Mistet du venninner etter at du fikk barn?

[Anonym bruker]

Jeg har en god og stabil jentegjeng, vi er 10 stk og har hengt sammen siden barnealder.. Vi deler absolutt alt, og er svært nære alle sammen. Nå er vi i slutten av 20 årene, og jeg er den første som har fått barn i gjengen.. Nå er jeg gravid med nr 2 og jeg føler meg rett og slett ensom.. For første gang stiller jeg et spørsmålstegn ved hvor gode venninner vi egentlig er. Jeg prøver å berolige meg selv med at vi er på forskjellige steder i livet, og at alle har mer å gjøre på hver sin kant.. Allikevel syns jeg det er trist og sårt at ingen (med unntak av et par stykker som også ønsker seg barn) tar seg bryet med å spørre litt om graviditeten eller hvordan mitt første barn har det.. Jeg er ofte med på jentekvelder, og der er alltid samtaleemnene det samme; fest, fyll, fanteri og nye gutter.. Blir også ofte invitert med på vors og byen, men det er ikke så aktuelt for meg akkurat nå.. Inviterer ofte til lunsj, turer hit og dit på dagtid, kino og lignende aktiviteter, men responsen er laber og jeg får sjelden en invitasjon til lignende ting selv..

 

Jeg gleder meg enormt over det nye barnet som kommer, men jeg må ærlig innrømme at jeg syns det er forferdelig trist når jeg opplever at det er så liten interesse for dette innad i gjengen.. Er skuffet, lei meg og føler meg så annerledes. Det får meg også til å få kalde føtter, og jeg innser nå at jeg blir enda mer isolert og låst til hjemmet.. Er virkelig redd for å miste vennene mine..

 

Noen med rår eller erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 75532...467

[Anonym bruker]

Det er litt slik desverre at man må ha litt felles interesser. Jeg var siste som fikk barn og følte meg veldig ensom pga det.

Vi ble liksom to leire når flere fikk barn. Naturlig deling av flokken. Nå har vi alle barn og er samboer/gift og flokken er samlet igjen.

Gode venner kan forsvinne en periode men blir aldri borte.

 

Anonymous poster hash: 7cbd9...8af

[Anonym bruker]

Ja, jeg mistet en av mine beste venner. Har ikke vekslet et ord med henne på 7 år nå. Hun  er ufrivillig barnløs og taklet ikke at andre fikk barn.

 

Har også de siste par årene "vokst fra" noen venner, og det overrasket meg egentlig ettersom jeg nå har passert 40.

Anonymous poster hash: 802a0...011

[Anonym bruker]

Synes det er litt pussig at de ikke spør etter barnet ditt og hvordan du har det som gravid, egentlig. Jeg er førstemann til å få barn i vennegjengen og alle spør masse om alt mulig rart! Sjelden vi er sammen uten at de spør om hvordan det går med frøkna. Er også noen år yngre enn deg, men når vi venninne er sammen så sladres det lite om fest og fanteri. Mulig vi er en litt døll gjeng, hvor alle har høyere utdannelse, partner gjennom mange år og eid bolig, men samtalene går mer rundt hva som foregår i verden, litt sladder om kjente eller faglige ting (vi har alle sammen møttes på studiet). 

 

For å svare på spørsmålet ditt, så må jeg si nei angående det med å miste tidligere nære venner. Det er klart at en del perifere bekjentskaper har blitt borte, men til gjengjeld har jeg fått mange andre kjente de siste par årene. Flere av dem vi er en del sammen med nå har vi blitt kjent med gjennom barna. Men venninnegjeng på 10, er ikke det sykt mange? Eller bare noe jeg føler? Bor dere alle sammen på samme sted fortsatt? 

Anonymous poster hash: 72f4c...25b

[Anonym bruker]

Mistet alle vennene mine da jeg var første i gjengen til å få barn. Har heldigvis fått nye venner, men jeg var ensom noen år. Ble bedre da jeg innså at jeg måtte arbeide aktivt for å få venner som passet bedre i min livssituasjon. Det som var verst, var egentlig at jeg mistet all kontakt med min beste venninne fra barndommen, men til slutt var jeg bare lei av å være den eneste til å ta kontakt, og da jeg bestemte meg for å se hvor lang tid det tok før hun tok kontakt om jeg trakk meg unna, hørte jeg faktisk aldri fra henne igjen. Trist, men har nye venner heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 114f9...9ad

[Anonym bruker]

Bare vent - flesteparten kommer nok etter; )

 

Jeg er gravid for første gang. Er i ferd med å miste ei venninne. Det er trist, men greit å vite hvor jeg har henne.

 

Anonymous poster hash: 38459...ddd

[firama]

Takk for svar!

Ja, vi er 10 stk som har vokst opp sammen, og vi har alltid holdt sammen i tykt og tynt. Vi har alle høyere utdannelse her også, men vi møttes som sagt på barneskolen. Da jeg gikk gravid med førstemann var interessen veldig stor, likeså i permisjonen. Men det dabbet gradvis av, og nå i dette svangerskapet er det liten interesse. Selvfølgelig spør de når vi møtes, sånn typ; hvor langt er du nå? Alt bra? Jente eller gutt? Osv, men det er aldri noen som ringer for å skravle eller virkelig høre hvordan jeg har det.. Jeg er litt lei av å stadig høre om det samme når vi møtes, altså overfladiske ting som fyll og nye gutter.. Så jeg føler meg annerledes og at jeg faller litt utenfor.. vil så gjerne dele alt som skjer med mine venninner - milepæler og lignende, men jeg gidder ikke fordi interessen ikke er der.. Forferdelig trist at dem ikke har lyst til å bli kjent med barna mine

[Anonym bruker]

Jeg er i motsatt situasjon - har mistet venner fordi de har fått barn. Jeg har vært oppmerksom, brydd meg om dem under prøvetiden, under graviditet og ammeperioder, og har gledet meg med dem etter hvert som barna har vokst til.

 

Men det er visst for vanskelig for dem å forholde seg til meg som ikke har fått barn, for da kan de ikke glede seg like mye over sin egen lykke (deres ord)...

 

Så dette kan gå begge veier.

 

 

Anonymous poster hash: 61b5e...a95

[Anonym bruker]

Du må huske at det er du som har forandret deg, da. Ikke de. Du er ikke overveldende nysgjerrig på noen av deres nyeste erobring - de er ikke overveldende nyshjerrig på hvordan det går med hemorroidene dine i dag... Mye av poenget med venner er å ha noe til felles. Men som sagt, bare vent. De kommer snart etter 😉

 

Anonymous poster hash: 38459...ddd

[Anonym bruker]

Mange barndomsvenner ble borte siste halvdel av 20-årene, og det er mange grunner til det. Man forandrer seg, går forskjellige veier, noen flytter, noen satser på karriere, noen stifter familie, noen blir engasjert i politikk, andre i håndarbeid.

 

Man modnes, utvikles og vokser fra hverandre, det er helt normalt.

 

Nå er jeg 41 år og selv om jeg har grei kontakt med flere barndomsvenner enda er de ikke lenger mine nærmeste venner. I løpet av 30-årene har det kommet nye venner til, venner som passer sammen med den voksne versjonen av meg. Jeg er ikke den samme i dag som da jeg var 20 år, og jeg har ikke den samme omgangskretsen.

 

Mange av de vennene jeg har fått i voksen alder har jeg fått gjennom barna. I barnehagen, på skolen og på barnas fritidsinteresser treffer du mange voksne som er på samme stadie i livet som du. Vær åpen for nye vennskap...

 

Anonymous poster hash: 3d4a3...ace

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Ja, vi er 10 stk som har vokst opp sammen, og vi har alltid holdt sammen i tykt og tynt. Vi har alle høyere utdannelse her også, men vi møttes som sagt på barneskolen. Da jeg gikk gravid med førstemann var interessen veldig stor, likeså i permisjonen. Men det dabbet gradvis av, og nå i dette svangerskapet er det liten interesse. Selvfølgelig spør de når vi møtes, sånn typ; hvor langt er du nå? Alt bra? Jente eller gutt? Osv, men det er aldri noen som ringer for å skravle eller virkelig høre hvordan jeg har det.. Jeg er litt lei av å stadig høre om det samme når vi møtes, altså overfladiske ting som fyll og nye gutter.. Så jeg føler meg annerledes og at jeg faller litt utenfor.. vil så gjerne dele alt som skjer med mine venninner - milepæler og lignende, men jeg gidder ikke fordi interessen ikke er der.. Forferdelig trist at dem ikke har lyst til å bli kjent med barna mine

Ikke for å være slem men du skriver jo selv at du ikke er interessert i å høre om det som opptar dem! Ikke forvent at alle skal samles om kun dine ting, det må jo gå begge veier og det gjør deg jo ikke fra din side.

 

Forstår at det er sårt men har har du litt av skylden selv også.

 

Anonymous poster hash: 05515...be6

[Anonym bruker]

Jeg mistet de fleste vennene fra ungdomstida da jeg fikk barn som 20 åring, men til gjengjeld fant jeg nye venner rundt samme tid. Jenter i samme situasjon som jeg holder sammen med nå 15 år etter

 

De gamle vennene var unge og uten ansvar for andre enn seg selv. Noen begynte med studier og det var mye fest og fyll. Jeg satt hjemme med mann, barn og jobb (jobbet annenhver helg så det var vanskelig å finne mulighet til å dra ut uten at det gikk på bekostning av familien).

 

Men vi bor på et sted med masse folk, unge som gamle, pluss at han hadde en kompis som fikk dame og barn på samme tid som oss. Så på den måten ble jeg kjent med denne dama. Jeg fikk også to venner på jobb som jeg fortsatt henger sammen med, Det er de som nå er mine beste venner.

 

Man holder gjerne sammen med dem som er mest lik en selv, eller i lignende situasjon. Når man kan møtes på like premisser, med samme interesser og samme utgangspunkt. Spesielt i 20 årene der man gjerne er spredd utover i mange faser av livet. Noen slår seg fort til ro, får seg familier og prioriterer deretter. Andre er fortsatt ungkar og spellemann og har ingen intensjon om å roe ned med det første. Da er baby-/barneprat gørrkjedelig og uinteressant når det som opptar en selv er fest og fanterier. Man er liksom i forskjellige ender av skalaen. I 30 årene begynner det (gjerne) å gjevne seg ut

 

Anonymous poster hash: f1e50...a62

[Anonym bruker]

Kan vel si jeg "Mistet" 90% av de som ikke hadde barn selv. 
Heldigvis hadde de fleste av mine beste venner barn, så de har jeg beholdt. Den beste av dem alle hadde ikke barn fra før. Enda en grunn til at hun fortsatt er den beste. 
Det var veldig mye "ååh vi må møtes en dag snart" fra alle sammen uten barn, men hørte aldri noe mer fra dem. De var for opptatt med fest og morro med andre venner i helgen

Anonymous poster hash: ae2be...9ea

[Syngensang]

Eg har igrunn berre fått fleire venninner etter at eg fekk born. Har blitt betre kjendt med dei andre i området som har barn. Også har dei fleste av mine gamle venner og born, så det ligg nok litt der og;-) Dei få single venninnene eg har bur langt vekke og eg ser dei sjeldan uansett. Men det er mogleg dei føler dei har mista meg litt då. Sidan eg ofte prioriterer venninner med born om vi skal reise vekk på besøk til nokon. Då har barna lekekamerater og foreldra har same behov som oss. (Aktiviteter for barna og kvile for foreldra;-) Og syns det er toppers å sitte heime ein laurdagskveld med take-away pizza og sjå på Lindmo ;-) Berre vent, som dei seier dei andre her, venninnene dine kjem nok etter skal du sjå;-) Og i mellomtida kan du kanskje sjå om det finst andre du har meir til felles med no, så blir ikkje det midlertidige "tapet" av dei gamle venninnene dine så påtrengande :-)

[TPK]

Nei, alle fikk heldigvis barn omtrent samtidig! De få som fortsatt er single eller barnløse har jeg mistet litt kontakten med, naturlig nok.

 

Fokuset blir jo et annet, og jeg kan bare ikke gå på byen hver helg lenger, ikke har jeg lyst heller. Og de har ikke lyst å møtes i parken en søndag kl 10...

[Anonym bruker]

Mistet nesten alle vennene mine fra barne- og ungdomstiden da jeg fikk min første i begynnelsen av 20 årene.

Ble litt for vanskelig å forholde seg til folk som ikke kunne forstå den enorme endringen det var å få barn(eks kunne de blir irriterte og sure om jeg ikke ville bli med ut på byen i 8 mnd,eller om jeg ikke kunne være med på en venninnekveld grunnet manglende barnevakt/sliten etter nattevåk/ammende baby som ikke tok flaske osv osv)

Først nå,10 år etter, har de begynt å få barn.

Har kun kontakt med 1 fra denne gjengen nå, men har som mange andre her sier, fått mange nye venner gjennom barselgrupper,barnehage,skole og fritidsaktiviteter! Blandt annnet et vennepar med barn i samme alder som mine,som vi er sammen med nesten hver helg,og innimellom i ukedagene også!

 

Anonymous poster hash: 7d356...326

[Sommerfuggel i magen]

Motsatt tilfelle her! Min bestevenninne fikk barn da vi var 20 og jeg var singel. Jeg forstod overhodet ingenting av hennes nye hverdag og at hun "trengte" meg så mye mindre. Jeg hadde ikke innsikt i hvor altomfattende og tidskrevende det er å få barn.

Da vi gikk fra å prate hver dag til at hun ALDRI ringte meg ble jeg lei etter et års tid og sluttet å ringe.

Nå 10 år etter og snart to barn selv, angrer jeg inderlig og savner henne fortsatt!

 

Prøv å ikke bli fornærmet. De skjønner det nok bare ikke!

Fortell hva du tenker uten å være bebreidende. Så lenge du er åpen og ærlig kan det hende du får litt forståelse for situasjonen din?

[Anonym bruker]

Jeg har mistet alt som har med venner å gjøre. De trakk seg tilbake allerede fra jeg fortalte at jeg venter barn. Det er synd, men jeg bryr meg ikke. Det viser bare hvor lite de satt pris på meg og vennskapet vi hadde.

 

Anonymous poster hash: c0614...d06

[Anonym bruker]

Jeg mistet ei venninne da jeg fikk barn. Hun er singel, og var nok sjalu..

Anonymous poster hash: f887c...f3a

[Anonym bruker]

Det er jo ikke unormalt at man er mindre sammen når man er i ulike livsfaser. Du har barn og vil andre ting. De er single (ihvertfall noe av dem) og fester. Det gjør dem ikke til dårlige folk. jeg har aldri spurt så mye mer enn, når, gutt/jente, går det bra i forbindelse med venninners graviditeter. Er det noe mer de vil fortelle får de ta det opp.

 

Selvfølgelig er det sårt, men det kommer jo sannsynligvis ikke av vond vilje.

Du skal se det endrer seg når de får barn. Så får du finne noen "barne-venner" i mellomtiden.

 

Anonymous poster hash: 3a508...ad4