Blitt dumpet på grunn av allergien min 😣

[Anonym bruker]

Også rett før jul da..ordentlig lei meg nå. Vi har vært sammen i et drøyt år og han har vært klar over det lenge. Men har nok ikke tatt det ordentlig inn over seg at jeg faktisk er gørr allergisk. Det går ikke for meg å dele hus med en hund. Dessverre. For jeg liker jo hunder, de er fine. Kjæresten har en jobb der han har spesialisert seg på å jobbe med hund, og der det er veldig vanlig å leve sammen på privaten også. Jeg føler jeg har vært ydmyk og foreslått at han kanskje kan være med hund på jobb men la en kollega ha hovedansvaret for hunden hjemme. Men han er bastant og sier det er uaktuelt og aldri vil funke i lengden. Jeg forstår det jo. Men samtidig ikke. Når han sier at han elsker meg mer enn noe. Han kan jo ikke gjøre det da..

Uff. Hjertesukk fra meg i dag 💔

 

Anonymous poster hash: 93cbe...128

[Anonym bruker]

Det er jo helt uforenelig når han har en sånn type jobb.

 

Skjønner at det er kjipt, men når man er spesialisert på å trene hund (politiet kanskje) så er man nødt til å være hundens omsorgsperson hele tiden, ikke bare på jobb. Han vil aldri kunne trene hunden skikkelig om noen andre skal ta ansvaret for den størstedelen av døgnet. Det er helt umulig.

 

Det du da ber han om å gjøre er å bytte jobb, slutte å jobbe med hund som antagelig er hans store glede og lidenskap i livet siden han har en sånn type jobb. Det hadde kanskje gått en stund, men så ville hverdagen kommet til forholdet deres og han ville savnet jobben sin, savnet hundemiljøet, savnet det å ha hund, og vips har du en bitter mann som føler du har ødelagt karrieren hans... 

 

Jeg tror han er smart som gjør det slutt nå før dere prøver dere som samboere, det ville ikke gått.

Anonymous poster hash: b164b...f15

[megmegmeg]

Ikke vondt ment, men må si meg enig med hun over...

[Anonym bruker]

Jeg er jo enig med dere. Og vet at jeg aldri hadde klart å holde ham borte fra jobben og hunden! Må bare få ut litt følelser...det er så urettferdig 😞

 

Anonymous poster hash: 93cbe...128

[Anonym bruker]

Jeg er også enig med hun over

 

Anonymous poster hash: c61f5...ed5

[Anonym bruker]

Må og si meg enige med de over. Men samtidig er dette noe han var klar over fra dag en, og han burde vel bare ikke gått inn i et forhold med deg. Og du og burde vel sett dette komme.

 

Jeg er selv ekstremt allergisk, og jeg har alltid holdt meg unna menn som har dyr, eller har stort ønske om dyr. For jeg vet jo at det aldri vil gå.

Anonymous poster hash: f6fcf...440

[MammaTilNick]

Jeg har hund. Og kan forstå mannen. Hunden er et kjært familiemedlem og jeg hadde aldri "kvittet" meg med henne for å få meg samboer. Kan godt forstå at du er lei deg, men du kan ikke presse ut et familiemedlem

[mamma_bergen]

Jeg forstår at det er vondt og kjipt, og han skulle aldri gått inn i noe forhold med en allergiker i det hele tatt. Når det er sagt forstår jeg han, jeg hadde heller ikke valgt vekk mitt dyr for en mann..

[Anonym bruker]

Han burde ikke innledet et forhold til deg til å begynne med.

 

Jeg har ofret å ha katt for mannen, og forstår egentlig ikke at folk dumper mennesker for et dyr.(men litt annerledes når det er jobb også, den ser jeg)

 

Anonymous poster hash: caf94...3fc

[Anonym bruker]

Elsker han deg blir det en løsning. Hvis det ikke var full klaff...ja da finner du en annen

 

Anonymous poster hash: 30195...d72

[Anonym bruker]

Allergimedisiner?

 

Anonymous poster hash: 38d6d...2a6

[Anonym bruker]

Har du møtt hunden da? Jeg er allergisk mot dyr jeg også. Både hund og katt men jeg lever idag med to flotte hunder på 8 og 6 år. Går daglig på allergimedisiner og nyser litt mer enn gjennomsnittet men det går 😊😊

 

Noen hunder/katter kan jeg ikke være i hus med uten å få anfall så det er forskjell fra dyr til dyr.

 

Anonymous poster hash: e9b33...61d

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke alltid det er så lett å helt skjønne dette med allergi om man ikke har det selv og kanskje ikke har noen i familien som har det heller. Man tenker kanskje at den som er allergisk bare kan ta en pille og alt går greit - og det går kanskje litt tid før man innser at det ikke er sånn for alle. Må innrømme at jeg har vært der selv..

 

Når det er sagt - om du hadde vært hans livs kjærlighet ville han kanskje lagt om livet for å "få deg" - og er det ikke da like greit å avslutte når det viste seg ikke å bli sånn?

Anonymous poster hash: ac724...f53

[Anonym bruker]

Dette er faktisk noe dere begge burde ha sett fra starten og ikke ventet et helt år med.

Er man veldig allergisk så skjønner man jo selv at man ikke kan være rundt dyr og da kan man ikke date noen med dyr.

Man burde være inneforstått med at personen som har et dyr og har hatt det en stund ikke kommer til å kvitte seg med dette, dyr er en del av familien for de fleste.

For denne mannen er det jo også en del av jobben noe som gjør det enda klarere.

 

Du burde ha innsett at du ikke kan forvente at han skal kutte ut dyr, og han burde ha vært klar på dette fra starten at hund er noe som alltid vil bo hos han og om du er så allergisk at du ikke kan leve med det så kan det ikke bli dere to.

 

Skjønner at du har det tøft nå, kjærlighetssorg er vondt,veldig vondt.

Men bruk dette til å lære av før du går inn i et nytt forhold igjen. Og gjør ting lett for deg selv, kutt all kontakt, ihvertfall til du er helt sikker på at du er over han.

Anonymous poster hash: 729ec...0de

[Anonym bruker]

Utrolig leit å ha kjærlighetssorg, og skjønner godt at det svir ekstra når det er så tett opp til høytiden. Sender deg en god klem <3

Anonymous poster hash: cfe74...399

[Anonym bruker]

Vurdert å gjøre hyposensibilisering/allergivaksine?

 

Anonymous poster hash: fb8d9...bde

[Anonym bruker]

Har du vurdert allergivaksine? Det funker faktisk. Sønnen min kunne ikke leke med barn som hadde hund eller katt hjemme før, han ble tungpustet, slapp og øyne hovnet sikkelig opp. Etter vaksine kan vi ha katt selv, nå reagerer han kun på kattunger neoen ganger.

Anonymous poster hash: baa09...028