I seneste laget å begynne jusstudier i en alder av 35?

[Anonym bruker]

Jeg har en bachelor. Men som dessverre ikke har gitt meg noe tilbake. Trives ikke i jobben jeg har og utdannelsen min leder bare til en spesifikk type jobb. jeg har forbedret vitnemålet mitt siden sist og sånn det ser ut nå har jeg nok gode sjanser til å komme inn i den byen vi bor.Men er det for sent?

 

Anonymous poster hash: 81f42...b9d

[Anonym bruker]

For sent i forhold til hva?

Anonymous poster hash: a7a59...c8d

[Anonym bruker]

Aldri for sent!

 

Les denne, veldig imponerende og ikke minst inspirerende

 

http://www.itromso.no/nyheter/2015/11/24/Hilde-45-ble-medisinstudent-etter-12-%C3%A5r-hjemme-med-barna-11847320.ece

Anonymous poster hash: 9e472...08e

[Anonym bruker]

 

For sent i forhold til hva?

 

Anonymous poster hash: a7a59...c8d

I forhold til aldersgjennomsnittet på studenter flest. I forhold til år igjen i yrkeslivet. I forhold til studier som må kombineres med barnehagebarn.

 

 

Anonymous poster hash: 81f42...b9d

[Anonym bruker]

 

For sent i forhold til hva?

 

Anonymous poster hash: a7a59...c8d

I forhold til aldersgjennomsnittet på studenter flest. I forhold til år igjen i yrkeslivet. I forhold til studier som må kombineres med barnehagebarn.

 

 

Anonymous poster hash: 81f42...b9d

 

 

Du kommer til å være eldre enn gjennomsnittet, ja. Det i seg selv vil jo ikke være et hinder. Om studiet kan kombineres med barnehagebarn er det bare du som kan svare på, det kommer jo helt an på situasjonen din. Når det gjelder yrkesaktive år så har du ca 35 år igjen, så nei, ikke for sent. 

 

Anonymous poster hash: a7a59...c8d

[Anonym bruker]

Jeg er 31 og studerer for første gang. Selvfølgelig er eldre enn de fleste studentene, og det er jo på en måte sånn det skal være. I snitt. Men, det hindrer ikke meg i å studere. 

Du får en friere hverdag som student, og styrer tiden din mer sjøl. Jus-studiet er kjent for å være hardt, og noe enn må prioritere. Dette kan føre til veldig mye dårlig samvittighet der du hele tiden føler du burde gjort noe annet enn det du egentlig gjør. Sett opp strukturerte dager så løser det seg litt bedre.

 

Kjør på! 

Anonymous poster hash: d4d9f...f9e

[tante grusom master of law]

Jeg tok jussen med barnehagebarn hjemme. Gikk helt fint det.

[Anonym bruker]

Tja, det kommer an på hva du har tenkt å bruke utdannelsen til. Jeg er selv jurist og jobber som advokat. Advokatyrket er ungt og dynamisk, og mange ville kanskje vegret seg for å ansette en 41-årig nyutdannet jurist. Tar du sikte på en jobb i staten, stiller det seg annerledes. Dessuten - alt er mulig. Dersom du får veldig gode karakterer og er en utadvendt person, ser jeg ikke bort fra en jobb i det private heller.

Anonymous poster hash: 16746...f6a

[Anonym bruker]

Så lenge du vet du kan ta vare på barna, har økonomi og ikke minst, er sikker på dette er noe for deg (dumt å avslutte midt i fordi det egentlig ikke passet deg likevel).

 

Føler det litt som deg, bare at jeg er 32 og vil ta medisinstudiet. Det lar seg dessverre ikke gjennomføre i min situasjon. Har bestemt meg for å heller ta master. Evt en annen bachelor.

 

Mykje til. Det er gøy å studere:D

 

Anonymous poster hash: 0dd5a...7be

[Anonym bruker]

Ikke i det hele tatt!

Min plan fra høsten av er å ta en (etterlengtet) mastergrad.

Går den bra ønsker jeg å ta en doktorgrad etter det.

Jeg vil være 37 når jeg begynner mastergraden.

 

Anonymous poster hash: 5f392...f18