Gravid og gruer meg til å ha baby

[Anonym bruker]

Uplanlagt gravid med samboer, ca 9,5 uker på vei. Jeg har et barn fra før som går på skole.

Jeg er så glad i barnet mitt, og det er deilig at barnet mitt er blitt så stor. Husker hvor slitsom babytiden er, jeg var akkurat blitt 20 år og alene med babyen min, jeg ble gravid rett etter jeg sluttet på vgs, så var mye yngre, alene og hadde dårlig råd. Jeg ble alene rett før termin fordi samboeren min var utro og forlot meg for en ny dame, og jeg hadde samlivsbrudd, kjærlighetssorg, måtte vaske ned leiligheten og flytte, så jeg hadde mye ekstra. Jeg har forferdelige minner fra rett før fødsel og i babytiden, mye pga han idioten jeg var sammen med.

 

Sånn er det ikke lengre, men jeg har fortsatt minnene fra permisjonen, og jeg gruer meg til å få baby igjen. Jeg syns det er fært at jeg ble gravid, men å ta å avslutte et begynnende liv (abort) kan jeg aldri gjøre. Jeg kan aldri avslutte et liv, så derfor er abort uaktuelt.

 

Jeg gruer meg til babytid med lite søvn, mulig depresjoner, amming og såre brystvorter, melkespreng og alt som hører med. Redd forholdet skal ryke. Gruer meg noe helt sykt til å få baby i tilfelle jeg blir alene Jeg tror jeg starter å bli deprimert. Har ingen å snakke med dette med, ingen, bortsett fra samboer, vet jeg er gravid, siden jeg er såpass kort på vei har jeg ikke turt å fortelle det til noen, og samboer er aldri hjemme, han konsentrerer seg om skolen, så kan ikke snakke med han om det heller. Jeg har prøvd å prate med han om det men han sier han er sliten og må konsentrere seg om skolen, så han klarer ikke konsentrere seg om meg og min graviditet oppå det hele.

 

For noen år siden opplevde jeg også en dødfødsel, så jeg har oppi alt sammen, også angst, for å måtte holde enda et dødt barn i armene, dette er det værste av det værste jeg har opplevd som mor.  Jeg føler jeg har behov for å prate men ingen å prate med. Jeg tror jeg har angst og depresjon, men er ikke sikker. Jeg vet hvertfall jeg er nedfor og redd og føler meg alene.

 

Jeg har legetime om noen dager så skal ta det opp med legen. Jeg har det ikke bra nå.. 

Anonymous poster hash: ec286...a20

[Anonym bruker]

Jeg ser at mange av punktumene ble til komma, aner ikke hvorfor. Beklager at teksten er vanskelig å lese. Håper dere klarer å lese den.

Anonymous poster hash: ec286...a20

[TPK]

Du må snakke med lege eller jordmor, dette ka utvilke seg til svangerskaps- og fødselsdepresjon. Ta tak i det med en gang! Vær ærlig med legen og si at du er redd for depresjon og trenger noen å snakke med.

[*Miss Marple*]

Dette kan og må du få hjelp for.

 

Frem til det må du prøve å tenke på at du er i en helt annen situasjon nå. Du er eldre, du er ikke alene og du har erfaring med å være mamma. Ikke alle babyer er like slitsomme og babytiden kan bli riktig fin. Men hjelp MÅ du få, dette skal du ikke slite med alene. Få gjerne med samboeren din på samtaler etterhvert også, det er ikke så lett for menn å alltid skjønne våre kanskje irrasjonelle tanker når man er gravid.

 

Lykke til og gratulerer med en liten skatt i magen.