Gutta på 2 og 5 år driver meg til vanvidd!!

[Anonym bruker]

Idag er jeg utrolig sliten. Gutten på 5 år er høysensitiv og en håndfull oppdragelsesmessig fordi jeg må betrygge og forklare han alt hele tiden. I tillegg girer han opp og plager lillebror som er midt i trassen. Jeg skjemmes når jeg har dem med på besøk og de herjer rundt, ser ut som de ikke har oppdragelse enda vi ikke gjør annet! Lillebror dytter kusina og sier bare "nei!" hele tiden. Dette energinivået tar stadig nye høyder og jeg føler jeg ikke strekker til. Pynte til jul har jeg ikke overskudd til (jobber fulltid på småbarnsavdeling). Barn på jobb, barn hjemme. Aldri ro og fred.

Det føles så trist å si det, men er det sånn det er å være guttemamma? Kontstant knuffing og herjing og terging og bråking? Føles som jeg ikke orker mer til tider! 😭

(De er selvfølgelig herlige og jeg elsker dem men nå er vi tydeligvis inne i en utrolig slitsom periode)

 

Anonymous poster hash: dd5e6...577

[Anonym bruker]

Kjenner meg så igjen i det du skriver! Mine gutter er tre og fem, og det er like ille her. Eldste har utrolig mye energi og yngste er en hissigpropp. Perfekt kombinasjon når eldste elsker å erte yngste. Noen ganger blir jeg nesten litt flau når jeg tar de med ut.

 

Foreldrene mine har bare jenter, de mener det var helt annerledes og som regel mye mer rolig.

 

Anonymous poster hash: ab47c...a3d

[Anonym bruker]

Tenker dette har mye med oppdragelse å gjøre, grensesetting osv. men man kan snu det over til noe positivt og prøve og rose mer, ofte ser barn at det er hyggeligere å bli belønnet for det de gjør riktig enn straffet for det de gjør galt.

vet ikke hvor flink du er på å holde evt konsekvenser?

er det tomme trusler?

 

her i huset er det en advarsel, så er det konskvens, konsekvensen kommer ummidelbart, nytter ikke si på en mandag at man ikek får godteri på lørdag, unger husker ikke så langt. 

 

Men som nevnt over, fungerer det ofte for noen bedre med ros. kanskje gi dem noen enkle oppgaver som gir lett ros.

 

en annen ting jeg leser ut fra innlegget ditt, er at du kanskje r sliten? har du noen feriedager til gode? evt kan ta noen sykedager? slik at du kan levere barn i barnehage og dra hjem å sove? evt få barnepass ei natt, slik at du kan få litt "jeg" tid? det er jo også viktig å ikek glemme seg selv, selv om man er mamma

Anonymous poster hash: 0f7f7...081

[Anonym bruker]

Tror ikke det er slik å være guttemamma.. Tror det er slik å være mamma til to små barn som er aktive og krever sitt Jeg har jente og gutt på 2 og 4 og de driver meg til vanvidd for tiden. Krangel og trass og mas. Ikke et stille øyeblikk. Og ingenting kan gjøres uten protest eller sutring. For tiden gleder jeg meg til kvelden og de er lagt. Og det føles jo egentlig forferdelig. Ikke sånn jeg vil ha det, men sånn har vi det nå og har hatt det siste året ca. Tror og håper vi er i "de verste" årene nå og at det roer seg snart. Bare en tur på butikken sliter meg ut og den dårlige samvittigheten kommer krypende på kvelden når ungene endelig er i seng. Tanker om at jeg burde være en bedre mamma, ta bedre vare på de gode øyeblikkene, løse problemene på en bedre og mer tålmodig måte, få mer glede inn i hverdagen vår.. men jeg er så sliten så sliten.. vet ikke hva jeg ville med dette, kanskje si at du er ikke alene og at det (kanskje? ) ikke er så unormalt. Klem

 

Anonymous poster hash: f8e6e...aef

[Anonym bruker]

Samme her.. 5 og 6 åring + lillebror på 2 år. Jeg holder på å bli gal til tider. Hvordan skal jeg få hjelpt 1 klassing en med lekser, når de 2 andre lager spetakkel . Håpløst. Hjem fra barnehage/sfo 16.45. Lage og spise middag. De skal i seng kl 19. Innimellom der skal egentlig 1 klassing en gjøre lekser, tar 1 time de dagene med mest lekse. Jeg må innrømme at vi rekker ikke alle leksene hverdag .. desverre .

 

Anonymous poster hash: e9403...482

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

Konsekvent? Ja jeg gjennomfører. Eldste er et sånt barn som ikke responderer bra på hardt mot hardt i det hele tatt. Jeg har prøvd alt. Eneste måten å nå inn på er ved å være tålmodig og roe han ned. Trust me, jeg er pedagog og jeg har virkelig prøvd alt enkelte barn er mer krevende enn andre, så nei, det er ikke bare å bruke fasitoppdragelse

Herlig å høre at andre har d ille også. Også med jenter. Føles av og til som om de med jenter har rolige og snille barn i forhold til mine 😆 (Mista jenta i magen for noen mnd siden så jeg legger vel ekstra merke til sånt nå. Og har vel også mindre overskudd pga sorg.)

HI

 

Anonymous poster hash: dd5e6...577

[Anonym bruker]

Vet ikke. Jeg har tre gutter. Eldste er snart 11 og har alltid vært rolig og grei. De på 7 og 5 er som hun og katt. Holder aldeles på å klikke innimellom. Det beste er å skille dem og sende en bort F.eks, men vi kan jo ikke alltid gjøre det heller. 7-åringen er en håndfull. Smart, så krever mye mental stimuli og oppfølging, er samtidig en apekatt som konstant turner rundt på møbler, vegger og tak😱

 

I dag har de faktisk ikke vært så ille, så kanskje det er en fase som er i ferd med å gå over? Haha..

 

Jeg er en av tre søstre. Vi to som var tettest i alder kranglet og slåss hele tiden også, så på mange måter kjenner jeg meg litt igjen i mine to. Personlighets-clash.

 

Anonymous poster hash: fa8d7...c67

[Jessday]

Slik er mine to gutter på tre og fem også. Blir mye verre når det ikke er fint å være mye ute. Eldste går kun å terger yngste... Håper de blir bedre venner etterhvert

[Anonym bruker]

Mine to gutter er akkurat like gamle som dine...og slik du beskriver.. Har ingen rråd til deg, men kan fortelle hva som har vært ståa her i dag.. Det er storm ute så vi har vært inne. To åringen har greenet/sutret av alt spesielt storebrorens plaging og med de få gangrene han har vært stille er det fordi Han har tatt noe fra storebroren hvor femåringen da legger seg ned å hyper som en toåring i trassalder...

 

På et tidspunkt når jeg lagde middag hørte jeg grining/krangling/roping og uten å tenke meg om hylte jeg så Høyt jeg kunne bare for å slippe ut irritasjonen..

 

Heldugvis finnes det gode dager, men merker at vinteren er mye tøffere da alle blir gående litt mye oppå hverandre og det er mørkt og mye mer mas/energi fra barna

 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: f2eb0...ad1

[Anonym bruker]

Mine to gutter er akkurat like gamle som dine...og slik du beskriver.. Har ingen rråd til deg, men kan fortelle hva som har vært ståa her i dag.. Det er storm ute så vi har vært inne. To åringen har greenet/sutret av alt spesielt storebrorens plaging og med de få gangrene han har vært stille er det fordi Han har tatt noe fra storebroren hvor femåringen da legger seg ned å hyper som en toåring i trassalder...

 

På et tidspunkt når jeg lagde middag hørte jeg grining/krangling/roping og uten å tenke meg om hylte jeg så Høyt jeg kunne bare for å slippe ut irritasjonen..

 

Heldugvis finnes det gode dager, men merker at vinteren er mye tøffere da alle blir gående litt mye oppå hverandre og det er mørkt og mye mer mas/energi fra barna

 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: f2eb0...ad1

Haha høres ut som mine jo! 😂 Eldste er konstant sjalu også, så om jeg gir noe oppmerksomhet til minste kommer han og plager. Og gir jeg eldste oppmerksomhet så finner yngste på noen rampestreker eller går rundt og klager/gråter. Og ja det er definitivt verre når det ikke er ute-vær! 😅

HI

 

Anonymous poster hash: dd5e6...577

[Anonym bruker]

Idag er jeg utrolig sliten. Gutten på 5 år er høysensitiv og en håndfull oppdragelsesmessig fordi jeg må betrygge og forklare han alt hele tiden. I tillegg girer han opp og plager lillebror som er midt i trassen. Jeg skjemmes når jeg har dem med på besøk og de herjer rundt, ser ut som de ikke har oppdragelse enda vi ikke gjør annet! Lillebror dytter kusina og sier bare "nei!" hele tiden. Dette energinivået tar stadig nye høyder og jeg føler jeg ikke strekker til. Pynte til jul har jeg ikke overskudd til (jobber fulltid på småbarnsavdeling). Barn på jobb, barn hjemme. Aldri ro og fred.

Det føles så trist å si det, men er det sånn det er å være guttemamma? Kontstant knuffing og herjing og terging og bråking? Føles som jeg ikke orker mer til tider! 😭

(De er selvfølgelig herlige og jeg elsker dem men nå er vi tydeligvis inne i en utrolig slitsom periode)

 

Anonymous poster hash: dd5e6...577

Kombinasjonen høysensitivt eldstebarn og minstemann i trassalder ER krevende! Kusina mi har det slik og jeg skjønner deg GODT!

 

Anonymous poster hash: 3e321...513

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg har en gutt på 5 og en jente på 2, og det hender jeg rett og slett må skille dem fysisk i leiligheten. En i hver ende

 

Storebror skjønner ikke helt lillesøsters begrensinger ift alder, selv om jeg ser han prøver, og faktisk skjønner en god del også. Men bare ikke helt

 

Lillesøster skjønner ikke at hun ber om bråk når hun er full av spillopper og terger storebror.

 

Og så har vi det gående...noen ganger rotter dem seg sammen mot meg og er Emil og Pippi ganger flere...det har faktisk hendt at jeg har rømt på soverommet fordi jeg er så sliten og nærme et sammenbrudd

 

Men noen ganger koser de uten at det ender med krangling, og oftere og oftere kan de sitte sammen og ser på tv eller til og med leke sammen. Da er jeg lykkelig da! Andre ganger skjenner lillesøster på storebror når han ikke hører etter meg. Og det hender rett som det er at storebror prøver å roe lillesøster når hun blir skikkelig trassetroll mot meg. Og da er himmelsalmene rett rundt hjørnet

 

Det var verre bare for få måneder siden, de vokser jo hele tiden.

 

 

Jeg tror nok det går seg til

[Serepta]

Skjønner at det er slitsomt, men ikke skyld på at de er gutter!

De er viltre barn, kunne like greit vært jenter, eller en av hver.

Og selvsagt "husker" foreldrene dine kun harmoni fra da de hadde små barn.

 

Har selv to gutter, og har aldri kjent meg igjen i det der "gutter er sååå ville og bråkete" uttrykket.

[Anonym bruker]

Skjønner deg. Gutter på 4 og 7. Hjelpes noen ganger altså .... Og noen ganger er de så fantastisk flinke til å leke og ha det fint sammen. Men støynivået ? Føler de roper når de snakker .

 

Anonymous poster hash: b2ef8...d27

[Anonym bruker]

Eg kjenner meg delvis igjen, men ikkje enig i at det har med kjønn å gjere. Synest jenter virkar endå vansklegare utfra dei eg ser rundt meg i nær omgangskrets;-) men 4-5åring og 2 åring er ein vanskeleg kombinasjon.... Eg plussar på med tvillingar om en mnd så dette blir spennande!!! Var på besøk med slektninger med begge gutane for eit par dagar sidan. Trur nesten vi berre må vere heime, evt splitte opp flokken når vi fær på besøk dei neste 5 åra.....

 

Anonymous poster hash: 1ad60...5d3

[SuperFries]

Det er alderen, ikke kjønnet. Absolutt alle jeg kjenner med barn på denne alderen, har det slik som deg (og meg). Det blir bedre! Minste min er nå 3,5 år, og det er mye roligere enn da han var 2 år.

[Anonym bruker]

Idag er jeg utrolig sliten. Gutten på 5 år er høysensitiv og en håndfull oppdragelsesmessig fordi jeg må betrygge og forklare han alt hele tiden. I tillegg girer han opp og plager lillebror som er midt i trassen. Jeg skjemmes når jeg har dem med på besøk og de herjer rundt, ser ut som de ikke har oppdragelse enda vi ikke gjør annet! Lillebror dytter kusina og sier bare "nei!" hele tiden. Dette energinivået tar stadig nye høyder og jeg føler jeg ikke strekker til. Pynte til jul har jeg ikke overskudd til (jobber fulltid på småbarnsavdeling). Barn på jobb, barn hjemme. Aldri ro og fred.

Det føles så trist å si det, men er det sånn det er å være guttemamma? Kontstant knuffing og herjing og terging og bråking? Føles som jeg ikke orker mer til tider! 😭

(De er selvfølgelig herlige og jeg elsker dem men nå er vi tydeligvis inne i en utrolig slitsom periode)

 

Anonymous poster hash: dd5e6...577

JEG kunne ha skrevet dette innlegget😂 Er godt å se at jeg ikke er den eneste😅

 

Anonymous poster hash: 54119...978