Er jeg sammen med en psykopat?

[Anonym bruker]

Eller har han bare psykopatiske trekk? Eller er dette vanlig?

 

Samboeren min og jeg har vært sammen i nesten 4 og et halvt år. Vi har et barn sammen som straks runder året.

 

Han brøt tilliten min når han for noen måneder siden tok med seg ei dame hjem når jeg var utenbys for et par dager. Han sverget at han ikke hadde gjort noe, og det bare var en gammel venn, og da godtok jeg det. Jeg satte noen krav til ham med at han ikke fikk ha noen kontakt med henne på sosiale medier hvis vi skulle fortsette forholdet vårt. Dette godtok han.

 

Senere viste det seg at han faktisk hadde hatt kontakt med henne på både instagram og facebook. Da satte jeg foten ned og følte meg forferdelig ydmyket og tråkket på. Han ble kun forbanna for at jeg hadde funnet det ut og viste ikke det minste tegn til at han hadde det vondt av å se at jeg følte meg slik. Han fikk og får meg alltid til å føle at det er min feil når han gjør feil. Jeg mener ikke at det var rett å "snoke" og la meg flat, og forklarte at det var fryktelig vanskelig for meg å stole på han etter det han hadde gjort mot meg tidligere, og at jeg ikke klarte å sove om natten når jeg hadde denne dårlige magefølelsen om at han fortsatt snakket med henne. 

 

Han har slettet meg som venn på facebook fordi han mener at jeg overvåker han. Dette mener han fordi jeg snoket denne ene gangen og den dårlige magefølelsen stemte. Han nekter å godta meg og jeg føler at jeg er sammen med en som akkurat har begynt på ungdomsskolen.

 

Han trøster meg aldri hvis jeg viser tegn til at jeg er lei meg. Han gir bare uttrykk for at det er slitsomt at jeg er lei meg (og det hadde jeg forstått hvis det var ofte, men det er jammen ikke ofte til tross for hvordan han oppfører seg) og enhver saklig samtale eller diskusjon ser han på som en stor krangel, og maser om hvor fryktelig lei han er av å krangle. Han eier ikke selvinnsikt og sier aldri unnskyld, legger seg aldri flat. I motsetning til hva jeg fint klarer å gjøre om jeg gjør feil.

 

For noen dager siden brøt jeg sammen på natterstid. Det var så vondt å tenke på hvordan han søkte andre damer når jeg har gjort absolutt alt siden vi fikk får førstefødte slik at han skal ha det bra. Jeg lager alltid hva han vil til middag og det står på bordet til han kommer hjem, jeg kjøper det han trenger og ønsker seg, jeg har jobbet hardt for å få akkurat den kroppen jeg hadde før jeg ble gravid, og jeg tar av meg alt av husarbeid (noe han aldri orker fordi han er sliten) og handling, julegaveshopping, og egentlig alt annet. 

Når jeg brøt sammen fikk jeg ingen sympati eller medfølelse. Jeg fikk "Hva er det nå da?! Du må holde kjeft, jeg skal på jobb om noen få timer"

Dette kan ikke være vanlig? Skal det være så vondt og slitsomt å leve sammen med noen?

 

Jeg har nok godtatt veldig mye de siste månedene. Han drar ut når han vil i helgene uten å høre med meg først, og jeg blir sittende hjemme 7 dager i uken for å ta vare på barnet vårt. Jeg har godtatt så mye fordi jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten ham. Jeg blir sjeldent forelsket i noen, men jeg falt veldig hardt for han.

 

Om jeg påpeker noe han kanskje kan bli bedre til (ref: hjelpe til med husarbeid) går han rett i forsvarsposisjon. Det samme gjør han hver gang jeg forteller han hvor mye jeg gjør for at vi skal ha et godt liv sammen med barnet vårt, og at det hadde betydd mye at han i det minste behandlet meg med litt respekt. Hvis jeg f.eks sier "Jeg gjør veldig mye for deg" når han svarer meg frekt uten grunn eller er lite medfølende, så sier han bare det samme tilbake. 

 

Han vet nok at jeg "er her uansett" og ikke bare drar, og jeg føler at han utnytter det veldig. Vi kan aldri snakke om feil han gjør eller har gjort, og han blir fryktelig sint om jeg spør om han har kontakt med noen andre for tiden, dette begrunner han med at han er så lei av å svare på det og at han ikke gjør sånt. Jeg er i grunn ikke en usikker eller veldig sjalu type som jeg forstår at det kan virke ut i fra denne posten, men jeg har blitt sånn etter sviket.

 

Det var fryktelig godt å få det ut. Takk hvis noen av dere orket å lese alt...

Anonymous poster hash: 75645...f3f

[Anonym bruker]

Vanskelig å si hva han er, men høres ikke ut som du har det godt i forholdet eller at det håp om forandring. Minner meg om min sykelig selvopptatte svoger som blir irritert hvis noen forteller han at de ble såret av hva han sa.. Ingen empati, ingen selvkritikk, helt umulig å forholde seg til...

 

Anonymous poster hash: fb131...b57

[Anonym bruker]

Hørtes ut som en drittsekk, men ikke en psykopat.

Anonymous poster hash: 8c9d3...a37

[Anonym bruker]

Psykopat eller ei... Hvorfor er du egentlig sammen med han??

 

Anonymous poster hash: f7960...055

[Anonym bruker]

Hadde han ikke hatt noe å skjule så hadde du nok fått lov å være venn med han på face. Om han hadde brydd seg om deg så hadde han ikke overlatt alt av middaglaging, shopping, husarbeid til deg, og han hadde også trøstet deg når du hadde vært knust. Virker som han skjuler ting og ikke er særlig medfølelnde eller glad i deg. Du fortjener en som virkelig setter pris på deg og elsker deg, og er der for deg, og han kan du ikke finne om du fortsetter å være i forhold med denne idioten

Anonymous poster hash: e20fc...a7d

[Anonym bruker]

-Jeg satte noen krav til ham med at han ikke fikk ha noen kontakt med henne på sosiale medier hvis vi skulle fortsette forholdet vårt. Dette godtok han.

-Senere viste det seg at han faktisk hadde hatt kontakt med henne på både instagram og facebook.

-Han har slettet meg som venn på facebook fordi han mener at jeg overvåker han. 

-Han trøster meg aldri hvis jeg viser tegn til at jeg er lei meg.

-Han eier ikke selvinnsikt og sier aldri unnskyld, legger seg aldri flat. 

-Han drar ut når han vil i helgene uten å høre med meg først, og jeg blir sittende hjemme 7 dager i uken for å ta vare på barnet vårt. 

-Vi kan aldri snakke om feil han gjør eller har gjort, og han blir fryktelig sint om jeg spør om han har kontakt med noen andre for tiden

 

Med disse punktene alene må jeg spørre deg: Hvorfor er du fortsatt sammen med han. Du har gitt han krav for å fortsette forholdet, han brøt disse og dere er fortsatt sammen. Han eier ikke respekt for deg slik jeg leser dette. Om du ønsker å fortsette dette forholdet så sett klare konsekvenser og gjennomfør de, om han ikke liker det så tøft, om forholdet ryker så gjør den det. Sett hardt mot hardt for dette kan rive deg ned og det fortjener verken du eller barnet. 

Anonymous poster hash: f8eb1...5df

[klg,2 boys now:)]

Tror nok dessverre at han føler det rette for deg...dere er tidlig i forholdet og har nettopp fått barn.er klart en slitsom tid,men er vel da enn skal føle at enn står sammen.

Spørs om familie forpliktelsene ble litt for mye for han.