Kjenner det koker i toppen nå!

[Anonym bruker]

Er hos foreldrene mine med barna nå. Mellomste oppførte seg dårlig og fikk klar beskjed av meg. Jenta bare fortsetter og hun får beskjed om av meg at jeg kan forklare det på nytt på et annet rom (da se andre sitter og spiser). Da blander min mor seg borti og sier at, det er ikke nødvendig, hun har hørt det og skjønt det nå, at hun har oppført seg fint før i dag.

Da tar jeg med ungen på rommet og forklarer på nytt hvorfor slik oppførsel ikke er akseptabel. Da hører jeg min mor sitter og kommenterer i stua. Type, herregud, nå er det vel bra, herre min hatt osv. I stua sitter også mine to andre barn som hører at min mor undergraver meg.

Nå kjenner jeg at jeg er drittsur og det koker i toppen.

Nå later hun som ingenting. Kjenner jeg har så lyst til å si noe om dette til henne, for dette syns jeg ikke er greit.

 

Hva hadde dere sagt/gjort? Latt det være eler sagt noe?

 

Dette er ikke første gangen hun blander seg borti eller undergraver meg. Har gitt beskjed til henne før at hun ikke skal blande seg, men nå skjedde det igjen.

 

 

Anonymous poster hash: 01e62...745

[Anonym bruker]

Si rett ut til henne at hun undergraver autoriteten din til dine barn når hun motsier deg slik foran barna. Ikke morro med barn som lukker ørene for mamma foran mormor. Det er så lumpent gjort overfor deg å gjøre slikt.

 

Anonymous poster hash: d30c2...6d9

[Anonym bruker]

Fortell henne at når hun undergraver din autoritet foran barna så er hun selv medvirkende til at barna dine opposisjonerer mot deg, spesielt når hun er i nærheten - hun forteller barna dine høyt og tydelig at mamma ikke har rett, og barna vil lytte til hva hun sier.

 

Si henne at hun må respektere din barneoppdragelse. Hun trenger ikke være enig, men hun er hun uenig så kan hun ta det direkte med deg når barna dine ikke hører på - da skal du lytte til hva hun har å si, men at innimellom må dere enes om å være uenige, andre ganger kan dere kanskje bli enige.

 

Anonymous poster hash: 9f056...6ea

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Det var og helt tydelig at jenta spilte på at mormor syns synd på henne. Da eskalerte det enda mer og hun ble enda vanskeligere.

Hun skjønner nok at jeg ble sur, for nå er hun liksom overblid.

Jeg har sagt det før at hun trenger ikke å være enig, men det er ikke greit å si det foran barna. Enda så skjer det igjen!

Fatter ikke hvordan hun kan tro at dette er greit.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 01e62...745

[valkyrien]

Jeg hadde tatt med meg barna og reist hjem.

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt med meg barna og reist hjem.

Ja, det kommer jeg til å gjøre neste gang.

 

 

 

Anonymous poster hash: 01e62...745

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt min mor klar beskjed om at hvis hun ønsker å ha kontakt med barnebarna så kan hun ikke fortsette å undergrave på den måten. Så fikk hun ta et valg, Enten lover å ta ting hun var uenig i med meg på tomannshånd, eller så tar jeg ikke barna med på besøk igjen.

 

Hvis hun ikke hadde lovet forandring hadde jeg gjennomført også, men jeg kjenner min mor godt nok til å vite at det ikke hadde gått så lang tid før hun da hadde ombestemt seg. Hvis jeg ikke hadde vært overbevist om det hadde jeg kanskje prøvd å løse problemet uten et ultimatum først, for å ikke risikere å ta bestemoren fra ungene.(Hadde ikke brydd meg døyten om å ta ungene fra bestemoren, hvis hun ikke kan vise mer respekt, men hadde ikke ønsket at ungene skulle miste bestemor, som de tross alt er veldig glad i)

Anonymous poster hash: 7b5a9...00a

[BareMas]

Kanskje du heller skulle tatt med din mor på et annet rom for å forklare hva som er OK oppførsel istedenfor jentungen?!

[gale damen]

Jeg hadde gitt tydelig melding, foran barna, om hvem som er ansvarlig for oppdragelsen, og hvem som må rette seg etter det som jeg har bestemt.