Har du noen å studere sammen med, ha kollokviegruppe på det språket. Men det viktigste er hva du selv gjør.

 

Dette går bra, bare fokuser på det positive og det du kan gjøre. Se på dagens episode som noe du lærte masse av - du fant ut at du må praktisere språket MYE mer før eksamen, og at det kan være lurt å innrømme hvor nervøs du blir i eksamenssituasjonen.

 

Du fikser dette, du hadde bare en dårlig generalprøve

 

Anonymous poster hash: ccadd...afd

 

Tusen takk, det var fint at du tok deg tid til å roe meg litt ned! Er helt dårlig her jeg sitter. 

 

Eksamen er skriftlig, heldigvis. Jeg skriver veldig greit på språket, så det var bare denne samtalen som stresset meg helt ut. Jeg hadde lyst til å si at jeg var stresset og nervøs, men fikk det ikke til. I tillegg syntes jeg det virket litt malplassert å si noe sånt, dette er et studie på masternivå og jeg skammer meg over å ikke kunne prestere bedre da. Det henger jo sammen med psyken så klart, at jeg er så utrolig livredd for muntlige presentasjoner. 

 

Nei, jeg bare skammer meg så utrolig mye nå. Men siden det er samme foreleser som skal sette karakter på den skriftlige eksamenen jeg skal ha, så må jeg jo bare klare å tenke som så at han kanskje vil bli positivt overrasket da. Det kan jo tross alt ikke bli verre. Kommer til å jobbe dag og natt for å få levert en besvarelse som jeg ikke trenger å skamme meg over i det hele tatt! 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7e44c...c51

[Anonym bruker]

 

Tusen takk, det var fint at du tok deg tid til å roe meg litt ned! Er helt dårlig her jeg sitter. 

 

Eksamen er skriftlig, heldigvis. Jeg skriver veldig greit på språket, så det var bare denne samtalen som stresset meg helt ut. Jeg hadde lyst til å si at jeg var stresset og nervøs, men fikk det ikke til. I tillegg syntes jeg det virket litt malplassert å si noe sånt, dette er et studie på masternivå og jeg skammer meg over å ikke kunne prestere bedre da. Det henger jo sammen med psyken så klart, at jeg er så utrolig livredd for muntlige presentasjoner. 

 

Nei, jeg bare skammer meg så utrolig mye nå. Men siden det er samme foreleser som skal sette karakter på den skriftlige eksamenen jeg skal ha, så må jeg jo bare klare å tenke som så at han kanskje vil bli positivt overrasket da. Det kan jo tross alt ikke bli verre. Kommer til å jobbe dag og natt for å få levert en besvarelse som jeg ikke trenger å skamme meg over i det hele tatt! 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7e44c...c51

 

 

 

Vet du, skam er en av de mest hensiktsløse følelsene vi har - dvs. skamfølelse det ikke er grunn til å ha!

 

Ikke gå inn i det følelsesmessige på dagens prestasjon. Du har ikke snakket språket på lenge. Språk er ferskvare og vi opererer med passivt og aktivt ordforråd både skriftlig og muntlig. Begge deler må praktiseres. Fakta er at du ikke har snakket så mye på språket, da er det helt naturlig at du ikke presterte særlig bra i dag. Fakta. Jada, du kunne ha trent mer på forhånd, men du hadde ikke gjort det, og da ble det slik det ble i dag. Du vet jo selv at det ikke vil ødelegge for den skriftlige delen, så da har du ikke noe å frykte.

 

Prøv å le av deg selv i steden for å skamme deg. Se tilbake på det som bare en episode. En liten time eller to i et helt langt masterstudie - det betyr lite eller ikke noe! Greier du å le av dette, så vil du få mer energi. "Herlighet, sa jeg virkelig det på den måten- hahaha!! Jaja, får bare vise hva jeg kan i det skriftlige, da!"

Og så visualiserer du at sensor for oppgaven din leser oppgaven din, klør seg i hodet av overraskelse over hvor god oppgave "hun surrete" har levert, og at han blir imponert over oppgaven din

 

Kast bort alle bortkastede følelser av skam. Le av deg selv - og bare gjør ditt beste, så går dette bra

 

 

Anonymous poster hash: ccadd...afd

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Tusen takk, det var fint at du tok deg tid til å roe meg litt ned! Er helt dårlig her jeg sitter.

 

Eksamen er skriftlig, heldigvis. Jeg skriver veldig greit på språket, så det var bare denne samtalen som stresset meg helt ut. Jeg hadde lyst til å si at jeg var stresset og nervøs, men fikk det ikke til. I tillegg syntes jeg det virket litt malplassert å si noe sånt, dette er et studie på masternivå og jeg skammer meg over å ikke kunne prestere bedre da. Det henger jo sammen med psyken så klart, at jeg er så utrolig livredd for muntlige presentasjoner.

 

Nei, jeg bare skammer meg så utrolig mye nå. Men siden det er samme foreleser som skal sette karakter på den skriftlige eksamenen jeg skal ha, så må jeg jo bare klare å tenke som så at han kanskje vil bli positivt overrasket da. Det kan jo tross alt ikke bli verre. Kommer til å jobbe dag og natt for å få levert en besvarelse som jeg ikke trenger å skamme meg over i det hele tatt!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7e44c...c51

 

Vet du, skam er en av de mest hensiktsløse følelsene vi har - dvs. skamfølelse det ikke er grunn til å ha!

 

Ikke gå inn i det følelsesmessige på dagens prestasjon. Du har ikke snakket språket på lenge. Språk er ferskvare og vi opererer med passivt og aktivt ordforråd både skriftlig og muntlig. Begge deler må praktiseres. Fakta er at du ikke har snakket så mye på språket, da er det helt naturlig at du ikke presterte særlig bra i dag. Fakta. Jada, du kunne ha trent mer på forhånd, men du hadde ikke gjort det, og da ble det slik det ble i dag. Du vet jo selv at det ikke vil ødelegge for den skriftlige delen, så da har du ikke noe å frykte.

 

Prøv å le av deg selv i steden for å skamme deg. Se tilbake på det som bare en episode. En liten time eller to i et helt langt masterstudie - det betyr lite eller ikke noe! Greier du å le av dette, så vil du få mer energi. "Herlighet, sa jeg virkelig det på den måten- hahaha!! Jaja, får bare vise hva jeg kan i det skriftlige, da!"

Og så visualiserer du at sensor for oppgaven din leser oppgaven din, klør seg i hodet av overraskelse over hvor god oppgave "hun surrete" har levert, og at han blir imponert over oppgaven din

 

Kast bort alle bortkastede følelser av skam. Le av deg selv - og bare gjør ditt beste, så går dette bra

 

 

Anonymous poster hash: ccadd...afd

Tusen takk. Dette var du god på! Jeg skal ha fanen oppe mens jeg skriver besvarelsen nå, og så skal jeg lese det på nytt når følelsen kommer snikende. Du har jo helt rett, og nå må jeg bare vise hva jeg er god for. Takk igjen, setter stor pris på svaret ditt!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7e44c...c51