Min barndomsvenninne 😣

[Anonym bruker]

Vi bor et stykke fra hverandre, og ses ca hver annen måned, ellers er det litt telefonkontakt.

Problemet er at hun svarer nesten aldri når jeg ringer, og ringer ikke opp igjen.

Mens jeg slipper alt jeg har i hendene når hun kontakter meg.

Har sagt i fra en gang, da ble hun pottesur.

Nå er jeg så barnslig lei at jeg bare har lyst å slutte å svare henne, lenge..

 

Jeg vet at hun ikke vil miste kontakten med meg, kan det være en slags telefonangst ??

Noen som har det her?

 

Anonymous poster hash: 17c62...a22

[kråkemamma]

Hvorfor slipper du alt du har i hendene når hun ringer?

Kan ikke du bare ringe tilbake når det passer deg?

[Anonym bruker]

Hvorfor slipper du alt du har i hendene når hun ringer?

Kan ikke du bare ringe tilbake når det passer deg?

Ja, det var egentlig ment som et utrykk. Svarer jeg ikke så ringer jeg alltid opp igjen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 17c62...a22

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke å prate i telefonen, jeg liker å se personen jeg snakker med. Lange venninnesamtaler på en time eller mer er ikke noe jeg liker særlig godt, dessverre.

Jeg har ei venninne som er motsatt fra meg og det skaper litt problemer. Jeg har som regel ikke tid til å prate i evigheter på tlf og må derfor velge å ikke ta tlf når hun ringer hvis jeg vet at jeg ikke kan snakke lenge.

 

Anonymous poster hash: 73a12...a01

[Anonym bruker]

Jeg har selv et lite snev av telefonangst, så det er ikke alltid jeg svarer der og da når noen ringer. Men jeg ringer alltid tilbake senere! Jeg tekster mer enn jeg ringer, og dersom jeg sender en melding til ei venninne og hun ringer tilbake istedet for å sende en sms synes jeg det er veldig ubehagelig... Vet det høres merkelig ut, og skulle gjerne ønske det ikke var sånn. Er noe jeg jobber med! Tilfellet til venninnen din høres ikke ut som telefonangst, synes jeg...

 

Anonymous poster hash: ca8f6...77d

[Anonym bruker]

Send henne melding da!! Hater at folk ringer meg, det passer aldri og så går det i glemmeboka (jeg tenker de sender melding om det er noe viktig, gjør de ikke det ringte de for å skravle, og jeg misliker sterkt å "skravle" i telefonen 😵😵

 

Anonymous poster hash: 95bdc...283

[Anonym bruker]

Jeg hadde en slik barndomsvenninne. Jeg ga opp etter flere år på samme måte. Om jeg ikke tok kontakt så tok hun aldri kontakt. Hun ble sammen med en fyr og da ble det om mulig enda verre, for da gikk hun så opp i ham og hans vennegjeng at hun ikke hadde tid til sine gamle venner. Forholdet tok slutt, hun kom til meg og unnskyldte seg masse for å vært så fraværende, at hun endelig hadde forstått hva gode vennskap var. Hun ville gjerne møtes og gjerne snakke i telefonen. Men etter et par måneder tok hun aldri kontakt først. Jeg sa fra at når hun var slik så ga hun inntrykk av at hun ikke ønsket kontakt, og jeg lurte på om det stemte. Da ble hun igjen ganske fortvilt, sa hun skulle skjerpe seg, for hun ville ikke miste meg, var så glad i meg og ingen som skjønte henne som meg.... Men etter det tok hun kontakt med meg en gang. Og etter hvert orket jeg ikke mer. Nå har vi dessverre ikke hatt kontakt på flere år. Når det går bare ene veien i årevis, da er det egentlig ikke særlig igjen av vennskapet.

 

 

Anonymous poster hash: 8ee76...5bf

[Anonym bruker]

Jeg hater å skravle i telefonen. Liker mye bedre å kommunisere via chat på fb eller lignende. Da kan jeg gjøre ting samtidig som jeg "prater" med venninner! Har ei venninne som ringer i tide og utide og vil skravle leeenge som ikke har familie selv så skjønner ikke helt at det passer fryktelig dårlig for en småbarnsmamma å prate i tlf mellom kl 16 og 19 for eksempel!! Her går det slag i slag med henting i bhg, middag, lekser, fritidsaktiviteter, kveldsmat, legging hverdagene og slett ikke tid til å skravle i tlf en time!

 

Anonymous poster hash: 61591...295

[Anonym bruker]

Jeg hater å skravle i telefonen. Liker mye bedre å kommunisere via chat på fb eller lignende. Da kan jeg gjøre ting samtidig som jeg "prater" med venninner! Har ei venninne som ringer i tide og utide og vil skravle leeenge som ikke har familie selv så skjønner ikke helt at det passer fryktelig dårlig for en småbarnsmamma å prate i tlf mellom kl 16 og 19 for eksempel!! Her går det slag i slag med henting i bhg, middag, lekser, fritidsaktiviteter, kveldsmat, legging hverdagene og slett ikke tid til å skravle i tlf en time!

 

Anonymous poster hash: 61591...295

Sånn har jeg det også!

Elsker å få besøk, da kan vi skravle mens jeg lager mat, vi kan brette tøy sammen og hygge oss i aktivitet. Men å bli fanget i en samtale som tar en time av en dyrebar ettermiddag, det er bare et irritasjonsmoment.

 

Anonymous poster hash: 13325...6ca