Samarbeid med barnefar er godt i vasken pga ny kjæreste.

[Anonym bruker]

River meg i stykker dette her.

 

Vi har kjent hverandre i 12 år og har samarbeidet fantastisk i 5 år om vårt felles barn. Vi har alltid vært gode venner, respektert hverandre og hatt et samarbeid som har fungert for alle.

Vi satte opp noen "spilleregler" da vi gikk fra hverandre.

En ny partner skulle vente 1 år med å møte barnet fordi man skulle ha det stabilt før barnet ble involvert.

Man skulle vente med samboerskap og barn, for å gi rolig overgang for barnet.

Vi skulle aldri tillate at noen blandet seg inn i vårt forhold og aldri tillate at vårt samarbeid ble kludret til pga av partner.

En ny partner skulle introduseres for ex før samboerskap.

 

Jeg var den første som møtte en. Jeg lot det gå 1 år før han møtte barnet, jeg ventet 2 år med samboerskap. Og jeg informerte min ex hele veien i henhold til vår avtale.

Da vi ble enige om at vi ønsket å flytte sammen, snakket jeg med ex på forhånd for å spørre hva han synes.

De møttes og fikk et godt forhold til hverandre før vi flyttet inn.

Alt gikk i henhold til våre rammer.

 

Nå har han møtt en. De har vært sammen i 11 uker, møtt hverandre to ganger og skal nå flytte sammen etter jul.

Vårt barn har aldri møtt denne personen, det har heller ikke jeg.

Hun har to barn hun tar inn i forholdet og det skal heller ikke vårt barn forberedes på.

 

Min ex sier at han er ensom og vil ha fremskritt. Han sier han trenger å være egoistisk og gjøre som han vil.

Jeg prøver å kommunisere med ham om dette valget, men det er vanskelig. Hun truet med å gjøre det slutt med ham da han snakket med meg på telefonen, og etter det har jeg ikke fått kontakt med ham. Fordi hun sier han ikke får lov.

 

Vi har alltid kunne snakke sammen, og min samboer har aldri blandet seg inn. Han har respektert vårt samarbeid og vært veldig forståelsesfull. Nå skal vi ikke snakke sammen, fordi den nye damen sier det.

Og vårt barn skal måtte akseptere 3 nye mennesker i huset, uten tilvenning.

 

Og fars holdning er: "Jeg må få lov å være lykkelig. La meg gjøre som jeg vil"

 

Han er dessverre veldig lett å påvirke og lett å "lure". Og nå går vårt samarbeid i vasken fordi han skal sette hennes ønsker først.

 

Jeg blir sinnsyk av tanken på at barnet vårt skal slenges inn i situasjonen uten å få hjelp til å håndtere det.

 

Damen har levd på staten i alle år, har 4 barn med 3 forskjellige menn, det ene barnet er i fosterhjem, hun har aldri møtt meg eller snakket med meg og likevel henger ut meg ut på Facebook.

 

Dette er en mann som jeg alltid har kunne stole på. På de 12 årene jeg har kjent ham, har vi aldri aldri hatt en diskusjon. Vi har samarbeidet og hjulpet hverandre hele veien!

 

Nå står jeg med en ex som viser null respekt for våre avtaler, vårt samarbeid eller vårt barn.

 

Og jeg kan ikke gjøre noe som helst!

Har aldri følt meg så maktesløs.

 

Godt samarbeid er viktig når man har barn, og nå er vi i full krig fordi en ny kjæreste har satt reglene for VÅRT samarbeid med VÅRT barn.

 

Åh ble langt dette her....

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

[Gjest Antarctica]

"Blir du lykkelig av å bli kontrollert," ville jeg ha spurt...

[Anonym bruker]

Da får du time på familievernkontoret for dere begge der dere kan duskutere og du kan henvuse til avtalen dere begge var enige i og du har fulgt.

 

 

Anonymous poster hash: 74260...f3d

[Anonym bruker]

"Han er lett å lure.." Kanskje avtalen er litt strengere enn han ønsket? forøvrig høres det ikke ut som du kommer til å få så mye respekt av stemor, forstår at du er fortvilet! Det er viktig å tenke på barnets beste først, håper dere finner ut av det!

Anonymous poster hash: 759b1...c42

[Anonym bruker]

Dette er ikke noe du kan styre desverre uansett hvilken avtale dere har. Hvordan kan du vite så mye om henne uten å ha møtt henne? De har jo bare vært sammen i 11 uker.

Har du snoket rundt henne? Danner du deg et inntrykk av en person basert på rykter?

 

Anonymous poster hash: fb690...640

[Anonym bruker]

Dette er ikke noe du kan styre desverre uansett hvilken avtale dere har. Hvordan kan du vite så mye om henne uten å ha møtt henne? De har jo bare vært sammen i 11 uker.

Har du snoket rundt henne? Danner du deg et inntrykk av en person basert på rykter?

 

Anonymous poster hash: fb690...640

 

Overhodet ikke.

 

Dette er informasjon jeg har fått av min ex.

Han synes ikke det er noe å reagere på, mens jeg har skrikende alarmklokker i hodet.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

[Anonym bruker]

 

"Han er lett å lure.." Kanskje avtalen er litt strengere enn han ønsket? forøvrig høres det ikke ut som du kommer til å få så mye respekt av stemor, forstår at du er fortvilet! Det er viktig å tenke på barnets beste først, håper dere finner ut av det!

 

Anonymous poster hash: 759b1...c42

 

Takk, ja nemlig!

 

Dette var regler vi satte sammen, han var med på alt og godkjente alt.

Nå mener han at selv om jeg overholdt avtalen, så trenger ikke han å gjøre det samme.

Og han skylder kun på at han er ensom.

 

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

[rytme]

River meg i stykker dette her.

 

Vi har kjent hverandre i 12 år og har samarbeidet fantastisk i 5 år om vårt felles barn. Vi har alltid vært gode venner, respektert hverandre og hatt et samarbeid som har fungert for alle.

Vi satte opp noen "spilleregler" da vi gikk fra hverandre.

En ny partner skulle vente 1 år med å møte barnet fordi man skulle ha det stabilt før barnet ble involvert.

Man skulle vente med samboerskap og barn, for å gi rolig overgang for barnet.

Vi skulle aldri tillate at noen blandet seg inn i vårt forhold og aldri tillate at vårt samarbeid ble kludret til pga av partner.

En ny partner skulle introduseres for ex før samboerskap.

 

Jeg var den første som møtte en. Jeg lot det gå 1 år før han møtte barnet, jeg ventet 2 år med samboerskap. Og jeg informerte min ex hele veien i henhold til vår avtale.

Da vi ble enige om at vi ønsket å flytte sammen, snakket jeg med ex på forhånd for å spørre hva han synes.

De møttes og fikk et godt forhold til hverandre før vi flyttet inn.

Alt gikk i henhold til våre rammer.

 

Nå har han møtt en. De har vært sammen i 11 uker, møtt hverandre to ganger og skal nå flytte sammen etter jul.

Vårt barn har aldri møtt denne personen, det har heller ikke jeg.

Hun har to barn hun tar inn i forholdet og det skal heller ikke vårt barn forberedes på.

 

Min ex sier at han er ensom og vil ha fremskritt. Han sier han trenger å være egoistisk og gjøre som han vil.

Jeg prøver å kommunisere med ham om dette valget, men det er vanskelig. Hun truet med å gjøre det slutt med ham da han snakket med meg på telefonen, og etter det har jeg ikke fått kontakt med ham. Fordi hun sier han ikke får lov.

 

Vi har alltid kunne snakke sammen, og min samboer har aldri blandet seg inn. Han har respektert vårt samarbeid og vært veldig forståelsesfull. Nå skal vi ikke snakke sammen, fordi den nye damen sier det.

Og vårt barn skal måtte akseptere 3 nye mennesker i huset, uten tilvenning.

 

Og fars holdning er: "Jeg må få lov å være lykkelig. La meg gjøre som jeg vil"

 

Han er dessverre veldig lett å påvirke og lett å "lure". Og nå går vårt samarbeid i vasken fordi han skal sette hennes ønsker først.

 

Jeg blir sinnsyk av tanken på at barnet vårt skal slenges inn i situasjonen uten å få hjelp til å håndtere det.

 

Damen har levd på staten i alle år, har 4 barn med 3 forskjellige menn, det ene barnet er i fosterhjem, hun har aldri møtt meg eller snakket med meg og likevel henger ut meg ut på Facebook.

 

Dette er en mann som jeg alltid har kunne stole på. På de 12 årene jeg har kjent ham, har vi aldri aldri hatt en diskusjon. Vi har samarbeidet og hjulpet hverandre hele veien!

 

Nå står jeg med en ex som viser null respekt for våre avtaler, vårt samarbeid eller vårt barn.

 

Og jeg kan ikke gjøre noe som helst!

Har aldri følt meg så maktesløs.

 

Godt samarbeid er viktig når man har barn, og nå er vi i full krig fordi en ny kjæreste har satt reglene for VÅRT samarbeid med VÅRT barn.

 

Åh ble langt dette her....

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

 

Heisann!

 

Jeg er enig med deg i at dette er en uheldig situasjon for barnet å være i. Din mann er nok veldig ensom og sikkert også ganske forelsket. Jeg synes egentlig at den avtalen dere hadde var helt grei, og det syntes nok også han da han var med å lagde den, men nå synes han det er for strengt og det må du forholde deg til, dessverre...

 

Har du prøvd å forhandle med han. Foreslå at dere skal lage nye regler, og spørre han hva han nå synes at barnet kan kreve av ham som far når det gjelder nye forhold, nye barn, nye samboere. Forsøk å ikke ha fokus på akkurat denne damen, og heller ikke ha fokus på deg selv, dine behov for å ha kontroll eller ta opp noen av tingene hun har gjort.....

Kun ha fokus på hva han mener dere kan forvente at barnet skal takle, og hva han mener at barnet bør kunne forvente av han i slike situasjoner...

[Anonym bruker]

Skjønner det er fortvilende, men du får i grunn ikke gjort noe med det.

Avtalen er på ingen måte bindende (og den er kanskje i overkant streng?).

 

Anonymous poster hash: 4960a...bec

[Anonym bruker]

 

 

River meg i stykker dette her.

 

Vi har kjent hverandre i 12 år og har samarbeidet fantastisk i 5 år om vårt felles barn. Vi har alltid vært gode venner, respektert hverandre og hatt et samarbeid som har fungert for alle.

Vi satte opp noen "spilleregler" da vi gikk fra hverandre.

En ny partner skulle vente 1 år med å møte barnet fordi man skulle ha det stabilt før barnet ble involvert.

Man skulle vente med samboerskap og barn, for å gi rolig overgang for barnet.

Vi skulle aldri tillate at noen blandet seg inn i vårt forhold og aldri tillate at vårt samarbeid ble kludret til pga av partner.

En ny partner skulle introduseres for ex før samboerskap.

 

Jeg var den første som møtte en. Jeg lot det gå 1 år før han møtte barnet, jeg ventet 2 år med samboerskap. Og jeg informerte min ex hele veien i henhold til vår avtale.

Da vi ble enige om at vi ønsket å flytte sammen, snakket jeg med ex på forhånd for å spørre hva han synes.

De møttes og fikk et godt forhold til hverandre før vi flyttet inn.

Alt gikk i henhold til våre rammer.

 

Nå har han møtt en. De har vært sammen i 11 uker, møtt hverandre to ganger og skal nå flytte sammen etter jul.

Vårt barn har aldri møtt denne personen, det har heller ikke jeg.

Hun har to barn hun tar inn i forholdet og det skal heller ikke vårt barn forberedes på.

 

Min ex sier at han er ensom og vil ha fremskritt. Han sier han trenger å være egoistisk og gjøre som han vil.

Jeg prøver å kommunisere med ham om dette valget, men det er vanskelig. Hun truet med å gjøre det slutt med ham da han snakket med meg på telefonen, og etter det har jeg ikke fått kontakt med ham. Fordi hun sier han ikke får lov.

 

Vi har alltid kunne snakke sammen, og min samboer har aldri blandet seg inn. Han har respektert vårt samarbeid og vært veldig forståelsesfull. Nå skal vi ikke snakke sammen, fordi den nye damen sier det.

Og vårt barn skal måtte akseptere 3 nye mennesker i huset, uten tilvenning.

 

Og fars holdning er: "Jeg må få lov å være lykkelig. La meg gjøre som jeg vil"

 

Han er dessverre veldig lett å påvirke og lett å "lure". Og nå går vårt samarbeid i vasken fordi han skal sette hennes ønsker først.

 

Jeg blir sinnsyk av tanken på at barnet vårt skal slenges inn i situasjonen uten å få hjelp til å håndtere det.

 

Damen har levd på staten i alle år, har 4 barn med 3 forskjellige menn, det ene barnet er i fosterhjem, hun har aldri møtt meg eller snakket med meg og likevel henger ut meg ut på Facebook.

 

Dette er en mann som jeg alltid har kunne stole på. På de 12 årene jeg har kjent ham, har vi aldri aldri hatt en diskusjon. Vi har samarbeidet og hjulpet hverandre hele veien!

 

Nå står jeg med en ex som viser null respekt for våre avtaler, vårt samarbeid eller vårt barn.

 

Og jeg kan ikke gjøre noe som helst!

Har aldri følt meg så maktesløs.

 

Godt samarbeid er viktig når man har barn, og nå er vi i full krig fordi en ny kjæreste har satt reglene for VÅRT samarbeid med VÅRT barn.

 

Åh ble langt dette her....

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

Heisann!

 

Jeg er enig med deg i at dette er en uheldig situasjon for barnet å være i. Din mann er nok veldig ensom og sikkert også ganske forelsket. Jeg synes egentlig at den avtalen dere hadde var helt grei, og det syntes nok også han da han var med å lagde den, men nå synes han det er for strengt og det må du forholde deg til, dessverre...

 

Har du prøvd å forhandle med han. Foreslå at dere skal lage nye regler, og spørre han hva han nå synes at barnet kan kreve av ham som far når det gjelder nye forhold, nye barn, nye samboere. Forsøk å ikke ha fokus på akkurat denne damen, og heller ikke ha fokus på deg selv, dine behov for å ha kontroll eller ta opp noen av tingene hun har gjort.....

Kun ha fokus på hva han mener dere kan forvente at barnet skal takle, og hva han mener at barnet bør kunne forvente av han i slike situasjoner...

 

Har prøvd med alt jeg har å forhandle.

Han sier bare at jeg ikke skal blande meg i hans lykke. Men hvorfor var det da så viktig at jeg forhold meg til alle reglene? Jeg har fulgt reglene i 5 år. Og det har fungert for alle involvert.

 

Nå sier han rett ut at han vil gjøre som han vil og så skal jeg tilpasse meg det.

Utrolig fortvilende når jeg har arbeidet så hardt for samarbeid på alle kanter i flere år.

 

Ja han er nok veldig ensom. Men sakens kjerne er likevel at han har kjent henne i 11 uker og møtt henne 2 ganger. Han kjenner verken henne eller hennes barn, og han lar ensomheten ta over for fornuft.

Og det er vårt barn som vil lide under det.

 

Jeg har behov for å vite hvem hun er, møte henne og prøve å få til et samarbeid for alle involverte, før barnet mitt blir kastet inn i det. Men det får jeg ikke lov til, av den nye damen. Jeg blir rasende over at han tillater at hun setter rammene for oss. Hun skal da ikke ha noen kontroll her?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

[Todii]

Jeg får helt vondt i magen på ditt barns vegne. Jeg opplevde noe av det samme da min far fant seg ny kone. Jeg var riktignok 16 år, men det var søren så vondt fordiom. Hun truet også med å gjøre det slutt om ikke han tok henne med på julaften, da hadde jeg aldri møtt henne før. Hun har vært en heks siden og forholdet til meg og min far er veldig ødelagt. Man kan si hva man vil om stemoren, men det er faktisk far sitt ansvar å støtte og beskytte sine barn. Min stemor skulle ønske jeg aldri var født og min far lar henne holde på.

Jeg vil anbefale deg å bestille time på fvk fort som fy. I vårt tilfelle hjalp det ikke, men kanskje det hjelper for dere.

[Iiiiik]

Du skriver at han er lett å lede, han har nok latt seg lede av deg også. Det at avtalen deres nå kastes over bord med det samme han får andre innspill, viser at den eksisterende avtalen var mer din enn hans. Klart det er både provoserende og fortvilende, men du har nokså lite handlingsrom her. Så sant ikke barna lider betydelig overlast, har du til syvende og sist ingen innvirkning på hva far bestemmer i sitt hjem.

[Anonym bruker]

Jeg får helt vondt i magen på ditt barns vegne. Jeg opplevde noe av det samme da min far fant seg ny kone. Jeg var riktignok 16 år, men det var søren så vondt fordiom. Hun truet også med å gjøre det slutt om ikke han tok henne med på julaften, da hadde jeg aldri møtt henne før. Hun har vært en heks siden og forholdet til meg og min far er veldig ødelagt. Man kan si hva man vil om stemoren, men det er faktisk far sitt ansvar å støtte og beskytte sine barn. Min stemor skulle ønske jeg aldri var født og min far lar henne holde på.

Jeg vil anbefale deg å bestille time på fvk fort som fy. I vårt tilfelle hjalp det ikke, men kanskje det hjelper for dere.

 

Takk!

Det er nettopp det som gjør meg nervøs. At han lar henne styre og ikke sier imot. At barnet sine behov overkjøres av egoistiske årsaker. Jeg har ikke klart å spise i dag, jeg har så vondt i magen. Hater denne situasjonen!

 

Veldig leit å høre hvordan det gikk med deg. Det er virkelig fryktelig når barns behov blir tilsidesatt på den måten!

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

[Anonym bruker]

Du skriver at han er lett å lede, han har nok latt seg lede av deg også. Det at avtalen deres nå kastes over bord med det samme han får andre innspill, viser at den eksisterende avtalen var mer din enn hans. Klart det er både provoserende og fortvilende, men du har nokså lite handlingsrom her. Så sant ikke barna lider betydelig overlast, har du til syvende og sist ingen innvirkning på hva far bestemmer i sitt hjem.

 

 

Avtalen var hans ide. Og da han møtte henne for 11 uker siden tok han opp avtalen igjen, og vi var enige om at våre rammer fortsatt var gjeldende. Han var helt enig og viste full respekt for alle avtaler som var laget.

 

Nå er han blind for det. For en avtale han foreslo og vi satte opp sammen.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har prøvd å lure ham med på noe, villede ham eller styre ham på noe nivå.

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

[Iiiiik]

 

Du skriver at han er lett å lede, han har nok latt seg lede av deg også. Det at avtalen deres nå kastes over bord med det samme han får andre innspill, viser at den eksisterende avtalen var mer din enn hans. Klart det er både provoserende og fortvilende, men du har nokså lite handlingsrom her. Så sant ikke barna lider betydelig overlast, har du til syvende og sist ingen innvirkning på hva far bestemmer i sitt hjem.

 

 

Avtalen var hans ide. Og da han møtte henne for 11 uker siden tok han opp avtalen igjen, og vi var enige om at våre rammer fortsatt var gjeldende. Han var helt enig og viste full respekt for alle avtaler som var laget.

 

Nå er han blind for det. For en avtale han foreslo og vi satte opp sammen.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har prøvd å lure ham med på noe, villede ham eller styre ham på noe nivå.

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

 

Nei, det tror jeg heller ikke at du har. Prøvd å lure ham altså, men forelskelse er som regel sterkere enn fornuft og det som virket klokt da det ikke var aktuelt for ham, har altså smuldret bort. Jeg tror jeg heller ville brukt kreftene mine på å forberede eget barn enn på å skulle påvirke ham, han er nok ikke der akkurat nå.

[Anonym bruker]

Det er da vel virkelig ingen som flytter sammen med en dame med to barn etter 2 møter?? 

Anonymous poster hash: f1fd7...167

[Anonym bruker]

 

 

 

Du skriver at han er lett å lede, han har nok latt seg lede av deg også. Det at avtalen deres nå kastes over bord med det samme han får andre innspill, viser at den eksisterende avtalen var mer din enn hans. Klart det er både provoserende og fortvilende, men du har nokså lite handlingsrom her. Så sant ikke barna lider betydelig overlast, har du til syvende og sist ingen innvirkning på hva far bestemmer i sitt hjem.

 

Avtalen var hans ide. Og da han møtte henne for 11 uker siden tok han opp avtalen igjen, og vi var enige om at våre rammer fortsatt var gjeldende. Han var helt enig og viste full respekt for alle avtaler som var laget.

 

Nå er han blind for det. For en avtale han foreslo og vi satte opp sammen.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har prøvd å lure ham med på noe, villede ham eller styre ham på noe nivå.

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

Nei, det tror jeg heller ikke at du har. Prøvd å lure ham altså, men forelskelse er som regel sterkere enn fornuft og det som virket klokt da det ikke var aktuelt for ham, har altså smuldret bort. Jeg tror jeg heller ville brukt kreftene mine på å forberede eget barn enn på å skulle påvirke ham, han er nok ikke der akkurat nå.

 

Ja det er jo det eneste jeg kan gjøre.

Føler meg så maktesløs!

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

[Anonym bruker]

 

Det er da vel virkelig ingen som flytter sammen med en dame med to barn etter 2 møter??

 

Anonymous poster hash: f1fd7...167

 

Nemlig! Jeg forstår ingenting av dette her!

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

[Iiiiik]

 

Det er da vel virkelig ingen som flytter sammen med en dame med to barn etter 2 møter?? 

 

Anonymous poster hash: f1fd7...167

 

Joda, det er det. De kan jo ha hatt veldig mye annen kontakt, via tlf, Facetime, chat osv. Synes jeg hører om mange som mener de kjenner et annet menneske veldig veldig godt fordi de har hatt kontakt via cyberspace.

[Anonym bruker]

Han virker jo helt på trynet?? Har du virkelig hatt et godt forhold og sammarbeid med en så blåst fyr?? 

 

Når det er sagt er avtalen dere imellom også på trynet. Kanskje greie kjøreregler rett etter et brudd, men det er forskjell på tiden rett etter et brudd, og fem år frem i tid. 

Anonymous poster hash: f1fd7...167

[Anonym bruker]

 

 

Det er da vel virkelig ingen som flytter sammen med en dame med to barn etter 2 møter?? 

 

Anonymous poster hash: f1fd7...167

 

Joda, det er det. De kan jo ha hatt veldig mye annen kontakt, via tlf, Facetime, chat osv. Synes jeg hører om mange som mener de kjenner et annet menneske veldig veldig godt fordi de har hatt kontakt via cyberspace.

 

Huff....

 

Anonymous poster hash: f1fd7...167

[Anonym bruker]

 

Han virker jo helt på trynet?? Har du virkelig hatt et godt forhold og sammarbeid med en så blåst fyr??

 

Når det er sagt er avtalen dere imellom også på trynet. Kanskje greie kjøreregler rett etter et brudd, men det er forskjell på tiden rett etter et brudd, og fem år frem i tid.

 

Anonymous poster hash: f1fd7...167

 

Vi har hatt et fantastisk vennskapsforhold, ja. Nå har han endret seg over natten.

 

Du må gjerne synes at avtalen er håpløs, men det fungerte for oss. Nå er det plutselig ikke så viktig lenger.

 

Jeg mener at kjøreregler når man går inn i nye forhold med barn involvert er sunt, uansett hvor lang tid det er gått siden bruddet. Barna skal ikke møte nye stemødre og stefedre gjentatte ganger gjennom livet. Derfor sikrer man det litt ved kjørereglene. Det kan fortsatt gå galt, men man er ofte mer stabil etter 1 år enn 11 uker.

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna da?

Anonymous poster hash: f1fd7...167

[Anonym bruker]

Du skriver at han er lett å lede, han har nok latt seg lede av deg også. Det at avtalen deres nå kastes over bord med det samme han får andre innspill, viser at den eksisterende avtalen var mer din enn hans. Klart det er både provoserende og fortvilende, men du har nokså lite handlingsrom her. Så sant ikke barna lider betydelig overlast, har du til syvende og sist ingen innvirkning på hva far bestemmer i sitt hjem.

Nei, det viser heller at han er blind av forelskelse og er egoistisk, det gamle barnet hans betyr ingenting lenger

 

Anonymous poster hash: c9d3e...6bc

[Anonym bruker]

 

Hvor gamle er barna da?

 

Anonymous poster hash: f1fd7...167

 

Vårt barn er 5 år.

 

Hennes barn er 4 og 7. Hun bor i Sverige og flytter alene først mens hun lar barns bli i Sverige frem til sommeren.

Hun flytter direkte fra sine barn for å bo i et annet land med en mann hun har møtt 2 ganger.

 

Den ellers fornuftige barnefar har mistet helt grepet om virkeligheten.

Er så forvirret!

 

 

Anonymous poster hash: b6655...e0b