Anonym bruker Skrevet 5. desember 2015 #1 Skrevet 5. desember 2015 Eller har han bare psykopatiske trekk? Eller er dette vanlig? Samboeren min og jeg har vært sammen i nesten 4 og et halvt år. Vi har et barn sammen som straks runder året. Han brøt tilliten min når han for noen måneder siden tok med seg ei dame hjem når jeg var utenbys for et par dager. Han sverget at han ikke hadde gjort noe, og det bare var en gammel venn, og da godtok jeg det. Jeg satte noen krav til ham med at han ikke fikk ha noen kontakt med henne på sosiale medier hvis vi skulle fortsette forholdet vårt. Dette godtok han. Senere viste det seg at han faktisk hadde hatt kontakt med henne på både instagram og facebook. Da satte jeg foten ned og følte meg forferdelig ydmyket og tråkket på. Han ble kun forbanna for at jeg hadde funnet det ut og viste ikke det minste tegn til at han hadde det vondt av å se at jeg følte meg slik. Han fikk og får meg alltid til å føle at det er min feil når han gjør feil. Jeg mener ikke at det var rett å "snoke" og la meg flat, og forklarte at det var fryktelig vanskelig for meg å stole på han etter det han hadde gjort mot meg tidligere, og at jeg ikke klarte å sove om natten når jeg hadde denne dårlige magefølelsen om at han fortsatt snakket med henne. Han har slettet meg som venn på facebook fordi han mener at jeg overvåker han. Dette mener han fordi jeg snoket denne ene gangen og den dårlige magefølelsen stemte. Han nekter å godta meg og jeg føler at jeg er sammen med en som akkurat har begynt på ungdomsskolen. Han trøster meg aldri hvis jeg viser tegn til at jeg er lei meg. Han gir bare uttrykk for at det er slitsomt at jeg er lei meg (og det hadde jeg forstått hvis det var ofte, men det er jammen ikke ofte til tross for hvordan han oppfører seg) og enhver saklig samtale eller diskusjon ser han på som en stor krangel, og maser om hvor fryktelig lei han er av å krangle. Han eier ikke selvinnsikt og sier aldri unnskyld, legger seg aldri flat. I motsetning til hva jeg fint klarer å gjøre om jeg gjør feil. For noen dager siden brøt jeg sammen på natterstid. Det var så vondt å tenke på hvordan han søkte andre damer når jeg har gjort absolutt alt siden vi fikk får førstefødte slik at han skal ha det bra. Jeg lager alltid hva han vil til middag og det står på bordet til han kommer hjem, jeg kjøper det han trenger og ønsker seg, jeg har jobbet hardt for å få akkurat den kroppen jeg hadde før jeg ble gravid, og jeg tar av meg alt av husarbeid (noe han aldri orker fordi han er sliten) og handling, julegaveshopping, og egentlig alt annet. Når jeg brøt sammen fikk jeg ingen sympati eller medfølelse. Jeg fikk "Hva er det nå da?! Du må holde kjeft, jeg skal på jobb om noen få timer" Dette kan ikke være vanlig? Skal det være så vondt og slitsomt å leve sammen med noen? Jeg har nok godtatt veldig mye de siste månedene. Han drar ut når han vil i helgene uten å høre med meg først, og jeg blir sittende hjemme 7 dager i uken for å ta vare på barnet vårt. Jeg har godtatt så mye fordi jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten ham. Jeg blir sjeldent forelsket i noen, men jeg falt veldig hardt for han. Om jeg påpeker noe han kanskje kan bli bedre til (ref: hjelpe til med husarbeid) går han rett i forsvarsposisjon. Det samme gjør han hver gang jeg forteller han hvor mye jeg gjør for at vi skal ha et godt liv sammen med barnet vårt, og at det hadde betydd mye at han i det minste behandlet meg med litt respekt. Hvis jeg f.eks sier "Jeg gjør veldig mye for deg" når han svarer meg frekt uten grunn eller er lite medfølende, så sier han bare det samme tilbake. Han vet nok at jeg "er her uansett" og ikke bare drar, og jeg føler at han utnytter det veldig. Vi kan aldri snakke om feil han gjør eller har gjort, og han blir fryktelig sint om jeg spør om han har kontakt med noen andre for tiden, dette begrunner han med at han er så lei av å svare på det og at han ikke gjør sånt. Jeg er i grunn ikke en usikker eller veldig sjalu type som jeg forstår at det kan virke ut i fra denne posten, men jeg har blitt sånn etter sviket. Det var fryktelig godt å få det ut. Takk hvis noen av dere orket å lese alt... Anonymous poster hash: 75645...f3f
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2015 #2 Skrevet 5. desember 2015 Nei, men han har garantert ett forhold til denne damen..tror jeg ihvertfall! Been there... Anonymous poster hash: 23f96...fcc
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2015 #3 Skrevet 5. desember 2015 For Guds skyld, les hva du skriver selv. Finnes det noenting som helst ved denne barnerumpa du er sammen med, som er positivt eller kan anses som gode egenskaper? Du er ei dørmatte, han tramper på deg. Vil du det slik resten av livet? Han er ikke glad i deg, men han har det komfortabelt i dette forholdet fordi du ordner absolutt alt for han/dere. Du fortjener så mye bedre. Anonymous poster hash: 17ebe...c5a
Gjest Antarctica Skrevet 5. desember 2015 #4 Skrevet 5. desember 2015 Psykopat vet jeg ikke, men egoistisk og slem drittsekk er han i alle fall. Spiller det forresten noen rolle...? Dette er jo ikke noe blivende sted?
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2015 #5 Skrevet 5. desember 2015 Høres ut som min ex, magefølelsen skurra lenge men var jo kun meg som var hormonell osv. Når du først harde tankene og får null respekt er det best og gå eller få endring . Vi prøvde terapi, han snakka meg og tarapauten etter øra. Tearapauten sa til han hun hadde aldri godtatt og blitt behandlet som jeg ble, det jeg angrer mest er at jeg ikke gikk før og stolte på meg selv. Tok tid å komme seg på bena følelsesmessig, sånne folk ødelegger mye for partnere. Tenk også på barnet ditt, trenger ikke se du bli behandlet sånn. Anonymous poster hash: 78c68...e95
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2015 #6 Skrevet 5. desember 2015 Sånn er min og. Vært sammen i over 7 år. Jeg har bestemt meg for å flytte ut fordi han gjør meg syk. Men jeg må vente til sommeren så jeg kan begynne skole. Anonymous poster hash: 4814d...71b
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2015 #7 Skrevet 5. desember 2015 Du bør selvsagt bli alene før selvtilliten din blir helt knust. Anonymous poster hash: 2814e...677
Hjertefru Skrevet 5. desember 2015 #8 Skrevet 5. desember 2015 Vil kanskje ikke gå så langt som og si at han er psykopat, men dette forholdet har utviklet seg veldig usunt. Høres ut som du utsletter deg selv til fordel for ham og barnet. Blir trist av å lese hvordan du har det. Du må ut av offerrollen, tørk tårene og stå opp for deg selv. Begynn å still krav til ham, det er ikke riktig at du skal gjøre alt! Hvis han da setter vrangsida til, er han ikke noe å samle på. Beklager å måtte si det. Støtteklem herifra!
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2015 #9 Skrevet 5. desember 2015 Han har en ganske psykopatisk oppførsel. Kom deg vekk før han ødelegger deg! Anonymous poster hash: 01ec1...4e5
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2015 #10 Skrevet 6. desember 2015 Ikke psykopat, men god gammeldags drittsekk.. Anonymous poster hash: 65c00...57b
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2015 #11 Skrevet 6. desember 2015 Ja der er nok ei dame på si. Men Psykopater klarer og dra slik som deg ned i driten og du vil kun akseptere. Og der er du nå. REIS. Anonymous poster hash: 8391a...76a
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2015 #12 Skrevet 6. desember 2015 Sosiopat kanskje? Utro er han nok også. Har du virkelig lyst til å være dørmatte resten av livet? Anonymous poster hash: 30313...29b
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2015 #13 Skrevet 6. desember 2015 Han er nok ikke psykopat, men han har psykopatiske trekk. Likt som omtrent alle mennesker har i en eller annen grad. Samboeren min er også sånn, at han utnytter at jeg jobber hardt for forholdet. Skikkelig drittsekk gjort. Bortsett fra at han min er pliktoppfyllende og hjelpsom ellers.. Ikke sett deg selv ut for mer av denne oppførselen, han fortjener deg ABSOLUTT IKKE! Kom deg vekk før han sårer deg noe mer, det finnes flere fisk der ute. Det er KLART OG TYDELIG at han ikke setter pris på deg som partner lenger. Maken til følelsesløs, respektløs og barnslig type! Sender deg en good trøsteklem, håper du ikke blir hos han :hjertesmil: Anonymous poster hash: 0e7ef...76c
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2015 #14 Skrevet 6. desember 2015 For en liten dritt! Jeg blir så overasket over hvor mye dere snille godhjerta damer godtar! Spenn han på rævva ut, du fortjener så mye bedre!!! Anonymous poster hash: e966d...6d8
Gjest Darwinia:-) Skrevet 6. desember 2015 #15 Skrevet 6. desember 2015 Han er nok ikke, etter min mening, psykopat og jeg vil heller ikke si at det du beskriver høres ut som psykopatiske trekk. Du er rett og slett sammen med en god og gammeldags egoistisk drittsekk. En svær en. På tide å starte julerengjøringen...start med "mannen" du😚
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2015 #16 Skrevet 6. desember 2015 Høres ut som min x!!!! Dra fra han!! Ikke bruk en dråpe energi på han dritten!! Anonymous poster hash: f875b...45b
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2015 #17 Skrevet 6. desember 2015 Herregud, for en rass! Det høres jo ikke ut som om han er glad i deg engang? Han skulle jeg virkelig likt å fått kloa i, da skulle han hatt problemer med å røre seg på flere uker. Håper du går fra ham, finner en snill mann med riktig kvinnesyn og god oppdragelse. Og håper han finner seg en ny dame som setter ham så jævlig på plass. Anonymous poster hash: a819c...694
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå