Mine og dine barn - få et barn sammen?

[Anonym bruker]

Fornuften sier "nei, nei, nei!", mens lysten selvsagt gnager inni meg iblant. Tenk så fin liten unge vi kunne fått sammen. Jeg har to barn, han har tre. Vi fungerer utrolig godt sammen som familie, vi har vært heldige. Og selvsagt kan en baby rokke ved det. Alt hadde blitt forandret. Men likevel... Å, å herlig det hadde vært. Hva har dere valgt og hvorfor? Og dere som ikke er i situasjonen, hvordan ser dere på dem som velger å få barn sammen også når de har barn på hver sin side allerede?

 

Anonymous poster hash: 301ea...362

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten har begge barn fra før, jeg har 2, han har en. Vi var veldig klare fra start, at vi skulle ikke få barn sammen. Siden vi har barn, så skal vi først og fremst fungere som en familie, og ta oss godt av barna vi har. Her så er de to yngste like gamle, og skolebarn. Så det var og litt det at vi kan gjøre så mye med barna, og de liker det samme. Får vi en baby, måtte vi dele oss mye mer. Og de ville ikke like de samme tingene. Vi opplevde og veldig tøff barseltid begge, og er vel redd for å oppleve noe sånt igjen. At det vil gå utover forholdet vårt. Jeg vil overhodet ikke miste det vi har nå, for det er så bra. Og er redd for at en baby kunne ødelagt en del. Selv om jeg har selvfølgelig tenkt tanken en del ganger.

Anonymous poster hash: fb628...e76

[Anonym bruker]

Hadde dere bare hatt ett hver men jeg tenker dere virkelig har nok barn. De skal følges opp skikkelig også da.

Men for all del, vil dere ha så er det bare å gå for det.

 

Anonymous poster hash: fc7cd...e33

[Anonym bruker]

Vi har to hver, mine bor her 90% av tiden mens hans bare er her annenhver helg pga avstand. Jeg vil ha et barn til men ikke han. Tror han er redd historien skal gjenta seg med tidligere tøffe svangerskap, fødsler og fødselsdepresjon etter begge fødslene men eksen. Og brudd selvfølgelig...

Vet ikke helt hva det blir til jeg, håper han ombestemmer seg.

 

Anonymous poster hash: 8dc01...ebb

[Anonym bruker]

Hvis du føler det nå, blir det mest sannsynlig ikke lettere.

 

Anonymous poster hash: 22e6b...09a

[Anonym bruker]

Jeg har 2. Han 1.

Vi prøver på 1 eller 2 sammen 💟💙

Alle hjerter gleder seg 👪

 

Anonymous poster hash: d9b1c...a8d

[Anonym bruker]

Hvis dere har kapasitet til å følge opp 6 barn, så hvorfor ikke...?

 

Selv har jeg valgt å sterilisere meg. Jeg har mer enn nok med de barna jeg har. Om jeg møter en mann med barn må jeg jo finne overskudd til dem også. Det siste jeg ønsker er å legge enda et barn "på lasset" uavhengig av hvor fiiiin liten unge vi ville fått

Det koster enormt med tid, krefter, energi, penger osv å følge opp 6 barn. Selv har jeg 4, og det krever alt jeg har å gi barna en oppvekst tilnærmet lik "normalen". Altså, oppfølging av lekser, aktiviter, kamper, konserter, innkjøp av klær, utstyr og div duppedingser de bør ha etterhvert som de vokser til.

Eldste er 16 år. Bare busskort, mobilregning, penger til utflukter, lommepenger, klær og utstyr osv er minst 1000kr gjennomsnitlig pr mnd bare der.. De får ikke pc på skolen, men allikevel må de bruke pc til skolearbeid, 8000kr bare der..

 

JEG hadde valgt å ikke få flere barn, men kun dere må føle på hva som er riktig for dere

 

 

 

Anonymous poster hash: c676f...49b

[Gemini77]

Jeg har to barn og han har to (voksne) barn. Vi har pratet mye om det med valgt å ikke få barn sammen. Føler det vil bli en ekstre sårhet for barna jeg har fra før at det skjer ting i huset her når de er hos pappan sin. Jeg har dårlig nok samvittighet for at barna vokser opp i to hjem og ønsker ikke en ekstra belastning for verken meg eller barna.

[Anonym bruker]

Jeg hadde et og han ingen fra før når vi møttes. Fått et sammen. Men ville aldri gjort det om vi hadde fem tilsammen. Må vel betales bidrag for de ungene?

 

Anonymous poster hash: ac6e7...e00

[Anonym bruker]

jeg angrer ikke, jeg hadde 3 barn på 6,8 og 19 når vi traff hverandre og han 2 på 14 og 16, fikk våre barn 3 år etter vi hadde møtt hverandre, jeg var 44 og han 49, kom tvillinger

Anonymous poster hash: 93bb8...5cc

[Anonym bruker]

Hvis du føler det nå, blir det mest sannsynlig ikke lettere.

 

Anonymous poster hash: 22e6b...09a

Hvordan tenker du nå?

 

Anonymous poster hash: 301ea...362

[Anonym bruker]

Meg og min mann hadde barn på hver vår kant når vi møttes og vi begge var enige om at vi aldri skulle ha flere barn. Ingen av oss var klare for småbarnstid igjen. Eller, minste barnet mitt var 1,5år. En aktiv jente, men utrolig lett unge så den slitsomme småbarnstiden hadde jeg ikke med henne men storesøste veide opp for de begge.

 

Nå sitter vi he to år etter og julegave til barnebarnets andre jul er netopp kjøpt. Det er kjærlighetsbarnet vårt. Egentlig ikke barnebarnet vårt, men hans to ex-ste-barn lar oss være en del av livene deres enda og vi teller de som barn her i huset (voksene og bor for seg begge to) Så vi er nå ekstra glade for den avgjørelsen vi tok da vi møttes. Minste barnet i huset er snart 11år og vi har nå oveskudd til å kose oss med barnebarnet, vi tar gladelig våkennetter når mor er sliten og trenger en natt med søvn. Lånebarn som skriker, trasser og er små rakkarunger er nå bare koselig og det er deilig å ha tid og overskudd til det. Hadde vi fått barn sammen tror jeg ikke vi hadde hatt like mye overskudd til å nyte det slik vi gjør nå.

 

Anonymous poster hash: d8672...423

[Anonym bruker]

Har 2 barn hver og ingen interesse av å få barn sammen. Vi har de barna vi ønsker å ha og vi har ikke behov for flere.

Anonymous poster hash: d1e58...0df