Frieri

[Gjest Ann90]

Fridde til samboeren min for 2 uker siden. Fikk NEI. Han sier at det er for at han har vært gift før, å vil ikke igjennom det flere ganger. Det var sårt å få ett nei, kjente tårene presse på når vi lå i sengen rett etter han sa nei. Jeg selv vet det er han jeg vil tilbringe resten av livet mitt med. Han sa jo også at han selv hadde tenk på det, å at det kunne hende at han ombestemte seg ang giftemål.

Vi har vært sammen og samboere i snart 2 år,fra den dagen jeg så han først var jeg helt betatt, han var sammen med ei venninne da, husker jeg såvidt turte å se på han for jeg syntes han var så nydelig. Like etter tok han kontakt med meg, å valentines dagen i 2014 var den dagen vi først møttes da han kom på besøk.

2 mnd senere bodde vi sammen. Husker jeg med engang så at han var den rette.

Hadde tidligere hadd problemer med rus og diverse,men fra den dagen jeg møtte han endret jeg på alt det, ga beskjed til alle som tok kontakt med meg at det var ikke aktuelt mer.

Jeg bare viste jeg ville være med han, å være den beste versonen av meg. Fra første øyeblikk følte jeg at alt ved meg ble forandret, totalt.

Det er nå snart 2 år siden jeg var ute på byen å drakk, å det er stort, til å være en person som var ute hver helg, å både drakk og ruset seg på andre ting,jeg er stolt. Men alt er takket være han. Han får frem det beste i meg.

Han sliter veldig med depresjoner, adhd ol, så ganske ofte føler jeg at det ikke er gjensidig det jeg føler for han. Så i å med at jeg både vil,å vet jeg vil gi hele meg til han,å det er ingen Andre jeg vil tilbringe resten av livet mitt med,så er det veldig tungt at han sa nei.

Allerede tidlig etter vi ble sammen ble vi enige om at vi ønsket barn. Har ikke brukt prevansjon etter vi møttes,har fortsatt ikke blitt gravide. Er ganske vanskelig for meg det også, da alt jeg ønsker i verden er ett barn med han, han har allerede ett barn på 10 år,som er helt fantastisk.

Har for en stund tilbake vært hos fastlegen med tanke på utredning ang barnløshet. Har fått time hos gyn på sykehus etter undersøkelse hos fastlege. Hun sa da at han måtte gå til fastlegen sin å bli henvist til å få tatt sædprøve,først når jeg sa det til han virket det som det var ok. Men han ville vente til fastlegen sin var tilbake da han nå bare har en vikar. Neste gang jeg nevnte det så virket det som han ikke ville, han sa da at han hadde vært igjennom det før, han tror ikke noe er galt, det er 10—11 år siden. Han spurte også om det ville forandre noe. Dette var etter jeg fridde. Sa såklart nei, men det er jo bedre og vite hvordan det står til.

mest av alt er jeg redd det er noe galt med meg, å ikke han.

Tenk om det er defor han sa nei. Tenk om han sa nei for at han ikke vil tilbringe resten av livet med meg, tenk om. Tenk om.. sånn går tankene HELE tiden. Jeg tenker for mye

Alt for mye :

[Gjest Ann90]

Han er forresten 41, og jeg 25. Men vi passer så bra sammen at jeg glemmer av at han er så mhe eldre enn meg.

[Heihånåerdetjuligjen]

Kjære deg. Jeg synes ikke du skal ta dette så tungt. Ut ifra det du skriver, så virker det på meg som om han har brent seg etter første ekteskapet sitt. Det gikk ikke, og han er redd for å ende opp i samme situasjon igjen. Det kan jeg forstå.

 

Samtidig skjønner jeg din side også. Det er ikke noe kult å få et nei ved et frieri. Men han elsker deg nok likevel, ellers hadde han ikke spurt deg om det forandret noe for din del. Spørsmålet er om du kan leve med å "bare" være samboere? Kanskje han vil skifte mening etter hvert? Så lenge dere er glade i hverandre, så er jo det det viktigste :-)