Nyskilt, hvem tar initiativ til samvær?

[Anonym bruker]

Jeg har hovedomsorgen for barna. Far har flyttet til Oslo (jeg bor i Tromsø), og det her ikke vært noe samvær siste halvåret pga hans liv (det har ikke vært mye samvær før heller). Det er snakk om at han skal ha de i ferier. Pga ulike andre ting er advokater blandet inn, og i brevet jeg ser fra advokaten hans i høst leser jeg at jeg har "hatt god tid på å bestille flybilletter for samvær for høstferien, uten å ha gjort dette" Og da blir jeg litt stuss, er det jeg som skal gjøre sånt? (I tillegg sa han ved meglingsmøte i vår at han nok kom til å "cashe ut alle flybillettene i juli", og så kunne jeg betale inn halvparten i ettertid.) 

Innbilte meg at samværsforelder må planlegge dette (selvsagt i samarbeid med meg). Har ikke hørt noe om jula heller, og jeg lurer på om han venter på mitt initiativ. Det er litt vanskelig for meg å kommunisere med han, pga saken som det ble advokat av, så har han sagt at all kommunikasjon med han må gå gjennom advokaten hans, nekter muntlig kontakt. Det er en litt spesiell situasjon som jeg ikke går inn på her, barna har ikke hatt så mye å gjøre med han i oppveksten ellers, men bare for å ha mitt på det rene, det er samværsforelder som skal ta initiativ til samvær ikkesant, det er ikke jeg som hele tiden skal spørre om det passer, eller meg som skal kjøpe billetter etc?

 

Anonymous poster hash: 064d3...62e

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna? Håper de er store, ellers er det jo tragisk å sende dem over halve landet hver ferie.

 

Jeg vet dessverre ikke svaret på spørsmålet ditt...

 

Anonymous poster hash: 16206...fbc

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna? Håper de er store, ellers er det jo tragisk å sende dem over halve landet hver ferie.

 

Jeg vet dessverre ikke svaret på spørsmålet ditt...

 

Anonymous poster hash: 16206...fbc

Barna er 5, 6, 10 og 14. Ja, den reisingen er vel noe av tvisten også her. Dyrt å reise, og ungene vil helst ikke. Har et barn også med spesielt behov for stabilitet og som alltid bæsjer på seg når hun er hos far, så jeg stresser ikke med å få dem til faren heller, for å si det slik. Han er uinteressert å komme opp hit, (lang og vanskelig historie dette)

 

Anonymous poster hash: 064d3...62e

[Anonym bruker]

Vil tro at samværsforelder skal ta seg av dette ja. Skal du bare bestille billetter, og sette de på flyet da? Og sende en SMS; "Nå er de på vei."?

 

Anonymous poster hash: 300d6...238

[Anonym bruker]

Har du advokat selv? Ville i så fall tatt det opp med han/hun først. Alternativt kan du ringe fvk og høre med de.

Ville så tatt kontakt med advokaten hans og spurt direkte hva som menes med det utsagnet, og gjerne legge til at du kan ikke bare ta en avgjørelse og bestille billetter, dette er noe som må avtales via kommunikasjon dere imellom så det passer for alle parter. Og når far ikke vil snakke med deg så er det vanskelig å gjennomføre. Og så kan du jo si det du skriver her, at far selv tok initiativ til å betale for billetter, og så skulle du betale han tilbake, og at du har ventet på at han skal formidle når han ønsker å ha barna.

 

Bare vær tydelig på å få fram at du ikke holder barna unna han på noe vis, men at det er vanskelig å få gjort noe i praksis når han ikke vil snakke med deg for å avtale noe rundt barna. 

 

Kan advokaten hans kanskje foreslå for han at han kan komme opp til dere, ikke for å møte deg eller bo hos deg, men for å være sammen med barna? Jeg forstår at han ikke har lyst, men det er tross alt for barnas del. Han kan bo et helt annet sted, på hotell eller hos bekjente. Da viser du initiativ til at de skal få møtes, men det er dumt at det er barna som må utsettes for den påkjenningen det er å måtte reise såpass langt, (og i tillegg bo på et ukjent sted for å være sammen med en far som har vært fremmed for de det siste halvåret og somd et virker som ikke har vært der for de i så stor grad i oppveksten). 

 

Det du sier til advokaten kan du også skrive ned i et brev og sende/ be advokaten gi til far (behold en kopi selv). Jeg tenker at det er viktig å kommunisere best mulig, men også dokumentere at du har forsøkt, og at du kommer med forslag til løsninger. Siden han har engasjert en advokat så regner jeg med at det er noe krøll mellom dere, og da er det greit å ikke risikere at han kan finne på noe å bruke mot deg. Jeg er enig med deg i at det må være et samarbeid, men når det nå har gått så langt at han får advokaten til å sende deg en sånn beskjed, så kanskje det ville være best å svelge den kamelen og ta initiativet, spørre hva han tenker om samvær, og når det evt måtte passe for han å tilbringe tid sammne med barna. Foreslå at han kan komme oppover, begrunne med barnas (spesielt det ene) behov for stabilitet, og stresset med å skulle reise så langt for et kort opphold. Avslutte med at dere to ikke trenger å tilbringe noe tid sammen, det er kun for barnas del og for at han skal kunne få et innblikk i barnas verden. Så kan dere kanskje ta opp spørsmålet om å sende barna til han neste gang, f.eks, når de har blitt tryggere og mer vant.  

 

Da har du gjort et utspill, du har tatt initiativet som han tydeligvis har ventet på, og videre kommunikasjon er opp til han. 

Anonymous poster hash: 23185...c79

[Anonym bruker]

Han må jo avtale med deg når det passer og så må han komme og hente ungene. Jeg hadde aldri sendt en 5 og 6 åring uten en voksen på fly hele den veien.

 

Det er heller ikke gitt at du skal betale halvparten av utgiftene. De skal dele etter inntekt.

 

Det er vel heller ikke noe greit å sende så små unger til en person de ikke har sett på over 6 mnd.

Anonymous poster hash: 2ea61...bbe