Hvordan forklare ungene at jeg kaster opp hver dag?😅(Gravid)

[Anonym bruker]

Det er litt for tidlig å fortelle dem det enda, og de lurer fælt på hvorfor jeg kaster opp så mye. Har bare sagt jeg ikke vet hvorfor. Eldste spurte helsesøstra om hvorfor jeg gjorde det🙊

 

Anonymous poster hash: 7d6e3...8d1

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de og hvor langt er du på vei? Mamma er dårlig men er ikke syk og det går over om en stund?

 

Anonymous poster hash: 327ef...d0e

[Anonym bruker]

Om de er så store at de går på skolen, hvorfor ikke fortelle dem? Om du mister, går det an å fortelle det også. De tåler det.

Bedre det enn at de tror du er dødssyk og blir redd.

 

Anonymous poster hash: 36237...52c

[Anonym bruker]

Huff, om eldste er redd må du si det. Eller.... bør, iallfall. Bare min mening

 

Anonymous poster hash: 60b6a...c5d

[Anonym bruker]

Eldste er 7, minste er bare 4. Jeg har sagt at det ikke er noe farlig, så får bare holde på det. Vil vente hvert fall et par uker til, da skal jeg på UL. Takk for svar:)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7d6e3...8d1

[Anonym bruker]

Si at du har fått i deg noe du ikke tåler så godt for tiden, men at kroppen venner seg til det etter hvert slik at du kommer til å slutte å kaste opp og at det ikke er farlig. Det er jo faktisk sant også. :-)

 

Anonymous poster hash: c7a9e...e59

[Anonym bruker]

Enig med hun over. Si at du har spist noe du ikke tåler og at det er derfor du spyr. Siden du ikke bare er dårlig ett par dager så si at du ikke vet hva du ikke tåler enda, så du må finne ut det. Og så later du som om du tester ut hva du ikke tåler. Kutter ut kaffe i noen dager, melk noen andre dager, kaviar eller hva annet du måtte spise. Og så sier du "nei, det var ikke melk, for jeg blir fortsatt dårlig, da prøver vi å kutte kaffen"

 

Anonymous poster hash: 85b3c...75e

[Anonym bruker]

Enig med hun over. Si at du har spist noe du ikke tåler og at det er derfor du spyr. Siden du ikke bare er dårlig ett par dager så si at du ikke vet hva du ikke tåler enda, så du må finne ut det. Og så later du som om du tester ut hva du ikke tåler. Kutter ut kaffe i noen dager, melk noen andre dager, kaviar eller hva annet du måtte spise. Og så sier du "nei, det var ikke melk, for jeg blir fortsatt dårlig, da prøver vi å kutte kaffen"

 

Anonymous poster hash: 85b3c...75e

Tenker dette er et godt alternativ.

 

Jeg hadde hyperemesis og vi fortalte det til vår eldste som da var 3 år da jeg var 7 uker på vei. Jeg ble innlagt på sykehus da jeg var 8 uker på vei, så vi følte det var viktig at hun ikke ble mer bekymret enn nødvendig.

 

Anonymous poster hash: beef3...fdb

[Superdolly]

Jeg var i samme situasjon og valgte å fortelle dem det. Å begynne å lyve opp årsaker kan fort skape mer bekymring enn nødvendig for barna, og det kan bli vanskelig å komme seg ut av løgnen igjen på en god måte. For eksempel late som om det er fordi du ikke tåler kaffe (eller noe annet), hva da når du har fortalt at du er gravid? Skal du fortsatt late som du ikke tåler kaffe? Skal du holde deg unna kaffe for resten av livet, eller skal du på et eller annet tidspunkt innrømme at du løy? Eller skal du på mirakuløst vis ikke tåle kaffe noen måneder for så å plutselig tåle det igjen?

 

Mulig at jeg problematiserer veldig her, men mine barn ville tålt veldig dårlig slike løgner over tid, spesielt hvis jeg underbygget det med å slutte å drikke melk, slutte å drikke kaffe, slutte med det ene og det andre, og aldri ble bedre. For mine barn var det beroligende å få høre at mamma er kvalm og kaster opp fordi hun har en baby i magen, men det er ikke farlig. De (spesielt den eldste) ville blitt redde og bekymret hvis mamma hadde "ikke tålt noe, men vi vet ikke hva".

 

Og ja, jeg fortalte det tidlig. Fordi jeg begynte å kaste opp tidlig, ungene merket det og var bekymret for meg. Den eldste forsto at h*n ikke skulle si det videre, men den yngste fortalte det i barnehagen. Men de ansatte der har taushetsplikt, og jeg kastet opp hele tiden uansett så "alle" skjønte det jo.

 

Poenget mitt er bare at jeg ber deg tenke gjennom konsekvensene av å lyve opp en plutselig allergi/ intoleranse for ungene. Det kan slå tilbake på uventede måter.

[Anonym bruker]

Jeg kommer ikke til å si at det er ting jeg ikke tåler, spesielt eldste reagerer på sånn, og vil da kanskje tro at han ikke tåler ting osv... Så jeg får bare holde på et par uker til at det ikke er farlig. Vi er ikke klare for at det skal være noe tema enda, og jeg kan ikke regne med at de ikke sier noe.

HI

 

Anonymous poster hash: 7d6e3...8d1

[Anonym bruker]

Da tror vel både helsesøster og jenta di at du har bulimi, eller er alvorlig syk... Hvorfor i alle dager skal du lyve? Skape utrygghet hos barna ved å lyve og bortforklare? Tror du virkelig det er det beste? Hvis du er så dårlig at du ikke greier å skjule at du kaster opp, er det eneste rette og fortelle det -spør du meg.

Anonymous poster hash: 23e5c...78a

[Anonym bruker]

fortell det til 7åringen. 

Anonymous poster hash: 1078b...28d

[Anonym bruker]

 

Da tror vel både helsesøster og jenta di at du har bulimi, eller er alvorlig syk... Hvorfor i alle dager skal du lyve? Skape utrygghet hos barna ved å lyve og bortforklare? Tror du virkelig det er det beste? Hvis du er så dårlig at du ikke greier å skjule at du kaster opp, er det eneste rette og fortelle det -spør du meg.

 

Anonymous poster hash: 23e5c...78a

 

Helsesøstra skjønte det, og jeg forklarte henne det selvfølgelig. Jenta mi er 4 år, hun har da aldri hørt om bulimi.

 

Jeg synes ikke det nødvendigvis er det eneste riktige å fortelle det, jeg er bare 10 uker på vei. Og vi er somsagt ikke klare for at hele verden skal få vite det.jeg må jo så klart ta høyde for at en av de vil nevne oppkasten igjen i en upassende sammenheng. Jeg har hele tiden forsikret dem at det ikke er farlig, og de gir ikke uttrykk for å være redde. Begge viser omsorg, og "godtar" at det er sånn, men jeg skjønner jo at de lurer. Synes det er litt vanskelig, så lenge vi ikke vil fortelle dem det enda. yngste ønsker seg såå fælt småsøsken, og hvis jeg forteller henne det nå, også går det galt, da blir hun veldig lei seg. Og hvis det mot formodning skulle gå galt denne gangen, så blir det ikke fler.

 

 

Anonymous poster hash: 7d6e3...8d1

[Anonym bruker]

 

 

Da tror vel både helsesøster og jenta di at du har bulimi, eller er alvorlig syk... Hvorfor i alle dager skal du lyve? Skape utrygghet hos barna ved å lyve og bortforklare? Tror du virkelig det er det beste? Hvis du er så dårlig at du ikke greier å skjule at du kaster opp, er det eneste rette og fortelle det -spør du meg.

 

Anonymous poster hash: 23e5c...78a

Helsesøstra skjønte det, og jeg forklarte henne det selvfølgelig. Jenta mi er 4 år, hun har da aldri hørt om bulimi.

 

Jeg synes ikke det nødvendigvis er det eneste riktige å fortelle det, jeg er bare 10 uker på vei. Og vi er somsagt ikke klare for at hele verden skal få vite det.jeg må jo så klart ta høyde for at en av de vil nevne oppkasten igjen i en upassende sammenheng. Jeg har hele tiden forsikret dem at det ikke er farlig, og de gir ikke uttrykk for å være redde. Begge viser omsorg, og "godtar" at det er sånn, men jeg skjønner jo at de lurer. Synes det er litt vanskelig, så lenge vi ikke vil fortelle dem det enda. yngste ønsker seg såå fælt småsøsken, og hvis jeg forteller henne det nå, også går det galt, da blir hun veldig lei seg. Og hvis det mot formodning skulle gå galt denne gangen, så blir det ikke fler.

 

 

Anonymous poster hash: 7d6e3...8d1

Ser den. Du har gjort et godt valg med å ikke fortelle da. Jeg tror jeg bare ville ha sagt at jeg var dårlig i magen men at slik er det bare av og til. Det er ikke farlig/det går nok over snart. 7 åringer vet ikke alle sykdommer mellom himmel og jord, de godtar gjerne slike forklaringer.

 

 

Anonymous poster hash: 36237...52c

[Anonym bruker]

 

 

 

Da tror vel både helsesøster og jenta di at du har bulimi, eller er alvorlig syk... Hvorfor i alle dager skal du lyve? Skape utrygghet hos barna ved å lyve og bortforklare? Tror du virkelig det er det beste? Hvis du er så dårlig at du ikke greier å skjule at du kaster opp, er det eneste rette og fortelle det -spør du meg.

 

Anonymous poster hash: 23e5c...78a

Helsesøstra skjønte det, og jeg forklarte henne det selvfølgelig. Jenta mi er 4 år, hun har da aldri hørt om bulimi.

 

Jeg synes ikke det nødvendigvis er det eneste riktige å fortelle det, jeg er bare 10 uker på vei. Og vi er somsagt ikke klare for at hele verden skal få vite det.jeg må jo så klart ta høyde for at en av de vil nevne oppkasten igjen i en upassende sammenheng. Jeg har hele tiden forsikret dem at det ikke er farlig, og de gir ikke uttrykk for å være redde. Begge viser omsorg, og "godtar" at det er sånn, men jeg skjønner jo at de lurer. Synes det er litt vanskelig, så lenge vi ikke vil fortelle dem det enda. yngste ønsker seg såå fælt småsøsken, og hvis jeg forteller henne det nå, også går det galt, da blir hun veldig lei seg. Og hvis det mot formodning skulle gå galt denne gangen, så blir det ikke fler.

 

 

Anonymous poster hash: 7d6e3...8d1

Ser den. Du har gjort et godt valg med å ikke fortelle da. Jeg tror jeg bare ville ha sagt at jeg var dårlig i magen men at slik er det bare av og til. Det er ikke farlig/det går nok over snart. 7 åringer vet ikke alle sykdommer mellom himmel og jord, de godtar gjerne slike forklaringer.

 

 

Anonymous poster hash: 36237...52c

Ja, og somsagt så er det ingen av de som virker bekymret. Passer veldig på da, minste sa at jeg måtte huske å ta med noe i bilen jeg kunne kaste opp i, sånn i tilfelle🙊 Om noen uker forklarer vi dem hvorfor, og da er jeg sikker på de ikke vil reagere på at vi ikke sa noe før.

 

 

Anonymous poster hash: 7d6e3...8d1

[*Nøtta*]

Kan du ikke bare si at du er kvalm og syk, men at du har vært med legen og h*n sa at dette vil pågå noen uker før det gir seg da? 

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare si at du er kvalm og syk, men at du har vært med legen og h*n sa at dette vil pågå noen uker før det gir seg da?

Enig! Enkelt og greit å si til så små barn!

 

Anonymous poster hash: b0349...131