Gravid med Nr 4...usikker...mange tanker...

[Anonym bruker]

Pga litt slurv med minipillen har jeg blitt gravid med Nr 4. Det er ikke samme barnefaren som med de 3 første. Min nye samboer har ingen barn, og har hele tiden sagt at han ønsker å oppleve å få et biologisk barn. Jeg skjønner det, men har følt meg veldig ferdig med babyer etter 3 små. De er 5, 7 og 9 år. Nå når jeg fann ut at jeg var gradvid kom det mange tanker og følelser.... Orker jeg dette? Det er å begynne helt på nytt igjen... Hvordan vil barna reagere på at vi skal ha et barn? Vil de føle at det er rart at dette barnet har en annen pappa enn dem? Klarer jeg 4 barn??... Ikke enkelt dette... Samboeren min er veldig glad, og mener dette går helt fint! Jeg har vært veldig dårlig i alle de andre sv.skapene mine, dette tenker jeg også på...hvordan klare å ta vare på de 3 om jeg skal være så dårlig? Noen som har tanker rundt dette? Noen som har vært i en slik situasjon?

 

Anonymous poster hash: e738c...624

[Anonym bruker]

Hvordan er mannen? Tror du han vil bli en flott pappa som tar ansvar eller en pappa som nyter livet på sofaen mens du tar hånd om barna? Søsknene vil takle dette helt fint så de trenger du ikke bekymre deg for selv om jeg forstår deg. Klarer du tanken på abort? Trolig vil forholdet ryke ettersom far ønsker barnet. Barna dine er såpass store nå at de kan bidra mye også. Du har jo ikke så små barn nå som da nr to kom til verden hvor du hadde en liten fra før. Nå får du en baby og tre barn som sikkert vil bli stolte storesøsken.

 

Anonymous poster hash: 55d61...044

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men jeg vet litt om det å starte på nytt. Vi fikk 3. mann da minste var 6 år, og jeg syntes det har gått så utrolig fint. De store hjelper til med lille, passer på så mor kan ta seg en dusj eller bare drikke en kopp kaffe:) Det er mye hjelp i større barn og de forguder virkelig den lille gutten som har kommet. Nå er vi over det første året og jeg syntes det har gått veldig veldig fint! Minsten blir litt med på lasset, på tuneringer, kamper og treninger:) Han er blitt hele familiens lille godklump og det er dagens høydepunkt å komme hjem fra skolen til en smilende lillebror som kommer løpende mot dem.

 

Jeg var veldig redd jeg var blitt for godt vant til å sove godt på nettene og ha late morgener i helgene, og jeg kjenner jeg gleder meg til den tiden igjen. Man har jo også glemt sykdom, tenner og barn som må trilles og vugges for å sove. Men kosen og lykken er enorm. 

 

Ang samboer så ville jeg sagt at han må ha hovedansvar for hjemmet, ta godt i med husarbeid og hjelpe deg med barna du har når du er dårlig i svangerskapet. Jeg tenker når det først har skjedd og mannen ønsker et barn så tror jeg nok at mannen din vil bli utrolig lei seg om du velger abort. Hvis du ikke ønsker barn i det hele tatt og at du virkelig kjenner innerst inne at dette vil du ikke så er det bare du som kan bestemme det, men det praktiske ordner seg alltid. Jeg kan love deg at du aldri ville vært foruten dette barnet når det først har kommet. Veien blir til mens man går, og klart du klarer 4 barn, de andre er jo store:) Når utålmodige og husarbeidshatende meg klarer det så klarer du og:))

Anonymous poster hash: 6e5d8...b11

[Anonym bruker]

Mente å skrive når nr. 4 kom ikke nummer 3. Mine var forøvring 6,7 og 10 når minste ble født.

Anonymous poster hash: 6e5d8...b11

[Anonym bruker]

Jeg tror ganske sikkert at han vil bli en flott pappa, men sikkert en litt for snill en...der jeg gjerne må sette grenser. Tenker også tanken "har jeg nok kjærlighet til et barn til? Er det mulig å bli like glad i dette barnet som jeg er i de 3 jeg har?" Helt utrolig dumme tanker...men jeg kan ikke styre tankene mine. Du har rett i at de er store nå og nok vil kunne hjelpe til litt og bli stolte storesøsken. Men det er nesten sånn at jeg får dårlig samvittighet for å få et barn til...skjønner ikke helt hvorfor..

 

HI

 

Anonymous poster hash: e738c...624

[Anonym bruker]

Er dette noe å i det hele tatt tenke på. Du sier mannen din ikke har barn, men ønsker seg barn og du er nå gravid fordi du har slurvet med pilla. Er da klart du skal beholde barnet! Hadde du tatt abort, hadde det vært merkelig iom at din mann vil ha(naturlig nok) og du har slurvet. Og man blir selvsagt like glad i alle barna sine. Grattis med ny kommende verdensborger!

 

Anonymous poster hash: d14fe...c76