Anonym bruker Skrevet 3. desember 2015 #1 Skrevet 3. desember 2015 Datteren min på 9 har en veldig naggativ venninne. Hun skryter at at hun aldri leser og forteller veldig tydlig hvor teit det er å høre på lydbøker. De gikk på korps sammen og da var det mye snakk om hvor dumme de var som gadd å øve. Det var jo kjedelig og de ble jo ikke kastet ut likevell. Nå har hun sluttet der fordi "det bare er nerder som går i unoform". Slik er det med nesten alt. Det eneste som er bra er kjendisser, penger og dyre klær. Egentlig forstår jeg ikke hvorfor hun vil være med min datter som er alt det hun tydligvis forakter, men hun har muligens ikke så mange andre venner. Jeg ser jo at min datter blir påvirket av dette. Hun liker å lese, men later som hun ikke gjør det når denne jenta er her. Selv om hun egentlig er kjempestolt av uniformen sin gjemmer hun den så venninnen ikke skal se den osv. Bør jeg som mor blande meg inn på noen måte. Bør jeg snakke med min datter om at venninnen kanskje bare sier disse tingene fordi hun er usikker eller noe sånt, eller bør jeg bare la dem finne ut av det på egenhånd. Jenta kommenterer for øvrig en del om oss andre i familien og hjemmet vårt også, som at det er teit å hverken ha au-pair eller vaskehjelp, at vi burde hatt en annen sofa siden den vi har ikke er moderne og at poteter er gammeldags. Det er ganske irriterende å ha mennesker , selv barn, rundt seg som hele tiden er negative til hvordan vi har det og tingene vi gjør. Anonymous poster hash: 51b42...f65 Anonymous poster hash: d42c8...f17
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2015 #2 Skrevet 3. desember 2015 Negativ Anonymous poster hash: 1460f...fc5
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2015 #3 Skrevet 3. desember 2015 Neggativ faktisk. Staves Negativ Anonymous poster hash: aab08...cf3
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2015 #4 Skrevet 3. desember 2015 Neggativ faktisk. Staves Negativ Anonymous poster hash: aab08...cf3 Skal prøve å huske det til neste gang. Har dere noen synspunkter på saken? Anonymous poster hash: d42c8...f17
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2015 #5 Skrevet 3. desember 2015 Fantastisk, eneste dere kjærringer klarer henge der oppi er stavefeilene hennes. Sist jeg sjekka var dette et forum, ikke en konkurranse i rettskriving. Dere skjønte jo hva hun skrev eller? Når det er sagt, så tror jeg kanskje jeg ville forsøkt å snakke med henne å se hvorfor hun hegner sammen med denne jenta. Det virker jo ikke som de har utgangspunktet for et godt vennskap når venninna til datteren din hele tiden rakker ned på alt hun liker. Har ikke din datter andre venninner hun kan begynne å være sammen med? Min datter har ei venninne i klassen som er helt forferdelig. Hører ikke etter, roper, banner, skriker til foreldrene når hun ikke får det som hun vil, osv. Min datter begynte å ta etter henne, så jeg lot være å invitere jenta på besøk. Forsøkte heller få jenta mi til å holde sammen med andre unger. De er 6 år da, og jeg vet jo ikke hvor gammel din jente er. Snakk med henne, hun har nok en mening om all denne negativiteten. Anonymous poster hash: b5799...07b
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2015 #6 Skrevet 3. desember 2015 Du kan godt snakke til denne jenta. Si henne noen sannhetens ord, men på en god måte. Da gjør du både denne jenta og datteren din en tjeneste. Anonymous poster hash: 681df...f96
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2015 #7 Skrevet 3. desember 2015 Hei! Har dette vart lenge? Har de vært venninner lenge? Vet du noe om bakgrunnen til venninnen ? Har hun det bra hjemme? Hvordan er foreldrene ? Er de like negative? Hvordan er venninnen mot andre jevnaldrede? Har venninnen andre venner? Jeg synes at du bør finne ut mer om henne, og etterhvert foreta deg NOE! , og jeg tenker ikke nødvendigvis at dette bør innebære å kutte ut venninnen (...med det første i allefall), men følg med. I verste fall modererer venninnen seg faktisk når du er tilstede, og alene med din datter kan situasjonen være verre der hun kanskje rakker ned/mobber henne som går ut over din datters selvtillit og selvhevdelse, samt evne til å gjøre motstand når hun blir "overkjørt". "Tiltak" kan for eksempel være: - snakke rolig og konstruktivt til jenta - snakke med din datter (gjør det uansett) - snakke med foreldrene hennes. Dersom du klarer å finne ut mer om henne og ser f.eks årsaksforhold som skyldes ting på hjemmebane (eks. barnet opplever en vanskelig skilsmissesituasjon, barnet har få venner generelt (trolig grunnet atferd) eller lignende) så synes jeg det er viktig å gjøre foreldrene klar over dette. Dersom det blir ødeleggende eller umulig å ta det opp med foreldrene eller jenta selv, tenker jeg at du kan faktisk skrive en anonym melding til barnevernet. Dersom du velger sistnevnte trenger du ikke gjøre det så omfattende og langt. En kort beskrivelse av venninnens atferd, og at din intensjon kun er at foreldrene får informasjon for å kunne hjelpe sin egen datter i relasjon til andre rundt seg. Du kan også formulere meldingen noe positivt om du vet noe positivt om jenta/familien. De kan også få råd fra barnevernet om hvordan håndtere dette, og mulig avdekke større hjelpebehov hvis det er mer omfattende enn det du opplever rundt barnet. Dersom du velger sistnevnte er det greit at du har tenkt igjennom om det kan gagne barnet eller ikke, og at du gjør dette med intensjon for å hjelpe. Slik du beskriver jenta kan jeg tenke meg at du kanskje faktisk misliker barnet, og tenk at det kan faktisk kanskje mange fler som gjør akkurat det samme. Dette kan få ringvirkninger for jenta. Det er en varsellampe for at barnet ikke har det bra med seg selv eller hjemme. Men kan jo selvfølgelig hende at jeg har dratt dette ut av proporsjoner, og at det kun er en "fase" som går over av seg selv. De fleste barn finner dette ut selv, men er greit å være litt årvåken Anonymous poster hash: 65f35...0a9
Gjest Antarctica Skrevet 3. desember 2015 #8 Skrevet 3. desember 2015 Du kan godt snakke til denne jenta. Si henne noen sannhetens ord, men på en god måte. Da gjør du både denne jenta og datteren din en tjeneste. Anonymous poster hash: 681df...f96 Det ville faktisk jeg også ha gjort. Det er fint mulig å si "dumt du ikke liker å lese, for hvis du var glad i det, ville du aldri kjede deg igjen i ditt liv." Samme med korpset, da kan du faktisk gi det litt mer krutt. Fortell henne at hun står fritt til å begynne eller slutte selv, men at hun får holde munn mht å disse dem som trives med å spille og å øve. Fortell henne at det å være dyktig til noe aldri blir feil! Syns det høres ut som hun mangler gode forbilder. De frasene hun kommer med er ikke suget av eget bryst...
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2015 #9 Skrevet 3. desember 2015 Du snakker med datteren din om dette. OG om hun sier disse tingene så du hører det - da snakker du med jenta om det å være positiv, ikke rakke ned på andre, gjøre en innsats for å få til noe her i livet osv osv etter hva som passer. IKKE gi deg på de tingene. Anonymous poster hash: e7221...c99
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå