Gir bort treåringen snart !!!!

[Anonym bruker]

Neida, bare nesten.

Har ei jente som blir tre år i slutten av januar. Hun sutrer hele dagen lang og jeg er så LEI.

 

Har prøvd å overse henne, kjefte på henne,si at jeg ikke forstår vbis hun ikke snakker med vanlog stemme osv. Det fungerer der og da, men så foetsetter hun ves neste anledning.

 

Jeg blir syk av å høre på henne. Hvordan få en slutt på dette?

 

Anonymous poster hash: a78b8...b0d

[snarttrebarnsmor1]

Hahah! 😂 Sorry, jeg har ingen gode råd. Men føler med deg! Heia oss, det går over 😅

[Anonym bruker]

I feel you. Ikke bare sutrer hun hele dagen, men jeg er også med gjevne mellomrom bæsj, dumming og får ikke komme i bursdagen hennes 😱

 

Anonymous poster hash: 8fcf5...41d

[Anonym bruker]

Min jente på 2,5 sutrer egentlig veldig lite, men hun sier bare bæsj bæsj bæsj hele dagen lang - blir gaaal...

 

Anonymous poster hash: 0f1f7...927

[Anonym bruker]

Her er også treåringen forferdelig sutrete og ikke minst støyete! Faktisk så ille at han gjerne lånes bort en dag eller tre med jevne mellomrom! Han er nest minste av fire tette barn, men hellemåne å han gir oss hodebry.

 

Her går det i "dumming" og "jeg liker deg ikke mere" om ikke ting går helt etter hans pipe. Jeg får heller ikke komme i bursdagen hans 😂😂😥

 

Vi får trøste oss med at det går over og blir bedre, men akk så slitsomt mens det står på.

 

Vi har satt inn støtet og plukker hardt på oppførsel og språkbruk om dagen. Har også bedt barnehagen om å konsekvent terpe på de samme tingene som oss. (Noen kamper tar vi -andre overser vi) Synes jeg ser litt bedring😅 Pedleder i barnehagen er veldig ok, og vi har samkjørt oss om ting før. Når vi plukker de samme tingene i barnehagen og hjemme en periode synes jeg resultatene kommer fort!

 

Prøvd belønningssystem for ikke å sutre? Det har vært litt stas her.

 

Anonymous poster hash: 0bde6...324

[Anonym bruker]

Jeg jobber i bhg og sier konsekvent: "snakk med vanlig stemme så jeg forstår hva du sier." Til de som snakker med sutrestemme. Jeg forstår ingenting dersom den tonen blir brukt. Det går over dersom dere er konsekvente.

 

Anonymous poster hash: 826e3...f40

[Anonym bruker]

Jeg jobber i bhg og sier konsekvent: "snakk med vanlig stemme så jeg forstår hva du sier." Til de som snakker med sutrestemme. Jeg forstår ingenting dersom den tonen blir brukt. Det går over dersom dere er konsekvente.

 

Anonymous poster hash: 826e3...f40

Det er det vi driver med nå, håper bare det blir forandring snart :S ser at hun blir lei av å gjenta seg selv pga at mamma ikke forstår

 

 

 

Anonymous poster hash: a78b8...b0d

[Anonym bruker]

Jeg er litt det jeg å. Her er det nr 2 av 3 barn som er 3 år. Han sutrer, blir rasende om han ikke får vilja si, bråker, sitter aldri i ro og snakker hele dagen - HØYT! Blir sprø til tider. Han har i tillegg begynt å våkne hver natt. Vil da ha lommelykt eller se på tv, eller bare stå opp. Ammer minste om natta så jeg er rimelig sliten av å løpe mellom de to og spesielt når det bare er tull.

 

Men det går vel over. Syns perioden mellom 2 og 4 er slitsom. Har en på 5 som er en engel å ha med å gjøre om dagen men han har da hatt sine perioder han å, muligens ikke fullt så ille som nr 2 da han stiller i en klasse for seg selv. :-p

 

Anonymous poster hash: 8f3ac...903

[Anonym bruker]

Jeg er litt det jeg å. Her er det nr 2 av 3 barn som er 3 år. Han sutrer, blir rasende om han ikke får vilja si, bråker, sitter aldri i ro og snakker hele dagen - HØYT! Blir sprø til tider. Han har i tillegg begynt å våkne hver natt. Vil da ha lommelykt eller se på tv, eller bare stå opp. Ammer minste om natta så jeg er rimelig sliten av å løpe mellom de to og spesielt når det bare er tull.

 

Men det går vel over. Syns perioden mellom 2 og 4 er slitsom. Har en på 5 som er en engel å ha med å gjøre om dagen men han har da hatt sine perioder han å, muligens ikke fullt så ille som nr 2 da han stiller i en klasse for seg selv. :-p

 

Anonymous poster hash: 8f3ac...903

Er du alenemor? Siden faren ikke tar 3-åringen om natten?

 

Anonymous poster hash: 2c2bd...cbf

[Anonym bruker]

 

Jeg er litt det jeg å. Her er det nr 2 av 3 barn som er 3 år. Han sutrer, blir rasende om han ikke får vilja si, bråker, sitter aldri i ro og snakker hele dagen - HØYT! Blir sprø til tider. Han har i tillegg begynt å våkne hver natt. Vil da ha lommelykt eller se på tv, eller bare stå opp. Ammer minste om natta så jeg er rimelig sliten av å løpe mellom de to og spesielt når det bare er tull.

 

Men det går vel over. Syns perioden mellom 2 og 4 er slitsom. Har en på 5 som er en engel å ha med å gjøre om dagen men han har da hatt sine perioder han å, muligens ikke fullt så ille som nr 2 da han stiller i en klasse for seg selv. :-p

 

Anonymous poster hash: 8f3ac...903

Er du alenemor? Siden faren ikke tar 3-åringen om natten?

 

Anonymous poster hash: 2c2bd...cbf

Nei det er jeg ikke, men mannen sover tungt og våkner ikke av ungene. Hvis jeg skal få vekt han så bruker jeg så mye energi på det at jeg like gjerne kan stå opp selv for da er jeg jo våken. Ender som regel m at jeg står opp m ungene. Må er jeg så trøtt at jeg skal legge meg en time nå som mannen sto opp :-)

 

Anonymous poster hash: 8f3ac...903

[Anonym bruker]

I feel you. Ikke bare sutrer hun hele dagen, men jeg er også med gjevne mellomrom bæsj, dumming og får ikke komme i bursdagen hennes 😱

 

Anonymous poster hash: 8fcf5...41d

Min er snart 6 år og det har ikke gitt seg ennå.... 😅😁 Blir sprø!!!!!

 

Anonymous poster hash: 44875...7d4

[petitt]

Min jente på 2,5 sutrer egentlig veldig lite, men hun sier bare bæsj bæsj bæsj hele dagen lang - blir gaaal...

 

Anonymous poster hash: 0f1f7...927

:legrine: :legrine:

[petitt]

Dattera mi gjorde det ei lita stund, jeg sa til henne at mammaørene mine ikke hørte sutrestemme så om hun ville si meg noe måtte hun nesten snakke med vanligstemme. Og jeg holdt på det. Hver gang hun sjekket meg med sutrestemme lot jeg som jeg ikke hørte henne, og når hun så snakket med vanlig stemme fikk hun all min oppmerksomhet. For det er den beste belønningen de kan få i den alderen der, FULL oppmerksomhet på hva akkurat DE skal si nå Det varte ikke lenge så var sutringen fullstendig over for belønningen, altså oppmerksomheten min, fikk hun tifolds om hun bare snakket vanlig Hun er 12 år nå, har en tre år gammel gutt, snart fire, som har vært igjennom det der nå, innimellom er det sutrestemme, men da slutter jo ørene til mamma å virke :-O

[Anonym bruker]

En på 2 1/2 her, supersutrer i perioder.

Men jeg skjønner det jo også, det blir lange dager for en liten kropp i bhg - og når han først kommer hjem er mamma opptatt med middagslaging og pappa med leksehjelp til eldste.

 

Jeg leste en artikkel på (tror det var:) Side2, der det var tipset om at sutringen er et tegn på at de trenger deg der og da, og at det du kan gjøre er å sette deg ned og være tilstede for koscog klem i 5 min.

Jeg har prøvd dette noen dager nå, og her funker det faktisk!

Hvis han henger i buksebenet mitt, maser og sutrer, så bare legger jeg bort alt og setter meg rett ned på gulvet til ham.

Da kryper han som regel opp på fanget mitt, så prater vi litt og koser, og så tusler han bort til lekekassen eller på rommet for å leke.

 

3-5 minutter HAR man, uansett hvor stressa og masete ting er.

Jeg anbefaler i allefall et forsøk😊

Det hjelper ikke å kjefte på en liten knert som allerede er i dårlig humør her...

 

Anonymous poster hash: 3c5a4...c99

[Nullstress;)]

Datteren vår var også slik. Trodde jeg skulle bli GAL!

men så viste det seg at hun hadde kronisk ørebetennelser. Ikke sa hun at hun hadde vondt, ingen feber. Vi fant det ut fordi vi tok henne til legen pga hoste da sjekket legen ørene henens og der var det dobbeltsidig ørebetennelse. Kom tilbake to uker etter, fremdeles betent.

Slike holdt vi på I mange mnd, før hun ble operert.

6 uker etter hun fikk satt inn dren på begge sider og fjernet polypper, måtte hun inn å ta mandlene.

Etter 1.5 år etter den første operasjonen måtte hun inn å sette inn nye dren. Igjen pga ørebetennelser.

 

Men all klagingen, sutringen osv forsvant etter den første operasjonen. Var som å få ett nytt barn!

 

Har legen utelukket at noe plager henne??

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Det nytter ikke å gi oppmerksomhet, hun tro da at sutring er det som skal til for å få oppmerksomhet. Men så bra at det fungerte for dere

 

Nei hun har ikke øreverk eller noe. Div er sjekket i forbindelse med noe annet. Hun sutrer "jeg vil ha mat", hun sutrer "jeg får ikke til", hun sutrer "mammaaaaaa", hun sutrer "jeg må på do"... Alt hun sier sutrer hun. Hun sitter ikke bare og "uuuuuhhhuuu-sutrer" slik hun gjorde en periode med vondt/plager. Så hun har det nok fint lille sutrefrøkna

 

Anonymous poster hash: a78b8...b0d

[MammantilNurket]

Her er Herr Nurk (i en alder av snart 2 1/2 år) på ekspressfart inn i treårstrassen. Når noen spør hvor gammel han er svarer han konsekvent at han er tre år 😂

Mine beste tips er:

1) Gjør avtaler _før_ dere skal gjøre noe. F.eks. "Nå skal vi gjøre innkjøp. Vi skal handle .... Hvis du er flink til å "høre og gjøre" kan vi kjøpe banan."

I butikken får han trille liten vogn og har i oppgave å hente de tingene jeg ber ham om, be om det vi skal ha i fersk varefisken, legge varene på varebåndet osv.

2) Gi barnet "superviktige" oppgaver når du f.eks.skal lage middag eller gjøre andre praktiske ting i huset. Her settes Herr Sønn til å dekke bord, "passe på" f.eks.en potet (!), røre i en (ofte tom) bolle, måle/veie, tømme oppi osv.

Når vi er ferdige med å lage middag er han helt overbevist om at han har laget alt selv.

3) Hvis han bruker babystemme sier jeg at jeg ikke forstår babystemme og at han må bruke "stor gutt"-stemmen sin.

4) Hvis Nurket er sutrete og forsøker jeg å appellere til at han er "stor og flink", gir ham "viktige" oppgaver som jeg vet at han mestrer.

5) Velg dine kamper.

6) Bestikkelser er lov!

7) Ipad og TV er greit.

8) Avleding og distraksjon; litt kos, les en bok eller legg litt puslespill, titt i en rar skuff eller lek litt med pølseklypen - den kan bli til et flott og skummelt monster som man kan jage hverandre rundt i stuen med!

Endret 29. november 2015 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Jenta vår blir tre i februar, og det er ikke det at hun sutrer som gjør meg gal.. Men hun finner på så mye tøys og tulla og hører ikke etter. Vurderer virkelig å få sjekket hørselen hennes..

 

Hun brakk armen for ikke lenge siden, og skal ikke klatre, hoppe ned fra ting, går på lekeplass, Osv.. Så når jeg snur ryggen til så ruller hun baklengs ned fra sofaen, eller hopper i senga.. Eller er på vei opp på trampolinene, ( med armen i gips).. Hun tegner på veggen eller møbler nesten ukentlig, erter søsken daglig, gjemmer leker, ting, og leker konstant. Skal gjøre alt selv, inkludert å kle på seg. Ed gips fra håndledd til skulder.. Holder på å bli gal! Er så sliten av å springe etter henne hvert minutt hun er våken!

 

Heldigvis er hun i godt humør og kjempe søt,

 

Anonymous poster hash: f0329...d5a

[Anonym bruker]

En på 2 1/2 her, supersutrer i perioder.

Men jeg skjønner det jo også, det blir lange dager for en liten kropp i bhg - og når han først kommer hjem er mamma opptatt med middagslaging og pappa med leksehjelp til eldste.

 

Jeg leste en artikkel på (tror det var:) Side2, der det var tipset om at sutringen er et tegn på at de trenger deg der og da, og at det du kan gjøre er å sette deg ned og være tilstede for koscog klem i 5 min.

Jeg har prøvd dette noen dager nå, og her funker det faktisk!

Hvis han henger i buksebenet mitt, maser og sutrer, så bare legger jeg bort alt og setter meg rett ned på gulvet til ham.

Da kryper han som regel opp på fanget mitt, så prater vi litt og koser, og så tusler han bort til lekekassen eller på rommet for å leke.

 

3-5 minutter HAR man, uansett hvor stressa og masete ting er.

Jeg anbefaler i allefall et forsøk

Det hjelper ikke å kjefte på en liten knert som allerede er i dårlig humør her...

 

Anonymous poster hash: 3c5a4...c99

Akkurat dette ville jeg og si! Barn trenger "opplading" iblant, og når de har fått ny energi så går de på igjen.. jeg praktiserer dette med barna mine, har sluppet sutring til nå så lenge barna får den nærheten og bekreftelsen de har behov for. Vi praktiserer dette i barnehagen der jeg jobber også, nærhet når de trenger det og støtte til utforsking når de trenger det. Har lite sutring både på jobb og hjemme, heldigvis!

 

Anonymous poster hash: 3fa21...c3b

[Anonym bruker]

hehe, sorry at jeg flirer Har en gutt på snart 4 som er heeeeelt jævlig mesteparten av tida, og har vært sånn siden han var 2,5..

Lenge leve trass og en stålvilje. 

Anonymous poster hash: 62a5f...55f

[Anonym bruker]

sånn er det og ha en treåring, ikke noe og sutre og klage over

Anonymous poster hash: 5f78e...87e

[Anonym bruker]

 

 

En på 2 1/2 her, supersutrer i perioder.

Men jeg skjønner det jo også, det blir lange dager for en liten kropp i bhg - og når han først kommer hjem er mamma opptatt med middagslaging og pappa med leksehjelp til eldste.

 

Jeg leste en artikkel på (tror det var:) Side2, der det var tipset om at sutringen er et tegn på at de trenger deg der og da, og at det du kan gjøre er å sette deg ned og være tilstede for koscog klem i 5 min.

Jeg har prøvd dette noen dager nå, og her funker det faktisk!

Hvis han henger i buksebenet mitt, maser og sutrer, så bare legger jeg bort alt og setter meg rett ned på gulvet til ham.

Da kryper han som regel opp på fanget mitt, så prater vi litt og koser, og så tusler han bort til lekekassen eller på rommet for å leke.

 

3-5 minutter HAR man, uansett hvor stressa og masete ting er.

Jeg anbefaler i allefall et forsøk

Det hjelper ikke å kjefte på en liten knert som allerede er i dårlig humør her...

 

Anonymous poster hash: 3c5a4...c99

Akkurat dette ville jeg og si! Barn trenger "opplading" iblant, og når de har fått ny energi så går de på igjen.. jeg praktiserer dette med barna mine, har sluppet sutring til nå så lenge barna får den nærheten og bekreftelsen de har behov for. Vi praktiserer dette i barnehagen der jeg jobber også, nærhet når de trenger det og støtte til utforsking når de trenger det. Har lite sutring både på jobb og hjemme, heldigvis!

 

Anonymous poster hash: 3fa21...c3b

Enig med deg! Sutring er et tegn på noe. Barn sutrer ikke for å være slemme mot voksne. Det er skremmende at så mange foreldre ikke klarer å lese barna sine, og til og med får barnehagen til å samarbeide med dem om dette. Barn snakker med følelsene sine og det at dere ikke forstår sutring som språk, gjør også at dere har ekstra mye av det. Kanskje tør dere ikke å møte deres egne følelser heller?

 

 

Anonymous poster hash: 92492...cee

[Anonym bruker]

Skal vi bytte??

 

Anonymous poster hash: 21347...56b