Er helt fortvilt. Mine,dine barn

[Anonym bruker]

Vi levde tilsynelatende lykkelig, mine to små sammen med min samboer og hans to barn.

Nå er alt snudd på hodet og jeg er forferdelig fortvilet, hjemmefra jobb, i krampegråt i hele dag.

Det har seg sånn at min samboers barn plutselig ikke ønsker meg og mine barn i livet deres lenger. Han eldste gutten er i tenårene er her sånn hipps om happs da han har alle sine venner der han bor med sin mor, han ønsker derfor ikke å være så mye hos far pga dårlige bussforbindelser, på tross av at vi har tilbudt oss å kjøre/hente.

 

Jenta til samboer ønsker plutselig ikke å være her lenger heller. Vi sammen hadde et godt forhold, men det er nå snudd uvisst av hvilken grunn. Uten at jeg skal påstå det tror jeg at barnas mor har en fing med i spillet her.

Hun ønsker ikke far til barna noe godt i livet, jeg funderer på om hun har satt barna opp mot far, jeg klarer ikke å tenke annet enn det. Jeg har møtt henne én gang, men hun vil ikke ha noe med meg å gjøre.

 

Nå har jeg kommet frem til at jeg med mine barn flytter, det er samboers hus. Og jeg er super fortvilet. Jeg elsker samboer over alt, mn hvordan skal vi kunne holde sammen hver for oss, per i dag klarer ikke jeg å forestille meg det, hans barn ønsker jo ikke å ha oss i livet lenger. Jeg trodde vi var en harmonisk glad "familie" men så feil kunne jeg ta. Jeg tror jeg trenger seriøst hjelp, dette er for mye for meg. Ufarlig trist og lei meg.

 

Anonymous poster hash: 997e3...b4d

[Anonym bruker]

Hva sier far da?

 

Du kan vel ikke bare bestemme deg for å flytte uten at dette er snakket skikkelig om.

 

Han må ta et familieråd med sine ti barn, de må snakke skikkelig sammen. Han kan bestille time f.eks gjennom helsestasjon for ungdom og få en time med en rådgiver der så kan han og begge barna snakke sammen med en utenforstående tredjepart tilstede. Barna hans er såpass store at de må presses litt, de må sette ord på hva de mener, hvorfor de mener pappaen skal gjøre det slutt med sin samboer, hva som plager dem. De skal ikke settes til veggs på en ubehagelig måte, men de skal snakke og forklare hva som er leit/vanskelig ved å være sammen med deg.

 

Først etter en slik samtale skal far ta avgjørelsen om hva som skjer videre, må han velge mellom deg og barna sine velger han selvfølgelig barna sine. Men er dette bare oppgulp fra en bitter eks som prøver sette barna opp mot deg/dere så klarer han og barna med hjelp å jobbe se gjennom det, uten å kvitte seg med deg.

 

Dette må mannen din ta tak i, du kan ikke bare rømme fra problemene. Hva i alle dager lærer dere barna deres ved å takle problemene på den måten? Barna hans skal tas på alvor, og det gjør han ved å få de skikkelig i samtale, komme til bunns i hva problemet er og om det kan løses på noe vis. La han ta dette med sine barn og se hva de kommer frem til, så kan du og mannen ta en avgjørelse sammen om hva som er best å gjøre.

Anonymous poster hash: 5b967...1fc

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig i at du skal flytte ut pga dette. At barna til din samboer har skiftet så totalt må være mulig å finne utav. Hva sier din samboer? Gutten har jo en grunn som er mer eller mindre god, men jenta har jo utfra ditt utsagn snudd helt om ut av det blå. Da må dere sette dere ned og diskutere dette, og hvis hun ikke ønsker det så bør samboeren din ta det med sin eks. Hvis eksen hans ikke ønsker han noe godt så er det ingen logikk i at hun kommer til å oppfordre barna til å være hos far selvom dere flytter ut, og da ender det med at mannen blir dobbelt straffet. Han blir straffet av en hevngjerring eks, og han blir straffet fordi nåværende samboer tar en "enkel" løsning og forlater han. Du må iallefall gjøre alle de grep som er mulig før du tar et valg om å flytte ut. 

Å leve i et mine, dine barn familie er krevende, men det igjen betyr at de voksne må jobbe mye for å få det til å fungere, og ikke minst så må de fortsette å stå på å bygge gode relasjoner til alle barna uansett hvor mange ganger de blir avvist. 

Anonymous poster hash: 8666b...759

[Anonym bruker]

Det høres jo ut som om dette er ganske store barn. Tror du ikke bare det dreier seg om at de er lei av å være kasteballer mellom to hjem? Har de sakt rett ut at deter du og dine barn som er problemet og mener de det i tilfellet?

Anonymous poster hash: 4dca4...ff5

[Anonym bruker]

Pust med magen. Dette går fint. Tenåringer er en utfordring. Selvsagt skal du ikke flytte. Hva med deres små? De skal jo ikke lide. Dette må dere bare nøste opp i. At tenåringen ikke vil være så ofte hos dere er nok bare en overgang. Venner er viktig i den fasen. 

Be om hjelp, så går det nok bra.

Anonymous poster hash: 98891...d1c

[Anonym bruker]

 

Hva sier far da?

 

Du kan vel ikke bare bestemme deg for å flytte uten at dette er snakket skikkelig om.

 

Han må ta et familieråd med sine ti barn, de må snakke skikkelig sammen. Han kan bestille time f.eks gjennom helsestasjon for ungdom og få en time med en rådgiver der så kan han og begge barna snakke sammen med en utenforstående tredjepart tilstede. Barna hans er såpass store at de må presses litt, de må sette ord på hva de mener, hvorfor de mener pappaen skal gjøre det slutt med sin samboer, hva som plager dem. De skal ikke settes til veggs på en ubehagelig måte, men de skal snakke og forklare hva som er leit/vanskelig ved å være sammen med deg.

 

Først etter en slik samtale skal far ta avgjørelsen om hva som skjer videre, må han velge mellom deg og barna sine velger han selvfølgelig barna sine. Men er dette bare oppgulp fra en bitter eks som prøver sette barna opp mot deg/dere så klarer han og barna med hjelp å jobbe se gjennom det, uten å kvitte seg med deg.

 

Dette må mannen din ta tak i, du kan ikke bare rømme fra problemene. Hva i alle dager lærer dere barna deres ved å takle problemene på den måten? Barna hans skal tas på alvor, og det gjør han ved å få de skikkelig i samtale, komme til bunns i hva problemet er og om det kan løses på noe vis. La han ta dette med sine barn og se hva de kommer frem til, så kan du og mannen ta en avgjørelse sammen om hva som er best å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 5b967...1fc

Ehh, så klart er det ikke en selvfølge at mannen velger barna sine før samboeren.

Vi hadde samme problemet når jeg ble sammen med min mann. Hans barn 8 og 11 år likte ikke meg, noe som var veldig gjensidig fra min side. Mannen fikk et valg av meg, meg eller barna. Han valgt meg og vi er nå gift med felles barn. Vi er lykkelig sammen uten hans barn. Ingen av oss savner barna da de var ganske så umulige. Så ting kan gå begge veier, en mann kan faktisk velge sin store kjærlighet før barna.

 

Hi, snakk med mannen din å finne ut hvorfor barna plutselig har snudd. Snakk med barn og finn ut om dette kommer fra hans eks. Ting ordner seg nok. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 359ed...dd7

[Mandala]

 

 

Hva sier far da?

 

Du kan vel ikke bare bestemme deg for å flytte uten at dette er snakket skikkelig om.

 

Han må ta et familieråd med sine ti barn, de må snakke skikkelig sammen. Han kan bestille time f.eks gjennom helsestasjon for ungdom og få en time med en rådgiver der så kan han og begge barna snakke sammen med en utenforstående tredjepart tilstede. Barna hans er såpass store at de må presses litt, de må sette ord på hva de mener, hvorfor de mener pappaen skal gjøre det slutt med sin samboer, hva som plager dem. De skal ikke settes til veggs på en ubehagelig måte, men de skal snakke og forklare hva som er leit/vanskelig ved å være sammen med deg.

 

Først etter en slik samtale skal far ta avgjørelsen om hva som skjer videre, må han velge mellom deg og barna sine velger han selvfølgelig barna sine. Men er dette bare oppgulp fra en bitter eks som prøver sette barna opp mot deg/dere så klarer han og barna med hjelp å jobbe se gjennom det, uten å kvitte seg med deg.

 

Dette må mannen din ta tak i, du kan ikke bare rømme fra problemene. Hva i alle dager lærer dere barna deres ved å takle problemene på den måten? Barna hans skal tas på alvor, og det gjør han ved å få de skikkelig i samtale, komme til bunns i hva problemet er og om det kan løses på noe vis. La han ta dette med sine barn og se hva de kommer frem til, så kan du og mannen ta en avgjørelse sammen om hva som er best å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 5b967...1fc

Ehh, så klart er det ikke en selvfølge at mannen velger barna sine før samboeren.

Vi hadde samme problemet når jeg ble sammen med min mann. Hans barn 8 og 11 år likte ikke meg, noe som var veldig gjensidig fra min side. Mannen fikk et valg av meg, meg eller barna. Han valgt meg og vi er nå gift med felles barn. Vi er lykkelig sammen uten hans barn. Ingen av oss savner barna da de var ganske så umulige. Så ting kan gå begge veier, en mann kan faktisk velge sin store kjærlighet før barna.

 

Hi, snakk med mannen din å finne ut hvorfor barna plutselig har snudd. Snakk med barn og finn ut om dette kommer fra hans eks. Ting ordner seg nok. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 359ed...dd7

En mann kan det ja, men ikke en bra mann. Og jeg håper de aller færreste vil ha en slik mann. Endret 8. desember 2015 av Mandala

[Anonym bruker]

 

 

Hva sier far da?

 

Du kan vel ikke bare bestemme deg for å flytte uten at dette er snakket skikkelig om.

 

Han må ta et familieråd med sine ti barn, de må snakke skikkelig sammen. Han kan bestille time f.eks gjennom helsestasjon for ungdom og få en time med en rådgiver der så kan han og begge barna snakke sammen med en utenforstående tredjepart tilstede. Barna hans er såpass store at de må presses litt, de må sette ord på hva de mener, hvorfor de mener pappaen skal gjøre det slutt med sin samboer, hva som plager dem. De skal ikke settes til veggs på en ubehagelig måte, men de skal snakke og forklare hva som er leit/vanskelig ved å være sammen med deg.

 

Først etter en slik samtale skal far ta avgjørelsen om hva som skjer videre, må han velge mellom deg og barna sine velger han selvfølgelig barna sine. Men er dette bare oppgulp fra en bitter eks som prøver sette barna opp mot deg/dere så klarer han og barna med hjelp å jobbe se gjennom det, uten å kvitte seg med deg.

 

Dette må mannen din ta tak i, du kan ikke bare rømme fra problemene. Hva i alle dager lærer dere barna deres ved å takle problemene på den måten? Barna hans skal tas på alvor, og det gjør han ved å få de skikkelig i samtale, komme til bunns i hva problemet er og om det kan løses på noe vis. La han ta dette med sine barn og se hva de kommer frem til, så kan du og mannen ta en avgjørelse sammen om hva som er best å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 5b967...1fc

Ehh, så klart er det ikke en selvfølge at mannen velger barna sine før samboeren.

Vi hadde samme problemet når jeg ble sammen med min mann. Hans barn 8 og 11 år likte ikke meg, noe som var veldig gjensidig fra min side. Mannen fikk et valg av meg, meg eller barna. Han valgt meg og vi er nå gift med felles barn. Vi er lykkelig sammen uten hans barn. Ingen av oss savner barna da de var ganske så umulige. Så ting kan gå begge veier, en mann kan faktisk velge sin store kjærlighet før barna.

 

Hi, snakk med mannen din å finne ut hvorfor barna plutselig har snudd. Snakk med barn og finn ut om dette kommer fra hans eks. Ting ordner seg nok. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 359ed...dd7

En mann kan det ja, men ikke en bra mann. Og jeg håper de aller færreste vil ha en slik mann.

 

Ingen tvil om at dd7 er et troll.

 

Anonymous poster hash: ac48e...347

[Førstemann]

 

Hva sier far da?

 

Du kan vel ikke bare bestemme deg for å flytte uten at dette er snakket skikkelig om.

 

Han må ta et familieråd med sine ti barn, de må snakke skikkelig sammen. Han kan bestille time f.eks gjennom helsestasjon for ungdom og få en time med en rådgiver der så kan han og begge barna snakke sammen med en utenforstående tredjepart tilstede. Barna hans er såpass store at de må presses litt, de må sette ord på hva de mener, hvorfor de mener pappaen skal gjøre det slutt med sin samboer, hva som plager dem. De skal ikke settes til veggs på en ubehagelig måte, men de skal snakke og forklare hva som er leit/vanskelig ved å være sammen med deg.

 

Først etter en slik samtale skal far ta avgjørelsen om hva som skjer videre, må han velge mellom deg og barna sine velger han selvfølgelig barna sine. Men er dette bare oppgulp fra en bitter eks som prøver sette barna opp mot deg/dere så klarer han og barna med hjelp å jobbe se gjennom det, uten å kvitte seg med deg.

 

Dette må mannen din ta tak i, du kan ikke bare rømme fra problemene. Hva i alle dager lærer dere barna deres ved å takle problemene på den måten? Barna hans skal tas på alvor, og det gjør han ved å få de skikkelig i samtale, komme til bunns i hva problemet er og om det kan løses på noe vis. La han ta dette med sine barn og se hva de kommer frem til, så kan du og mannen ta en avgjørelse sammen om hva som er best å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 5b967...1fc

Ehh, så klart er det ikke en selvfølge at mannen velger barna sine før samboeren.

Vi hadde samme problemet når jeg ble sammen med min mann. Hans barn 8 og 11 år likte ikke meg, noe som var veldig gjensidig fra min side. Mannen fikk et valg av meg, meg eller barna. Han valgt meg og vi er nå gift med felles barn. Vi er lykkelig sammen uten hans barn. Ingen av oss savner barna da de var ganske så umulige. Så ting kan gå begge veier, en mann kan faktisk velge sin store kjærlighet før barna.

 

Hi, snakk med mannen din å finne ut hvorfor barna plutselig har snudd. Snakk med barn og finn ut om dette kommer fra hans eks. Ting ordner seg nok. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 359ed...dd7

 

Hjelpe meg, har ikke ord! Bortsett fra at dere helt sikkert fortjener hverandre!

[Anonym bruker]

Takk for fine innspill. Mtp situasjonen klarer jeg ikke å tenke klart. Må fordøye det litt. Det er uaktuelt at jeg og mine barn skal være en hindring for at samboers barn ikke vil til oss, da flytter vi selvsagt. Jeg vil at mine barn skal være ønsket og, hvilket de ikke er.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 997e3...b4d

[sug lut]

 

Hva sier far da?

 

Du kan vel ikke bare bestemme deg for å flytte uten at dette er snakket skikkelig om.

 

Han må ta et familieråd med sine ti barn, de må snakke skikkelig sammen. Han kan bestille time f.eks gjennom helsestasjon for ungdom og få en time med en rådgiver der så kan han og begge barna snakke sammen med en utenforstående tredjepart tilstede. Barna hans er såpass store at de må presses litt, de må sette ord på hva de mener, hvorfor de mener pappaen skal gjøre det slutt med sin samboer, hva som plager dem. De skal ikke settes til veggs på en ubehagelig måte, men de skal snakke og forklare hva som er leit/vanskelig ved å være sammen med deg.

 

Først etter en slik samtale skal far ta avgjørelsen om hva som skjer videre, må han velge mellom deg og barna sine velger han selvfølgelig barna sine. Men er dette bare oppgulp fra en bitter eks som prøver sette barna opp mot deg/dere så klarer han og barna med hjelp å jobbe se gjennom det, uten å kvitte seg med deg.

 

Dette må mannen din ta tak i, du kan ikke bare rømme fra problemene. Hva i alle dager lærer dere barna deres ved å takle problemene på den måten? Barna hans skal tas på alvor, og det gjør han ved å få de skikkelig i samtale, komme til bunns i hva problemet er og om det kan løses på noe vis. La han ta dette med sine barn og se hva de kommer frem til, så kan du og mannen ta en avgjørelse sammen om hva som er best å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 5b967...1fc

Ehh, så klart er det ikke en selvfølge at mannen velger barna sine før samboeren.

Vi hadde samme problemet når jeg ble sammen med min mann. Hans barn 8 og 11 år likte ikke meg, noe som var veldig gjensidig fra min side. Mannen fikk et valg av meg, meg eller barna. Han valgt meg og vi er nå gift med felles barn. Vi er lykkelig sammen uten hans barn. Ingen av oss savner barna da de var ganske så umulige. Så ting kan gå begge veier, en mann kan faktisk velge sin store kjærlighet før barna.

 

Hi, snakk med mannen din å finne ut hvorfor barna plutselig har snudd. Snakk med barn og finn ut om dette kommer fra hans eks. Ting ordner seg nok. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 359ed...dd7

 

Nå er du tydeligvis gift med en hestkuk, da. Det er det ikke sikkert HI er.

[valnøtta]

 

Hva sier far da?

 

Du kan vel ikke bare bestemme deg for å flytte uten at dette er snakket skikkelig om.

 

Han må ta et familieråd med sine ti barn, de må snakke skikkelig sammen. Han kan bestille time f.eks gjennom helsestasjon for ungdom og få en time med en rådgiver der så kan han og begge barna snakke sammen med en utenforstående tredjepart tilstede. Barna hans er såpass store at de må presses litt, de må sette ord på hva de mener, hvorfor de mener pappaen skal gjøre det slutt med sin samboer, hva som plager dem. De skal ikke settes til veggs på en ubehagelig måte, men de skal snakke og forklare hva som er leit/vanskelig ved å være sammen med deg.

 

Først etter en slik samtale skal far ta avgjørelsen om hva som skjer videre, må han velge mellom deg og barna sine velger han selvfølgelig barna sine. Men er dette bare oppgulp fra en bitter eks som prøver sette barna opp mot deg/dere så klarer han og barna med hjelp å jobbe se gjennom det, uten å kvitte seg med deg.

 

Dette må mannen din ta tak i, du kan ikke bare rømme fra problemene. Hva i alle dager lærer dere barna deres ved å takle problemene på den måten? Barna hans skal tas på alvor, og det gjør han ved å få de skikkelig i samtale, komme til bunns i hva problemet er og om det kan løses på noe vis. La han ta dette med sine barn og se hva de kommer frem til, så kan du og mannen ta en avgjørelse sammen om hva som er best å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 5b967...1fc

Ehh, så klart er det ikke en selvfølge at mannen velger barna sine før samboeren.

Vi hadde samme problemet når jeg ble sammen med min mann. Hans barn 8 og 11 år likte ikke meg, noe som var veldig gjensidig fra min side. Mannen fikk et valg av meg, meg eller barna. Han valgt meg og vi er nå gift med felles barn. Vi er lykkelig sammen uten hans barn. Ingen av oss savner barna da de var ganske så umulige. Så ting kan gå begge veier, en mann kan faktisk velge sin store kjærlighet før barna.

 

Hi, snakk med mannen din å finne ut hvorfor barna plutselig har snudd. Snakk med barn og finn ut om dette kommer fra hans eks. Ting ordner seg nok. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 359ed...dd7

 

Du og mannen din gjør meg kvalm. Dere er noen stakkars små mennesker som virkelig fortjener hverandre

[Mamma igjen? 79]

Hei. Jeg lever også i mine og dine barn forhold. Det raste og stormet som verst i starten av alt. Sjalusi fra ekser, og til dels fra meg også. Det er skikkelig vanskelig for alle parter og plutselig ska dele på oppmerksomhet etc.  Til syvende og sist er det 1 ting som gjelder. Det er deg og din mann/kjærest. Jeg kan love deg at vi har vært igjennom den største berg og dalbanen ett forhold kan ha. Den kjærringa av ei mor til ungan , gjorde alt for å stikke kjæppa i julan. Ho klarte det på et vis, æ flytta ut og inn i perioda for æ trengte pusterom. Blei søkklei hele kjærringa og alle påfunn og drit ho gjorde. Satt ungan opp mot oss; ødela faren sine samværsdaga. Men men. Gjort e gjort. Det e ca. 10  år sia, og vi e gift no Fordi det til syvende og sist handle om MÆ og HAN. Ungan blir voksen og flytte ut en dag. Skal dem virkelig stå i veien for dåkker fremtid. Nei, æ syns ikke det. Men la dem flytte til mora. Og leve 50/50 e ett helvette for ungan. Dem vil bare ikke si det for å ikke såre. 

Æ sa til mine barn i sommer at dem fikk bestemme kor dem ville bo, for æ syns ikke lenger dem sku dra ei uka frem og tilbake. Det blir for mye styr med skole etc  Det går over etter en periode. Dem valgte hver sin foreldre, så den ene ser æ bare anna hver helg. Det går bra. æ e såpass voksen at æ må takle det. Ungan e storfornøyd og har fått mer ro i livet. Dem e ikke nåkka vi eie. La dem bli hørt. La dem bestemme. Ka som angår mora demmes, vel,..drit i det.  Det e dåkker det handle om Hurra for kjærligheten <3

Og hvis du lar ungan bestemme det her.. At du flytte pga dem... Vel, da har du lagd verdens krapyl, for da ser dem at dem e sjefa over alle sjefa. Lær dem livets vei... Vi må tilpasse oss hverandre i samfunnet. Det gjeld for barn også. Fantastisk læring for dem til dem blir voksen og ska finne kjærligheten . 

Dem e ikke dum heller...dem har alle verdens sansa.. HVis mora demmes har nåkka innvirkning her, så e dem ikke så dum at dem ikke skjønne. Men dem vil uansett forsvare ho...det e jo mora. Men....det betyr ikke at ho vinn nåkka på det. men prat med mann din du..Han vil nok ha dæ. 

Endret 8. desember 2015 av Mamma igjen? 79

[Anonym bruker]

 

 

Hva sier far da?

 

Du kan vel ikke bare bestemme deg for å flytte uten at dette er snakket skikkelig om.

 

Han må ta et familieråd med sine ti barn, de må snakke skikkelig sammen. Han kan bestille time f.eks gjennom helsestasjon for ungdom og få en time med en rådgiver der så kan han og begge barna snakke sammen med en utenforstående tredjepart tilstede. Barna hans er såpass store at de må presses litt, de må sette ord på hva de mener, hvorfor de mener pappaen skal gjøre det slutt med sin samboer, hva som plager dem. De skal ikke settes til veggs på en ubehagelig måte, men de skal snakke og forklare hva som er leit/vanskelig ved å være sammen med deg.

 

Først etter en slik samtale skal far ta avgjørelsen om hva som skjer videre, må han velge mellom deg og barna sine velger han selvfølgelig barna sine. Men er dette bare oppgulp fra en bitter eks som prøver sette barna opp mot deg/dere så klarer han og barna med hjelp å jobbe se gjennom det, uten å kvitte seg med deg.

 

Dette må mannen din ta tak i, du kan ikke bare rømme fra problemene. Hva i alle dager lærer dere barna deres ved å takle problemene på den måten? Barna hans skal tas på alvor, og det gjør han ved å få de skikkelig i samtale, komme til bunns i hva problemet er og om det kan løses på noe vis. La han ta dette med sine barn og se hva de kommer frem til, så kan du og mannen ta en avgjørelse sammen om hva som er best å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 5b967...1fc

Ehh, så klart er det ikke en selvfølge at mannen velger barna sine før samboeren.

Vi hadde samme problemet når jeg ble sammen med min mann. Hans barn 8 og 11 år likte ikke meg, noe som var veldig gjensidig fra min side. Mannen fikk et valg av meg, meg eller barna. Han valgt meg og vi er nå gift med felles barn. Vi er lykkelig sammen uten hans barn. Ingen av oss savner barna da de var ganske så umulige. Så ting kan gå begge veier, en mann kan faktisk velge sin store kjærlighet før barna.

 

Hi, snakk med mannen din å finne ut hvorfor barna plutselig har snudd. Snakk med barn og finn ut om dette kommer fra hans eks. Ting ordner seg nok. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 359ed...dd7

Jeg håper faktisk mannen din finner ny dame og gjør det samme med deres felles barn. Hva ville du sagt da? Om far bare hadde kuttet ut barna deres?

 

Anonymous poster hash: e8e2f...af9

[mamma_bergen]

 

 

Hva sier far da?

 

Du kan vel ikke bare bestemme deg for å flytte uten at dette er snakket skikkelig om.

 

Han må ta et familieråd med sine ti barn, de må snakke skikkelig sammen. Han kan bestille time f.eks gjennom helsestasjon for ungdom og få en time med en rådgiver der så kan han og begge barna snakke sammen med en utenforstående tredjepart tilstede. Barna hans er såpass store at de må presses litt, de må sette ord på hva de mener, hvorfor de mener pappaen skal gjøre det slutt med sin samboer, hva som plager dem. De skal ikke settes til veggs på en ubehagelig måte, men de skal snakke og forklare hva som er leit/vanskelig ved å være sammen med deg.

 

Først etter en slik samtale skal far ta avgjørelsen om hva som skjer videre, må han velge mellom deg og barna sine velger han selvfølgelig barna sine. Men er dette bare oppgulp fra en bitter eks som prøver sette barna opp mot deg/dere så klarer han og barna med hjelp å jobbe se gjennom det, uten å kvitte seg med deg.

 

Dette må mannen din ta tak i, du kan ikke bare rømme fra problemene. Hva i alle dager lærer dere barna deres ved å takle problemene på den måten? Barna hans skal tas på alvor, og det gjør han ved å få de skikkelig i samtale, komme til bunns i hva problemet er og om det kan løses på noe vis. La han ta dette med sine barn og se hva de kommer frem til, så kan du og mannen ta en avgjørelse sammen om hva som er best å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 5b967...1fc

Ehh, så klart er det ikke en selvfølge at mannen velger barna sine før samboeren.

Vi hadde samme problemet når jeg ble sammen med min mann. Hans barn 8 og 11 år likte ikke meg, noe som var veldig gjensidig fra min side. Mannen fikk et valg av meg, meg eller barna. Han valgt meg og vi er nå gift med felles barn. Vi er lykkelig sammen uten hans barn. Ingen av oss savner barna da de var ganske så umulige. Så ting kan gå begge veier, en mann kan faktisk velge sin store kjærlighet før barna.

 

Hi, snakk med mannen din å finne ut hvorfor barna plutselig har snudd. Snakk med barn og finn ut om dette kommer fra hans eks. Ting ordner seg nok. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 359ed...dd7

Hahaha!!Dagens😂😂Eller kanskje ikke, for selv om jeg velger å tro at det er få av dem, så finnes det faktisk noen "mennesker" som er så feil skrudd sammen som dette..😔

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hva sier far da?

 

Du kan vel ikke bare bestemme deg for å flytte uten at dette er snakket skikkelig om.

 

Han må ta et familieråd med sine ti barn, de må snakke skikkelig sammen. Han kan bestille time f.eks gjennom helsestasjon for ungdom og få en time med en rådgiver der så kan han og begge barna snakke sammen med en utenforstående tredjepart tilstede. Barna hans er såpass store at de må presses litt, de må sette ord på hva de mener, hvorfor de mener pappaen skal gjøre det slutt med sin samboer, hva som plager dem. De skal ikke settes til veggs på en ubehagelig måte, men de skal snakke og forklare hva som er leit/vanskelig ved å være sammen med deg.

 

Først etter en slik samtale skal far ta avgjørelsen om hva som skjer videre, må han velge mellom deg og barna sine velger han selvfølgelig barna sine. Men er dette bare oppgulp fra en bitter eks som prøver sette barna opp mot deg/dere så klarer han og barna med hjelp å jobbe se gjennom det, uten å kvitte seg med deg.

 

Dette må mannen din ta tak i, du kan ikke bare rømme fra problemene. Hva i alle dager lærer dere barna deres ved å takle problemene på den måten? Barna hans skal tas på alvor, og det gjør han ved å få de skikkelig i samtale, komme til bunns i hva problemet er og om det kan løses på noe vis. La han ta dette med sine barn og se hva de kommer frem til, så kan du og mannen ta en avgjørelse sammen om hva som er best å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 5b967...1fc

Ehh, så klart er det ikke en selvfølge at mannen velger barna sine før samboeren.

Vi hadde samme problemet når jeg ble sammen med min mann. Hans barn 8 og 11 år likte ikke meg, noe som var veldig gjensidig fra min side. Mannen fikk et valg av meg, meg eller barna. Han valgt meg og vi er nå gift med felles barn. Vi er lykkelig sammen uten hans barn. Ingen av oss savner barna da de var ganske så umulige. Så ting kan gå begge veier, en mann kan faktisk velge sin store kjærlighet før barna.

 

Hi, snakk med mannen din å finne ut hvorfor barna plutselig har snudd. Snakk med barn og finn ut om dette kommer fra hans eks. Ting ordner seg nok. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 359ed...dd7

En mann kan det ja, men ikke en bra mann. Og jeg håper de aller færreste vil ha en slik mann.

Ingen tvil om at dd7 er et troll.

 

Anonymous poster hash: ac48e...347

Nei de finnes. Min datter hadde en stemor som gjorde alt for å slippe å ha samvær. Far manglet baller og var tydeligvis mer glad i henne enn sitt eget barn så mitt barn har ikke lenger samvær. 3 år siden sist. De har to felles barn som min datter ikke lenger får ha kontakt med. Helt tragisk sak. Igjen sitter en 12 åring som ikke lenger har kontrakt med sin far og to halvsøsken på 9 og 6 år.

 

Anonymous poster hash: 2bc6d...22e

[Hjertefru]

Høres ut som barna er i tenårene? Min datter likte ikke meg da, selv om jeg er hennes biologiske mor. Så at du hat utfordringer med stebarna dine overrasker ikke.

Når hun ble 18 snudde det, og nå er vi verdens beste venner.

[Elsker livet]

 

 

Hva sier far da?

 

Du kan vel ikke bare bestemme deg for å flytte uten at dette er snakket skikkelig om.

 

Han må ta et familieråd med sine ti barn, de må snakke skikkelig sammen. Han kan bestille time f.eks gjennom helsestasjon for ungdom og få en time med en rådgiver der så kan han og begge barna snakke sammen med en utenforstående tredjepart tilstede. Barna hans er såpass store at de må presses litt, de må sette ord på hva de mener, hvorfor de mener pappaen skal gjøre det slutt med sin samboer, hva som plager dem. De skal ikke settes til veggs på en ubehagelig måte, men de skal snakke og forklare hva som er leit/vanskelig ved å være sammen med deg.

 

Først etter en slik samtale skal far ta avgjørelsen om hva som skjer videre, må han velge mellom deg og barna sine velger han selvfølgelig barna sine. Men er dette bare oppgulp fra en bitter eks som prøver sette barna opp mot deg/dere så klarer han og barna med hjelp å jobbe se gjennom det, uten å kvitte seg med deg.

 

Dette må mannen din ta tak i, du kan ikke bare rømme fra problemene. Hva i alle dager lærer dere barna deres ved å takle problemene på den måten? Barna hans skal tas på alvor, og det gjør han ved å få de skikkelig i samtale, komme til bunns i hva problemet er og om det kan løses på noe vis. La han ta dette med sine barn og se hva de kommer frem til, så kan du og mannen ta en avgjørelse sammen om hva som er best å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 5b967...1fc

Ehh, så klart er det ikke en selvfølge at mannen velger barna sine før samboeren.

Vi hadde samme problemet når jeg ble sammen med min mann. Hans barn 8 og 11 år likte ikke meg, noe som var veldig gjensidig fra min side. Mannen fikk et valg av meg, meg eller barna. Han valgt meg og vi er nå gift med felles barn. Vi er lykkelig sammen uten hans barn. Ingen av oss savner barna da de var ganske så umulige. Så ting kan gå begge veier, en mann kan faktisk velge sin store kjærlighet før barna.

 

Hi, snakk med mannen din å finne ut hvorfor barna plutselig har snudd. Snakk med barn og finn ut om dette kommer fra hans eks. Ting ordner seg nok. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 359ed...dd7

Jeg håper faktisk mannen din finner ny dame og gjør det samme med deres felles barn. Hva ville du sagt da? Om far bare hadde kuttet ut barna deres?

 

Anonymous poster hash: e8e2f...af9

 

Du kan da ikke håpe drittsekken gjør det samme mot enda flere av sine barn?

[Anonym bruker]

Om du søker l?itt på nett om hva tenåringsbarn synes om å flytte fra forelder til forelder, så kan det godt hende det er noe så enkelt som at de er lei av all flyttingen som er greia. Det er vanskelig å si til pappa at de ikke orker å flytte sånn, da er det kanskje lettere å legge skylden på stemor?

 

Mannen må uansett ta en skikkelig samtale med barna/ungdommene. De kan ikke få lov til å styre sin far som en marionett-dukke, men han skal selvfølgelig ta deres følelser, tanker og meninger på alvor likevel. 

 

Jeg tror kanskje de med dette prøver å si at de er misfornøyd med samværsordningene og vil ha en forandring der, og at det ikke nødvendigvis har så mye med deg å gjøre. Veldig synd om du går fra han også vil ikke ungene til han når han sitter der alene heller....

 

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Sondag_-du-suger-8186777.html

 

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Jeg-klarer-ikke-a-bo-like-mye-i-to-ulike-hjem-7952448.html

 

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Jeg-lever-et-liv-pa-besok-7935379.html

Anonymous poster hash: 5b967...1fc

[Anonym bruker]

Hei. Jeg lever også i mine og dine barn forhold. Det raste og stormet som verst i starten av alt. Sjalusi fra ekser, og til dels fra meg også. Det er skikkelig vanskelig for alle parter og plutselig ska dele på oppmerksomhet etc. Til syvende og sist er det 1 ting som gjelder. Det er deg og din mann/kjærest. Jeg kan love deg at vi har vært igjennom den største berg og dalbanen ett forhold kan ha. Den kjærringa av ei mor til ungan , gjorde alt for å stikke kjæppa i julan. Ho klarte det på et vis, æ flytta ut og inn i perioda for æ trengte pusterom. Blei søkklei hele kjærringa og alle påfunn og drit ho gjorde. Satt ungan opp mot oss; ødela faren sine samværsdaga. Men men. Gjort e gjort. Det e ca. 10 år sia, og vi e gift no Fordi det til syvende og sist handle om MÆ og HAN. Ungan blir voksen og flytte ut en dag. Skal dem virkelig stå i veien for dåkker fremtid. Nei, æ syns ikke det. Men la dem flytte til mora. Og leve 50/50 e ett helvette for ungan. Dem vil bare ikke si det for å ikke såre.

Æ sa til mine barn i sommer at dem fikk bestemme kor dem ville bo, for æ syns ikke lenger dem sku dra ei uka frem og tilbake. Det blir for mye styr med skole etc Det går over etter en periode. Dem valgte hver sin foreldre, så den ene ser æ bare anna hver helg. Det går bra. æ e såpass voksen at æ må takle det. Ungan e storfornøyd og har fått mer ro i livet. Dem e ikke nåkka vi eie. La dem bli hørt. La dem bestemme. Ka som angår mora demmes, vel,..drit i det. Det e dåkker det handle om Hurra for kjærligheten <3

Og hvis du lar ungan bestemme det her.. At du flytte pga dem... Vel, da har du lagd verdens krapyl, for da ser dem at dem e sjefa over alle sjefa. Lær dem livets vei... Vi må tilpasse oss hverandre i samfunnet. Det gjeld for barn også. Fantastisk læring for dem til dem blir voksen og ska finne kjærligheten .

Dem e ikke dum heller...dem har alle verdens sansa.. HVis mora demmes har nåkka innvirkning her, så e dem ikke så dum at dem ikke skjønne. Men dem vil uansett forsvare ho...det e jo mora. Men....det betyr ikke at ho vinn nåkka på det. men prat med mann din du..Han vil nok ha dæ.

Vær så snill og ikke skriv på dialekt!

 

 

 

Anonymous poster hash: 25f05...4e5

[Anonym bruker]

Om du søker l?itt på nett om hva tenåringsbarn synes om å flytte fra forelder til forelder, så kan det godt hende det er noe så enkelt som at de er lei av all flyttingen som er greia. Det er vanskelig å si til pappa at de ikke orker å flytte sånn, da er det kanskje lettere å legge skylden på stemor? Mannen må uansett ta en skikkelig samtale med barna/ungdommene. De kan ikke få lov til å styre sin far som en marionett-dukke, men han skal selvfølgelig ta deres følelser, tanker og meninger på alvor likevel.  Jeg tror kanskje de med dette prøver å si at de er misfornøyd med samværsordningene og vil ha en forandring der, og at det ikke nødvendigvis har så mye med deg å gjøre. Veldig synd om du går fra han også vil ikke ungene til han når han sitter der alene heller.... http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Sondag_-du-suger-8186777.html http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Jeg-klarer-ikke-a-bo-like-mye-i-to-ulike-hjem-7952448.html http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Jeg-lever-et-liv-pa-besok-7935379.html Anonymous poster hash: 5b967...1fc

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare.

I det store og det hele, er det far som sitter igjen som taperen. Leit.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 997e3...b4d

[Anonym bruker]

Da jeg var 13 år skilte foreldreen mine seg. Det var et lykkelig brudd,de er bestevenner den dag i dag. Jeg giddet knapt å besøke faren min etter han flyttet ut. Han flyttet under 3 km fra barndomshjemmet mitt. Grunnet til at jeg ikke dro dit var enkel. . Jeg var ungdom, var kun hjemme for å so e,dusje,lekser (påkvelden). Jeg var i stallen og sammen med venninen. Jeg satt lite hjemme hos min mor,og hvertfall ikke hos min far som bodde enda lengre borte fra mine venner og stallen.

Har nå ei stedatter på 14 år,hun ønsker å bo hos sin mor. Det respektrer hennes far,så hun kommer hit lørdag til søndag ca annen hver uke. Vi kan ikke tvinge ungdommen til å henge med familien. Alt til sin tid. Så lenge de oppfører seg bra,og er til å stole på. Bør de få styre mye av livene sine selv. Ihvertfall ang samvær og familiebesøk. Detter ikke rett alder til slikt.

 

Anonymous poster hash: 1e8a9...de4