Gå til innhold

Nå skal jeg føde snart....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Herre min hatt! Blir satt i gang om 3 uker hvis de ikke kommer av seg selv før den tid.

Første gang.

Jeg er HELT ute!! Redd, glad, spent, stressa, bekymra... Alt mulig!

 

Hva må jeg huske? Hva skal jeg tenke? Hvis det skjer av seg selv - hvordan merker jeg det?? Jeg synes det presser og strekker og gjør vondt hele tiden.. . Hvordan merker jeg forskjell??

 

Anonymous poster hash: 87630...e76

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Lykke til 😘

 

Når riene begynner er det regelmessige tak som øker i intensitet. Rien bygger seg opp og ned igjen som en bølge.

 

Første gang hadde jeg regelmessige rier i ett døgn, men de økte ikke i intensitet/smerte. Andre døgnet begynte det å øke og ble mer skikkelige rier.

Skrevet

Du merker det hvis det begynner av seg selv. Ikke tenk så mye på det. Jeg gruet meg veldig, men prøvde å ikke planlegge eller tenke så mye på det. Det startet av seg selv natten før jeg skulle settes i gang med at det kom litt blod og svake rier. Fødselen varte i 12 timer, men gikk veldig bra og var mindre vondt enn forventet. Nå er alt av smerter glemt. :)

 

Anonymous poster hash: 6ff2e...997

Skrevet

 

Hos meg har det ikke vært noe tvil når reine har satt i. Med førstemann gikk vannet kl 2230 hjemme i sofaen, kl 01 var han ute. Litt lengre tid med andremann. Kroppen tar over selv så bare følg kroppen din. Den vet hva den skal gjøre☺️ Og lytt til jordmor.

 

Lykke til! Håper du får en flott opplevelse! Verdens beste julegave da 💛

 

Anonymous poster hash: 6dc46...307

Skrevet

Ikke stress med det. Fødselen forløper som den vil nesten uansett hva du gjør. Du merker det når riene er skikkelig i gang. Du trenger bare å fokusere på å holde deg rolig, puste dypt og rolig (etter hvert får du kanskje også instruksjoner fra jm). Med mindre du skal føde hjemme uten jm vil du få beskjed hvis det er noe spesielt du må gjøre. Stillinger f.eks.

 

Forbered deg mentalt på at det sikkert blir annerledes enn du har tenkt deg (for det er vanskelig å forestille seg!) og prøv å være åpen for at ting "bare skjer" uten at du har kontroll på alt.

 

Snart har du babyene i armene dine, lykke til!

Skrevet

Tenk så heldig du er som snart har en liten baby i armene :) 



Anonymous poster hash: 15bd0...bb1
Skrevet

Tusen takk for svar! Hele svangerskapet har vært preget av at ingenting blir som antatt - regner med jeg ikke kan forestille meg dette heller. Jeg er en sånn person som "må vite alt". Derfor er dette litt vanskelig ;) Hvor lenge varer de første riene? Jeg har mye kynnere. Kan det sammenlignes??

 

Det værste/beste er at etter fødselen er ferdig, så har jeg UNGER! Det er sykt det!!!!

 

Anonymous poster hash: 87630...e76

Skrevet

Tusen takk for svar! Hele svangerskapet har vært preget av at ingenting blir som antatt - regner med jeg ikke kan forestille meg dette heller. Jeg er en sånn person som "må vite alt". Derfor er dette litt vanskelig ;) Hvor lenge varer de første riene? Jeg har mye kynnere. Kan det sammenlignes??

 

Det værste/beste er at etter fødselen er ferdig, så har jeg UNGER! Det er sykt det!!!!

 

Anonymous poster hash: 87630...e76

Med førstemann: litt vondt, vannet gikk kl 23 med fulle rier. Baby ute kl 01.

 

Med andremann: rier fra kl 01. På sykehuset kl 08. Baby ute kl 12.

 

Jeg må også vite, men dette er vel virkelig den ene gangen i livet man ikke har kontroll. Og det går bra også😊

 

Å ja; det er sykt når man faktisk står oppe i det selv 👍

 

Anonymous poster hash: 6dc46...307

Skrevet

 

Tusen takk for svar! Hele svangerskapet har vært preget av at ingenting blir som antatt - regner med jeg ikke kan forestille meg dette heller. Jeg er en sånn person som "må vite alt". Derfor er dette litt vanskelig ;) Hvor lenge varer de første riene? Jeg har mye kynnere. Kan det sammenlignes??

 

Det værste/beste er at etter fødselen er ferdig, så har jeg UNGER! Det er sykt det!!!!

 

Anonymous poster hash: 87630...e76

Med førstemann: litt vondt, vannet gikk kl 23 med fulle rier. Baby ute kl 01.

 

Med andremann: rier fra kl 01. På sykehuset kl 08. Baby ute kl 12.

 

Jeg må også vite, men dette er vel virkelig den ene gangen i livet man ikke har kontroll. Og det går bra også😊

 

Å ja; det er sykt når man faktisk står oppe i det selv 👍

 

Anonymous poster hash: 6dc46...307

Ja, det gjør vel det. Jeg veksler mellom vill panikk og eufori 😂

Ære være alle alenemødre, altså. Det går hardt utover sambo her

 

Anonymous poster hash: 87630...e76

Skrevet

Men hva med hver enkeltrie?

 

Anonymous poster hash: 87630...e76

Skrevet

Lykke til med fødselen! Har 9 dager til termin her. Ang rier: er du i tvil har du ikke rier. Prøv å slappe av og nyte de siste dagene. Spar kreftene!

 

Anonymous poster hash: 0f646...477

Skrevet

Det blir nok uansett ikke som du tror.

 

Jeg er glad jeg ikke visste hvordan min fødsel skulle bli, for da slapp jeg å bekymre meg for det. Det ble en helt forferdelig fødsel, men nå ett år etterpå er alt helt fint og jeg vil selvfølgelig likevel mene det var verdt det.

 

Mest sannsynlig (statistisk sett) blir din fødsel mye bedre enn min var.

 

Og du kommer deg gjennom det uansett. Og i enden venter verdens fineste premie <3

 

Anonymous poster hash: 260ed...26d

Skrevet

Det går ikke ann å forestille seg hvordan det blir på forhånd, fordi det finnes ikke ord som beskriver slik det føles!

Rett etter min første fødsel sa jeg at det var det jævligste og mest fantastiske jeg noen gang har opplevd. Smertene er hinsides, men FOR en mesteingsfølelse man får etterpå! Husker jeg følte meg som verdens tøffeste og sterkeste etterpå ;)

Nå er jeg høygravid med nr to og gruer meg veldig til fødsel. Jeg bruker mye tid på å fokusere på at dette skal jeg klare, og se på det som en jobb som må gjøres.

Gjør alt du kan for å beholde roen og jobb med kroppen og ikke mot. Da er mye gjort.

 

Og ikke minst, tenk at snart blir du mamma.nog det er ingenting her i verden som kan sammenlignes med kjærligheten man føler for sine barn!

 

Lykke til! Dette klarer du fint! :)

 

Anonymous poster hash: 91019...a45

Skrevet

Herre min hatt! Blir satt i gang om 3 uker hvis de ikke kommer av seg selv før den tid.

Første gang.

Jeg er HELT ute!! Redd, glad, spent, stressa, bekymra... Alt mulig!

Hva må jeg huske? Hva skal jeg tenke? Hvis det skjer av seg selv - hvordan merker jeg det?? Jeg synes det presser og strekker og gjør vondt hele tiden.. . Hvordan merker jeg forskjell??Anonymous poster hash: 87630...e76

Det starter ofte som mensmurring :) du får håpe at det starter naturlig, for å bli satt igang er det jævligste jeg har opplevd smertemessig (naturlig fødsel som startet selv er barnemat i forhold!!)

 

Anonymous poster hash: 8b63e...946

Skrevet

Tusen takk for svar! Hele svangerskapet har vært preget av at ingenting blir som antatt - regner med jeg ikke kan forestille meg dette heller. Jeg er en sånn person som "må vite alt". Derfor er dette litt vanskelig ;) Hvor lenge varer de første riene? Jeg har mye kynnere. Kan det sammenlignes??

 

Det værste/beste er at etter fødselen er ferdig, så har jeg UNGER! Det er sykt det!!!!

 

Anonymous poster hash: 87630...e76

Rier er mye sterkere enn kynnere.

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen. I skrivende stund vet jeg ikke om jeg gruer meg mest til fødselen eller ansvaret som kommer etter. Men SOM jeg gleder meg til å møte de 💖

Det gir meg mye å lese erfaringene deres :)

 

Jeg lover å prøve å slappe av så lenge ;)

 

Anonymous poster hash: 87630...e76

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...