Det å kjefte på barn

[Anonym bruker]

Her i huset føler jeg det blir mye kjeft på 3 åringen. Vil ikke sitte med bordet, hører ikke etter osv osv. Er redd det skader selvfølelsen hans? Tåler barn å bli snakket til med en streng tone, tatt på rommet osv? Det å bare prate funker jo ikke!!

 

Anonymous poster hash: c59cc...b9c

[TinaK 1990]

Skader mye mer å ikke sette grenser hvertfall...

[Superdolly]

Barn tåler å bli snakket til, barn tåler en streng tone og barn tåler grensesetting. Men dersom det ender opp med at alt bare blir negativt, da er det ikke bra. Og det er mulig jeg tar feil, men ut fra innlegget ditt fikk jeg inntrykk av at det blir mest kjefting hos dere. Greia er at barn vil ha oppmerksomhet. Får de ikke positiv oppmerksomhet, går de inn for å få negativ oppmerksomhet. For eksempel kjefting og tilsnakk. En helt vanlig felle å gå i, er at foreldre kommenterer/kjefter på barnet når det gjør noe feil, noe som ikke er bra. Når barnet oppfører seg bra, sier man ingenting og gir ikke barnet noen oppmerksomhet, for det er liksom så selvfølgelig. På den måten forsterker man den negative atferden. Barnet fortsetter med den oppførselen som gir det oppmerksomhet fra de voksne.

 

Sats på å bygge opp en positiv relasjon med barnet. Sett fokus på det dere vil at barnet SKAL gjøre, ikke det barnet IKKE skal gjøre. Ros barnet når det gjør noe bra. Vis positive forventninger til barnet. Prøv så langt det går an å overse negativ atferd. Lek med barnet, les for barnet, ha det hyggelig sammen med barnet.

 

Det er i fredstid man ruster seg til krig. Sitt på gulvet og bygg lego med barnet (eller hva som helst som barnet liker), og la barnet styre leken. Så presenterer du et enkelt sett med regler for måltidet, ikke mer enn to, tre regler. For eksempel: Alle må sitte ved bordet når de skal spise. Går barnet fra, huker du tak i ham/henne og ber ham/henne takke for maten. Så fjerner du barnets tallerken. Å gå fra bordet = ikke mer mat dette måltidet.

 

Skal du få barnet ditt til å høre på deg må du gi gode beskjeder. Sett deg ned, slik at du får øyekontakt med barnet. Sikre deg at du har barnets oppmerksomhet ved å ta på det, for eksempel en hånd på skulderen til barnet. Gi en kort, klar beskjed om hva barnet skal gjøre. Vær konkret. Ikke bruk ikke-beskjeder, omformuler til hva du ønsker. Og for all del, ikke spør. "Vil du gå og pusse tenner nå?" -Barnet svarer selvsagt et rungende NEI!

 

Gi også et forvarsel. "Om fem minutter må du rydde opp dokkene dine." Barnet kan ikke klokka, men vil fort lære seg at det betyr at det snart er slutt på leken. Det får litt tid til å avslutte. Noen barn trenger denne overgangen. Og ros, ros, alltid ros, når barnet gjør som det skal. Bygg opp et godt forhold mellom dere ved å ha det hyggelig sammen.

[Anonym bruker]

Her er det periodevis. De tester grenser og da er det viktig å vise hvor grensen går. Noen perioder varer dessverre lengre enn andre og det er tungt og vanskelig (spesielt for foreldrene tenker jeg).

 

Jeg merker på meg selv at det blir mer kjefting når jeg ikke klarer å sette grensen skikkelig (når jeg er litt slapp med grensene).

 

Litt kjeft tåler de. Viktig å også forklare grensene og hvorfor de er der. De skal jo teste grensene for å lære hvordan verden fungerer.

 

Anonymous poster hash: f1e9e...24f

[Anonym bruker]

Barn tåler å bli snakket til, barn tåler en streng tone og barn tåler grensesetting. Men dersom det ender opp med at alt bare blir negativt, da er det ikke bra. Og det er mulig jeg tar feil, men ut fra innlegget ditt fikk jeg inntrykk av at det blir mest kjefting hos dere. Greia er at barn vil ha oppmerksomhet. Får de ikke positiv oppmerksomhet, går de inn for å få negativ oppmerksomhet. For eksempel kjefting og tilsnakk. En helt vanlig felle å gå i, er at foreldre kommenterer/kjefter på barnet når det gjør noe feil, noe som ikke er bra. Når barnet oppfører seg bra, sier man ingenting og gir ikke barnet noen oppmerksomhet, for det er liksom så selvfølgelig. På den måten forsterker man den negative atferden. Barnet fortsetter med den oppførselen som gir det oppmerksomhet fra de voksne.

 

Sats på å bygge opp en positiv relasjon med barnet. Sett fokus på det dere vil at barnet SKAL gjøre, ikke det barnet IKKE skal gjøre. Ros barnet når det gjør noe bra. Vis positive forventninger til barnet. Prøv så langt det går an å overse negativ atferd. Lek med barnet, les for barnet, ha det hyggelig sammen med barnet.

 

Det er i fredstid man ruster seg til krig. Sitt på gulvet og bygg lego med barnet (eller hva som helst som barnet liker), og la barnet styre leken. Så presenterer du et enkelt sett med regler for måltidet, ikke mer enn to, tre regler. For eksempel: Alle må sitte ved bordet når de skal spise. Går barnet fra, huker du tak i ham/henne og ber ham/henne takke for maten. Så fjerner du barnets tallerken. Å gå fra bordet = ikke mer mat dette måltidet.

 

Skal du få barnet ditt til å høre på deg må du gi gode beskjeder. Sett deg ned, slik at du får øyekontakt med barnet. Sikre deg at du har barnets oppmerksomhet ved å ta på det, for eksempel en hånd på skulderen til barnet. Gi en kort, klar beskjed om hva barnet skal gjøre. Vær konkret. Ikke bruk ikke-beskjeder, omformuler til hva du ønsker. Og for all del, ikke spør. "Vil du gå og pusse tenner nå?" -Barnet svarer selvsagt et rungende NEI!

 

Gi også et forvarsel. "Om fem minutter må du rydde opp dokkene dine." Barnet kan ikke klokka, men vil fort lære seg at det betyr at det snart er slutt på leken. Det får litt tid til å avslutte. Noen barn trenger denne overgangen. Og ros, ros, alltid ros, når barnet gjør som det skal. Bygg opp et godt forhold mellom dere ved å ha det hyggelig sammen.

Supert svar. Takk skal prøve å følge mye av dette 😃👍

 

 

Anonymous poster hash: c59cc...b9c