Dine og mine barn og barn I senga

[Anonym bruker]

Mine barn er vant til at det ok å omme inn til meg på natta om dem har hatt en skummel drøm eller bare vil ha litt nærhet. Ikje så ofte det har skjedd men i perioder. Jeg synes det er bare koselig om dem kommer på morgenen og, slumre litt sammen før vi står opp.

Dette er helt uhørt syns samboeren, hans barn får ikke lov til det. Hender dem kommer inn på morning og men får være i senga toppen 5 minutter Før de må ut. Skjønner jo at vi ikke kan ha alle barna i senga samtidig hele tiden, men det har aldri vært aktuelt heller. Er snakk om kanskje en gang I uka..

Synes det er trist å skulle si nei hver gang pga han... Han huffer og okker seg når barnet kommer. 4 år.

 

 

Anonymous poster hash: a55c1...092

[Anonym bruker]

sett mannen på plass... 

Anonymous poster hash: ac346...fa9

[sug lut]

feil mann.

[Anonym bruker]

Skjønner ham godt. Vi har heller ikke barna i sengen vår. Vi har lært dem å bli trygg i sengene sine. Har de mareritt, følger vi dem til egen seng og blir sammen med dem der til de føler seg trygge. Går ofte bare noen minutter.

 

Vi sover dårlig med barna i samme seng og det føles heller ikke helt naturlig at de skal opp i sengen kanskje bare timer etter at vi har gjort andre ting der. Sikkert bare jeg som er rar, men det er bare sånn det er for meg. Vi er jo forskjellige, og det bør respekteres tenker jeg.

 

Anonymous poster hash: ea5f6...6d8

[Gjest Antarctica]

Min mann er ikke far til ungene, men de får da lov å komme og kose likevel. En av dem er litt sprellete, så hvis han kommer så tidlig at vi tenker å sove mer, må vi omrokere litt. Men ellers er det bare koselig.

[Anonym bruker]

Barna her får ikke lov, men sønnen til mannen er 10-år og jeg må si at jeg hadde følt det gikk over min intimsone om han hadde krøpet opp i sengen vår plutselig en morgen. Hadde kansje vert annerledes om jeg hadde kjent han siden han var helt liten, var 6.5år da jeg møtte mannen min.

 

Anonymous poster hash: 9133c...ebd

[Anonym bruker]

Det hadde jeg ikke kunnet leve med. Regner ikke med at barnet ditt ligger å kveler seg rundt han, på hans side akkurat.

Dette er varsellampe for min del!

 

Anonymous poster hash: a8e9b...62c

[Gjest Sommerfuggel]

Jeg har to barn som rett som det er kommer inn til meg om natten. Problemet er at de kommer så snikende at jeg ikke merker at de har kommet, ikke før jeg våkner grytidlig av at jeg ligger som en strek helt ytterst på kanten. Nesten så jeg detter ut

 

Kan forstå at det ville vært et problem for en potensiell stefar, men samtidig tror jeg ikke jeg ville hatt hjerte til å hive dem ut heller..

[Anonym bruker]

Barna her får ikke lov, men sønnen til mannen er 10-år og jeg må si at jeg hadde følt det gikk over min intimsone om han hadde krøpet opp i sengen vår plutselig en morgen. Hadde kansje vert annerledes om jeg hadde kjent han siden han var helt liten, var 6.5år da jeg møtte mannen min.

 

Anonymous poster hash: 9133c...ebd

 

Samme som svarer over her, glemte legge til litt.

Min sønn får forsåvidt heller ikke lov, det har skjedd en gang at felles sov hos oss da hun er 1år og tulla hele natta. Ellers sover ingen i vår seng.

Vi liker å ha "voksentid" i sengen.

 

 

Anonymous poster hash: 9133c...ebd

[Anonym bruker]

Vi prøver å ha litt regler på samsoving. Vi har ikke stor nok seng til alle barna og jeg synes det blir feil å la minste (fire år) sove med oss og si nei til de eldste (seks år) Vi sier at hvis de er syke eller har hatt mareritt kan de få sove litt hos oss men at vi må bære de tilbake til senga si etter en stund.

Ingen av oss orker en hel natt med tre barn i senga og hadde vi ikke hatt regler hadde vi hatt det hver natt.

Det viktigste er at barnet får nærhet og kjærlighet hvis de våkner før de må tilbake til egen seng.

Å være streng og avvise barna om natta gjør vi ikke og de kommer ikke så ofte (fordi vi har regler) så vi lar de kose litt under dyna vår.

Hadde alle tre kommet hver natt hadde vi hatt et problem, nattesøvn er viktig.

 

Anonymous poster hash: 335d8...401