Gå til innhold

Har sånn kjærlighetssorg 😔


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har skrevet her inne før om situasjon med mannen.. Etter ytterligere ting han har løyet om som kom opp i går valgte jeg å avslutte forholdet og har tatt med meg barna og dratt til min mor. Jeg vet dette er til det beste men det gjør så innderlig vondt. Det eneste jeg vil er å være en familie og være med mannen, men jeg tror jeg må innse fakta.

Jeg sitter ved Tlf og håper og venter på mld fra han som nokk ikke kommer.

Er så vondt å tenke på at det er over og at det bare blir meg og barna fra nå av..

Har noen råd til meg?

Alt det økonomiske og slikt er i orden. Det jeg virkelig trenger hjelp til er følelsesbiten. Hvordan komme best mulig igjennom sorgen? Hvordan komme meg fra idag til i morgen ?

Jeg er alene da min mor er borte. Alle mine venninner har barn og familie så kan ikke ringe de eller få besøk av de nå..

 

Hva sier jeg til meg selv ?

Hvordan skal jeg klare å være sterk igjennom dette?

 

Jeg er fryktelig trist..

 

Anonymous poster hash: f66db...f8c

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det eneste du kan gjøre akkurat nå i møkka, er å akseptere at du har det kipt og at det blir sånn en stund fremover. Det er når man nekter å akseptere at livet suger man gjør dumme ting - som å drikke for mye rødvin og ha sex med eksen...

 

Ved å akseptere at du har det vondt og at du skal ha vondt en stund, så blir du dritsterk.

 

Prøv å fokusere på noe annet når det blir for ille. Det er litt som å slutte å røyke!

 

 

Lykke til 💖 Jeg føler med deg!!!

 

Anonymous poster hash: e6ee4...406

Skrevet

Det er utrolig vondt

Du er sterk! !

Vær glad du har barna hos deg.

 

Tusen klemmer fra meg

 

Anonymous poster hash: 2a10f...a4a

Skrevet

Men det er du som har valgt å avslutte forholdet og allikevel sitter du å håper på at han skal sende melding?? Om hva? Hadde det hjulpet mener du, om han hadde bedt om godt vær nok en gang? Stå for valget ditt og vær sterk! Dette valgte du fordi du måtte.

 

Anonymous poster hash: 7b469...6c0

Skrevet

Takk dere, dere er så gode.

JEG ønsker å være sammen med han, men pga ting han gjør KAN jeg ikke det! Da ødelegger jeg meg selv fullstendig. Eneste jeg vil er at han skal vokne og gjøre alt bra igjen.. Men han gjør jo ikke det. Han forventer at jeg skal ta han tilbake uten at han i det hele tatt har bedt meg om det, vanskelig å forklare. Han skriver til meg nå som om dette er noe forbigående og bruker barna som unnskyldning til å opprettholde kontakt til stadighet.

Jeg må klare å holde dette og ikke gå tilbake i samme mønster. Det er bare så himla vanskelig og vondt.. Og nå, rett før jul og alt 😔 vil bare gråte..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f66db...f8c

Skrevet

Vær sterk.

Vet ikke hva han har gjort. Men jeg har selv vært igjennom et vanskelig brudd. Men da ville han ut og jeg kjempet for oss og barna. Men ser i dag at det faktisk aldri ville blitt bra.

Du må tenke på alt du ikke vil leve med i et forhold... og tenke at han ikke vil bli voksen og ikke er villig til og gjøre noe særlig for deg og barna.

Prøv heller å finn sinnet enn de såre følelsene. Det hjelper litt. Men som noen sa. Du må bare akseptere at det vil gjøre vondt en god stund. Ikke fall helt fra hverandre foran barna, men husk at deter greit å vise følelsene foran barna også. Lov å si at mamma er lei seg.

 

Stor klem

 

Anonymous poster hash: 8b15a...e41

Skrevet

Din mor er borte men du har dratt til din mor?..forvirret.

 

Anonymous poster hash: d0fa7...e77

Skrevet

Din mor er borte men du har dratt til din mor?..forvirret.

 

Anonymous poster hash: d0fa7...e77

Hun er vel ikke hjemme...

 

 

 

Anonymous poster hash: e55f7...ea5

Skrevet

Jeg er i samme situasjon. Eller kanskje verre (om det er noen trøst); han har funnet ei ny ei allerede. Og sendte meg faktisk melding før helga om hvor mye han savnet meg. Så dro han rett på hotellhelg med henne. Sykt og hjerteknusende. Men derfor vet jeg at jeg aldri vil ha en sånn sviker i livet mitt.

Tenk på hvor fæl han er. Hele tiden. Vær sint. Det finnes en som er uendelig mye bedre for deg der ute. Men først MÅ du gjennom all dritten, for å komme ut sterkere på andre siden.

Klem fra ei hjerteknust til ei anna

Det ER vondt, fysisk vondt. Sånn er det bare.

 

Anonymous poster hash: 26022...db4

Skrevet

Din mor er borte men du har dratt til din mor?..forvirret.

 

Anonymous poster hash: d0fa7...e77

Skal kanskje ikke så mye til for å forvirre deg?

 

Hun bor hos moren, men hun (moren altså) er nok bare borte en stund.

 

Ble det enklere for deg nå?

 

Anonymous poster hash: cab88...53b

Skrevet

De fleste her skjønte heldigvis. Min mor kommer ikke hjem før i morgen, men jeg har nøkkel til huset så vi bor her.

 

Ja er forferdelig vondt. Man kjenner det verker i kroppen og hjerte. Aner ikke hvordan jeg skal klare å holde meg sterk.. Og så måtte dette jo selvfølgelig skje rett før jul.. Jeg som itillegg hadde laget pakkekalender til han 😔

Hvor lang tid tar det før man kommer seg litt ovenpå å ikke sitter å nistirrer på Tlf?

 

Takk for råd, dere er god.

Og klem til deg som også er i brudd, jeg føler med deg ❤️

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f66db...f8c

Skrevet

Sikkert ikke noen trøst, men det kan ta uker, måneder... det beste du gjør er å overbevise deg selv om han er uinterressant. Ikke stalke sosiale medier (det har jeg gjort i fem uker nå, herregud jeg er lei). Gjør ALT du kan for å tenke på noe annet. Aller aller best er det å være sosial med venninner og familie. Jeg kjenner at jeg tenker ikke på han når jeg er sammen med andre lenger (det gjorde jeg til å begynne med, men nå, etter 5 uker, er tankene mine mindre styrt av han).

Det blir bedre. Du må være sterk for deg selv, for barna og for å få han til å forstå at han ikke var bra nok for deg.

Klem fra hjerteknust ❤️

 

Anonymous poster hash: 26022...db4

Skrevet

For meg så tok det verste 1 år. Jeg gråt hver dag i 1 år... deretter ble det lettere. .

 

Klemmer fra meg

 

Anonymous poster hash: 2a10f...a4a

Skrevet

De fleste her skjønte heldigvis. Min mor kommer ikke hjem før i morgen, men jeg har nøkkel til huset så vi bor her.

 

Ja er forferdelig vondt. Man kjenner det verker i kroppen og hjerte. Aner ikke hvordan jeg skal klare å holde meg sterk.. Og så måtte dette jo selvfølgelig skje rett før jul.. Jeg som itillegg hadde laget pakkekalender til han 😔

Hvor lang tid tar det før man kommer seg litt ovenpå å ikke sitter å nistirrer på Tlf?

 

Takk for råd, dere er god.

Og klem til deg som også er i brudd, jeg føler med deg ❤️

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f66db...f8c

Du må akseptere at det er vondt. Det har du ikke gjordt ennå. Du venter på at han skal gjøre deg glad igjen (sende sms)

 

Anonymous poster hash: e6ee4...406

Skrevet

"Livet ditt er ikke over, det blir bare litt annerledes enn du hadde sett for deg"

"Du vet aldri hvor sterk du er før det å være sterk er det eneste valget du har!"

 

Dette for igjennom hodet mitt som en mantra da det stormet rundt meg som verst. Alt ser bare trist og leit ut, man har det vondt og livet er noe dritt. Men vet du; det VIL bli bedre! Du må bare gi deg selv tid til å sørge. Selv om det var du som gikk så føler du sikkert en dyp sorg. En sorg grunnet knuste drømmer, planer, håp for familien og framtiden.

Men du må nesten bare ta en dag av gangen, ett skritt av gangen. 

 

Hvor lang tid det tar før du kommer deg på beina igjen avhenger jo av flere ting, men tro meg, EN dag, da vil du kjenne deg trygg på deg selv og på avgjørelsen du tok. Men det er TØFT!

 

Sender deg en stor trøsteklem :)

 

Ja, og forresten; hva slags venninner er det du har om du ikke kan ringe dem nå når du går igjennom ditt livs største krise? Klart du må ta kontakt med dem, hi! Jeg hadde blitt kjempelei meg om min venninne hadde trodd at mannen og ungene mine er et hinder for meg fra å støtte min venninne igjennom denne krisen! Ring dem, du :)



Anonymous poster hash: 635b1...4c4
Skrevet

Hvis du kan klare deg uten telefon en stund ville jeg latt den ligge I noen dager. Det tar noen dager Før man klarer å vende seg av med trangen til å Være på telefonen.

 

Selvfølgelig klarer du å komme gjennom dette og. Skriv ned gode ting som deg selv og hvorfor du har gått og heng det på speilet på badet. Så leser du dette hver eneste gang du er der.

 

Man er mye tøffere enn det man tror og du har ungene du må Være der for og.

 

Stor klem til deg og ring venninnene dine.

 

Anonymous poster hash: d459a...b3d

Skrevet

Jeg vil bare gi deg en klem, HI.

 

Har vært/er i samme situasjon. Kanskje litt likere den andre dama her sin situasjon da min eks også har ny dame. Likevel sitter han å sier han savner meg/elsker meg, osv osv..

 

Jeg har holdt på med han av og på nå i over 2 år pga samme lengselene som du har.. familie, vil han bare skal gjøre det bra igjen osv..

Ikke gjør som meg.. det er ikke verdt det.. jeg ble litt og litt mer ødelagt for hver gang.. for hver gang sviktet han en gang til.. til slutt endte jeg opp med å møte veggen.. ble innlagt på psykiatrisk fordi jeg var helt utslitt og orket ikke leve mer..

 

Hold ham på armlengdes avstand er mitt råd. Let frem og fokuser på alt det negative.. du vil ikke ha en sånn mann.. du gråter ikke over han, men at forestillingen om hvem han var ble knust..

 

Den som knuste deg kan ikke være den som fikser deg...

 

Prøv å fokusere på hvor bra du faktisk har det med barna dine. Dere har blitt en litt mindre familie, men like fullt og helt er dere en familie uten han også..

 

Lykke til! Jeg ønsker deg alt godt! Du klarer dette :)

 

Anonymous poster hash: e6079...02e

Skrevet

Siden det er du som har valgt å gå så går jeg ut i fra at det er mye med ham/forholdet som ikke stemmer. Kanskje er det lett å glemme alt dette når bruddet er helt ferskt, og man savner å ha "noen" hos seg.

 

Det kan være lurt å fokusere både på alt som er negativt med ham, og på alt du ønsker i et forhold.

 

1) Lag en topp 25 liste over hvordan drømmemannen/drømmeforholdet er.

 

2) Lag en liste over de 25 mest irriterende/ekle/slemme sidene ved mannen/uvanene hans.

 

Les disse listene flere ganger hver dag.

 

Kanskje kan det også hjelpe om du poster listene her? Da kan andre komme med innspill og betraktninger som du kanskje ikke har tenkt på?

 

Anonymous poster hash: 284e2...f46

Skrevet

Kjære hi. Jeg forstår deg så innmari godt da jeg har vært i den samme situasjonen selv. Jeg elsket mannen men måtte dra fra han pga diverse ting. Var det vondt? Ja. Håpet jeg på forandring? Ja, som gjentatte ganger før. Men jeg innså at jeg måtte vekk. I starten tenkte jeg på alt det positive, var det virkelig så ille osv. Ja det var det. Jeg måtte fokusere på det negative. Bygge meg selv opp. Jeg fortjente respekt! Jeg trengte selvtillit så det var det første jeg måtte starte med. Så var det å finne på ting og finne ut "hvem var jeg alene". Det var mange år siden jeg hadde vært meg og ikke oss. Fyll dagene dine, slett han fra Facebook osv slik at du ikke kan se hans oppdateringer. På den måten dyrker du ikke savnet og sorgen ved å følge med på han. Reis ut med venner, ut med ungene. Tren om du vil det. Prøv å vær så sosial som du kan. Skap ett vakkert hjem om du flytter. Kanskje har du noen slitte møbler du kan pusse opp, så holder du deg opptatt. Kanskje er det noe du har hatt lyst til å gjøre som du ikke har gjort. Gjør det. Yoga høres teit ut men det er fint for å holde hodet i sjakk. Rydd i skrot og rot, kast ut vonde minner og skap gode. Ting ordner seg etterhvert. Det kan virke som om livet er over her og nå men det er sant det folk sier "alt som ikke dreper deg gjør deg sterkere". Dette vil hå bra men gi deg tid. Vær sterk. Ikke send han meldinger eller ring. Du vil bare sørge mer om du ikke får svar og svarer han ikke med engang vil du lure på hvorfor. For å komme deg videre må du faktisk unngå slike situasjoner.

 

Klem til deg 💞

 

Anonymous poster hash: ed60c...adc

Skrevet

Håper alt er bra med deg, HI...❤️ hilsen NN i samme båt.

Om meg... Jeg har fått noen mailer fra ex'en nå der han prøver å rettferdiggjøre at han har inngått et nytt forhold med en gang (drar fram ting fra fortiden jeg har gjort galt.) Skriver at han elsker meg og vil ha meg så fort jeg endrer på et par ting. Ingen forståelse for at han har brent alle broer ved å skaffe seg ny kjæreste og knust hjertet mitt fullstendig imens han dro på hotellhelg med henne. Å se ham i hennes bil i går gjorde meg faktisk mer ferdig med han. Han så patetisk ut, jeg ble kvalm og det kuttet ut noen av avhengighetsfølelsene jeg har for han. Jeg har nesten blitt nysgjerrig/ interressert i mine reaksjoner for hver ting som skjer, interressant å se hvordan følelser kan styre oss og herje med oss mennesker.... Jeg tror jeg prøver å si; ikke la eksen ha makt over deg. Verken i ord eller handling. Observer at du lider, godta det, men aldri lur deg selv til å tro at det betyr så fryktelig mye. Alt annet i livet ditt betyr alt, men han; ingenting. Du er så mye bedre uten noen som leker med følelser.

Klem💕

 

Anonymous poster hash: 26022...db4

Skrevet

Hei dere og takk for innlegg og svar.

En liten oppdatering... Det gikk noen dager, og mannen lovte gull og grønne skoger som begynte å gi meg et håp om at familien vår kanskje kunne reddes alikevel.. Jeg begynte Igjen å se lyset og håpet.

Så gikk det 2 dager og da fikk jeg vite av noen at han har drevet å skrevet med en annen dame. Når jeg konfronterte han med det sa han det hadde vært heeeelt uskyldig og bla bla.

Men mtp at de hadde skrevet mange mld over flere dager blir det for dumt å si.

Dette satt spikeren i kisten for min del og jeg har bedt han flytte ut. Jeg bor enda hos min mor.

Jeg er fullstendig knust, og den dagen jeg har hatt idag har vært så vond at jeg ikke har ord..

 

Hilsen hi

 

Anonymous poster hash: f66db...f8c

Skrevet

Og rett før jul....kunne ikke vært verre :(

 

Anonymous poster hash: f66db...f8c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...