Dere med flere barn

[Anonym bruker]

Hvilket barn har du det nærmeste forholdet til? Alle? Én? Nr i rekka? Kjønn?

Jeg har fem barn, både jenter og gutter. Jeg elsker selvfølgelig alle barna mine like høyt, men føler jeg har best kontakt med nr 1 og 3. Begge er gutter.

 

Anonymous poster hash: f01b3...c78

[Anonym bruker]

Best kontakt med nr. 1 og 3 her også. Rolig gutt som er eldst, og minste er jente og diamanten min. Midterste gutt er veldig vanskelig, provoserende og 'styrete' ... jeg elsker ham høyt og ofrer livet mitt for han, men akkurat nå vet jeg ikke min arme råd for hvordan jeg skal ha et godt forhold til han.

 

Anonymous poster hash: dd6f6...c6b

[Anonym bruker]

Har to, og er nærmest yngste, som er gutt. Eldste jenta har jeg aldri bondet med, og det er så mye drama og styr med henne. Gutten er så god og kjærlig, og lett å elske.

Ville ofret livet for begge uten å blunke, men ikke tvil om hvem som er favoritten.

 

Anonymous poster hash: a5ee9...17b

[Anonym bruker]

Har to, og er nærmest yngste, som er gutt. Eldste jenta har jeg aldri bondet med, og det er så mye drama og styr med henne. Gutten er så god og kjærlig, og lett å elske.

Ville ofret livet for begge uten å blunke, men ikke tvil om hvem som er favoritten.

 

Anonymous poster hash: a5ee9...17b

Håper ikke barna oppfatter denne favoriseringen, selv om jeg vil anta at det er lett merkbart.

 

Anonymous poster hash: e243f...8dc

[Anonym bruker]

Føler at mine er for små til å merke noe til dette. Jeg har ulike forhold til de begge, men liker begge like mye. Bare på ulikt vis. De har også ulike behov, og jeg prøver å treffe de der de er.

 

Anonymous poster hash: e243f...8dc

[Anonym bruker]

Har ulik kontakt med ungene. Hun ene trenger at det er noen rundt seg hele tiden. Har en sykdom som har gort at hun har trengt masse nærkontakt og nesten sovet hos osd hver natt frem til hun ble ni år. Da fikk vi ny lege igjen for å se pp henne og hun traff blink. Men trenger fortsatt mye, så hun har jeg god kontakt med.

 

Lillesøster har vært ei som har klart seg selv og vil gjøre ting selv. Er aktiv fra morgen til kveld og henge i beina på mamma har bare vært teit. Bare mamma ordner mat så vil hun være i fred. Nå som hun har blitt ti har dette endret seg litt, nå har hun blitt ei skikkelig kosejente. Vi har akkurat vasket huset, hun har storkost seg. Vi har skravlet, vasket og gjort klart for å finne frem julepynten. Dette syns hun er gøy, elle gøy når det er en gulrot som venter. Idag var det julepynten som var gulrot. Hun andre hjalp litt, men orket ikke høre på meg og lillesøster som skravlet så mye så hun forsvant på rommet.

 

Så gjør ulike ting med ungne og ungene søker kontakt på ulik måte. Lillesøster er slik som jeg var da jeg var liten. Henge rundt med mamma var kjedelig, men å hjelpe pappa i garasjen, male hus osv gjorde jeg av fri vilje. Kaffe og røykepausene hans var igrunn de best, for da satt vi med beina på bordet og skravlet om bare vås. Tror aldri jeg pratet med pappa om skole og venner, men hvordan skal vi hogge ned det treet, hvor skal vi lage treehytte osv. Han var der på en annen måte enn mamma, han var ikke den som pratet om følelseer og hvordan jeg hadde det, men på en måte hadde vi best kontakt. Vi trengte ikke å si noe igrunn for at de andre skulle vite hva som evt var galt.

Lillesøster leser jeg enkelt og hun meg. Storesøster må det prates og prates med, og enda er det vanskelig å skjønne. Men hu er ei jente som forteller det meste, og er veldig åpen og erlig.

 

Anonymous poster hash: 85587...478

[Mamma_til_2]

Føler at mine er for små til å merke noe til dette. Jeg har ulike forhold til de begge, men liker begge like mye. Bare på ulikt vis. De har også ulike behov, og jeg prøver å treffe de der de er.

 

Anonymous poster hash: e243f...8dc

Uten at jeg vet noe om deg og dine barn og hvordan du møtet de der de et så bare husk at barn er ikke mange mnd før de merker at mor eller far favoriserer ett søsken foran dem!

[Anonym bruker]

Hvilket barn har du det nærmeste forholdet til? Alle? Én? Nr i rekka? Kjønn?

Jeg har fem barn, både jenter og gutter. Jeg elsker selvfølgelig alle barna mine like høyt, men føler jeg har best kontakt med nr 1 og 3. Begge er gutter.

 

Anonymous poster hash: f01b3...c78

Jeg føler begge er meg like nær, men det er yngste som nok er nærmest knyttet til meg. Eldste er mest knyttet til pappaen, men det er han jeg er svakest for dvs som raskere gjør at jeg syns synd i feks.

 

 

 

Anonymous poster hash: 66d4c...0f4

[Anonym bruker]

Det har jeg aldri tenkt på... Klarer ikke "velge". Liker de begge like godt. Kan ila en dag bli både lei av, og irritert på begge, men ikke den ene mer enn den andre. Har to gutter. Den ene er 1 1/2 år, og den andre er 7 år.

 

Anonymous poster hash: 0eed1...d74

[Anonym bruker]

Jeg tror det varierer litt og går periodevis. Samtidig må jeg kanskje innrømme at det er lettest å føle seg knyttet til det barnet som er enklest å håndtere. Så selv om det går litt opp og ned så føler jeg nok litt sterkere for barn nr to som er en jente. Jeg har bare to barn. Jeg ser litt opp til henne på en måte, for hun er så utrolig fornuftig, sosialt flink, omtenksom, flink på skolen og klar på hva hun godtar.

 

Anonymous poster hash: 3db16...baf

[Anonym bruker]

Barna mine (3 stk) er så uilke som det går an av utseende, interesser og kvaliteter, og jeg liker dem alle på ulik måte. MEN - Føler en større bekymring for eldstemann, for han er mer alene og har ikke så mange venner, og er mer hjemme hos oss... 

Anonymous poster hash: bf44f...aaf

[Anonym bruker]

Har tre og alle er gutter. Syns de er herlige på hver sin måte. Den yngste har jeg aldri vært riktig sint på en gang! Han er bare nesten for snill, og er så utrolig kjærlig og kosete. Den midterste er en mye mer komplisert karakter, men nettopp derfor er han også den som rører meg mest. Det er ham jeg oftest syns synd på, og han som trenger meg mest. Den eldste var atskillig mer krevende enn de andre underveis i oppveksten, men også generelt den gladeste og morsomste.

 

Anonymous poster hash: 97e99...eea

[Anonym bruker]

Har 4 barn og elsker selvfølgelig alle like høyt, men de har jo forskjellig personlighet så vi har litt forskjellige bånd likevel.

 

Nr 1 og 3 (gutt og jente) er ganske like av personlighet, og de er veldig like meg. Jeg forstår nok disse barna best, kjenner meg igjen i deres reaksjonsmønster og personlighet. Jeg merker jeg har lett for å forsvare deres reaksjoner fordi jeg forstår hva de føler. Men det er disse to som kan frustrere og provosere meg mest også, kanskje fordi jeg også kjenner igjen mine egne dårlige sider i dem

 

Nr 2 og 4 (gutt og jente) har også ganske like personligheter, og de ligner på pappaen sin. Disse to kan jeg få grå hår av fordi jeg ikke helt skjønner dem bestandig, og de reagerer på ting helt annerledes enn jeg ville gjort. Men jeg kjenner jo igjen mannen jeg har elsket og vært gift med i 16 år i temperamentet deres så jeg kan jo ikke annet enn elske det at de ligner på han også...

 

Av en eller annen grunn har det blitt sånn at de to yngste som er veldig tett i alder har blitt pappajente og mammajente, men hun som ligner mest på meg av personlighet er pappajente mens hun som ligner pappaen mest i temperament har blitt mammajente.

 

Jeg føler jeg har et godt og nært forhold til alle barna mine, og at jeg elsker de akkurat like høyt, men relasjonene er forskjellige fordi barna er forskjellige. Vanskelig å forklare egentlig....

Anonymous poster hash: a84e8...dd0

[Anonym bruker]

Nr 1 er favoritten fordi han er så omsorgsfull og lett å snakke med. Han er veldig klok, og har en super humor. Han er flink til å hjelpe til, og er god med ord.

 

Nr 2 er favoritten fordi han tar alt så positivt. Han er også veldig sterk og lar seg ikke pille på nesa, og har en flott humor. Han er rettferdig, glad i mennesker, og har ett klokt hode.

 

Nr 3 er favoritten fordi han er så liten og søt. Uskyldig og morsom, og verdens enkleste 3-åring. Han er selvstendig og ser opp til brødrene. Får alle til å le 😊

 

Velge en av de? Det må bli etter humøret, men det er like gode alle tre! Vi er også flinke til å ha alenetid, og alle vet at de har hver sine sterke sider og talenter. De utfyller hverandre ❤️

 

Og driver mamma til vanvidd hver sin gang 😄

 

Anonymous poster hash: a06dd...762

[Anonym bruker]

Vi har 3 gutter. Alle nydelige på hver sin måte. Nå er den minste bare 2 mnd. Han er foreløpig den enkleste av dem mtp babytiden. Han sover hele natta og er rolig og blid og harmonisk på dagen. Overgangen fra to til tre merkes ikke her. Nr 1 hadde kolikk og skreik i 4 mnd. Og nr to var veldig våken og aktiv og sov aldri mer enn en time i slengen både dag og natt det første halve året.

 

Nr en er veldig lik meg selv både som barn og nå. Han kan lett ty til sutring noe jeg også gjorde som barn. Han reagerer på ting på samme måte som meg. Jeg kan forstå han godt de gangene faren ikke gjør det. Han er rolig, snill, omsorgsfull, følsom og er enkel å snakke til og med.

 

Nr 2 er familiens lille bølle. Han er høyt og lavt og har alltid dårlig tid. Klarer ikke sitte i ro mer enn et minutt. Finner på mye rampestreker. Når ikke like lett fram til han. Han har en vilje av stål så er han ikke enig så ignoreres det du sier. Lærer aldri og gjør samme feilen gang på gang. Han kan skravle hull i hodet på hvem som helst, men han er verdens blideste og morsomme gutt. Ler meg I hjel av han. herlig unge, men veldig ulik meg selv og jeg har ofte vanskeligheter med å forstå reaksjonen hans eller måten han oppfører seg på.

 

Elsker alle tre nøyaktig like mye, men nr to er vel den som kan gå meg mest på nervene og nr 1 den jeg kanskje kjenner meg mest igjen i.

 

Nr 3 er bare herlig. Verdens enkleste, roligste og blideste baby. Veldig spent på hvordan han kommer til å bli med tiden.

 

Alle 3 er mammagutter her. Når vi sitter i sofaen ligger mannen på 3 seter. Jeg og barna disponerer de 3 siste setene, men bruker bare 1. Babyen på fanget og en gutt i hver armkrok. Herlig! Men noenganger hadde det vært godt om de ikke var fullt så mammadalter også. Kan ikke gå på do engang før jeg blir etterlyst eller det står unger i do døra. Pappaen kan gå hvor enn han vil uten at de enser at han er borte.

 

I går skulle jeg ta meg litt alenetid. sneik meg vekk og Tappa i vann i badekaret og rakk akkurat å synke nedi før det sto 2 små gull å titta over kanten som også ville bade. Det fikk de og vi hadde det riktig så gøy og koselig.

 

Anonymous poster hash: 715b5...928