Når tradisjonelle kjønnsroller byttes om.

[Anonym bruker]

Reagerer du på noen slags måte (eller tenker du over) når de tradisjonelle rollene blir snudd om?

Feks at det er kvinnen i forholdet som jobber mye og mannen må være mer med barna?

 

I vår familie er det sånn og jeg opplever til stadighet at det "hauses opp" at mannen er mer med barna enn det jeg er. Jeg jobber mye og har lange dager fordi jeg leder en stor bedrift og har derfor mye ansvar. Mannen er lærling og jobber 8-16.

 

Det er naturlig at han bringer og henter i barnehagen da hans jobb er rett ved siden av barnehagen, samt at han jobber 8 timer mot mine 10 og av og til 15 timers lange arbeidsdager. Jeg har alltid vært veldig målbevisst og har jobbet hardt for både utdannelse og lederjobb. Mannen er stikk motsatt; han avslutter ALDRI noe og har over en halv million i studielån uten utdannelse.

 

Jeg jobber mye for å forsørge familien og fordi jeg elsker å se resultater. Han har sin lærlingelønn som han bruker til å betjene sitt studielån med. Jeg betaler ALT annet - uten unntak.

 

Det betyr jo også at han gjør yderst litt mer husarbeid enn meg, men han klarer på ingen måte å følge opp både hus, barna og deres fritidsaktiviteter. Jeg følger opp og deltar i stort sett det meste som har med barna å gjøre.

 

Problemet mitt er ikke mannen, men ALLE ANDRE. Ja, han er mann. Det er liksom ikke "naturlig" at han skal passe barn og gjøre husarbeid, mens kvinnen jobber og forsørger. Jeg bruker konsekvent ikke ordet "hovedforsørger", men "forsørger" da han ikke sørger for annet enn sitt studielån.

 

På disse årene (over ti år) har det alltid vært sånn. Han har alltid levd på meg, selv da jeg var student.

 

Mannen klager ikke, han vet at han "snylter" på meg i og med at han aldri har bidratt økonomisk i vårt forhold. Jeg har i disse årene hatt innstillingen at det blir bedre når han kommer seg i jobb. Men det skjer jo ikke fordi han aldri fullfører noe. Jeg har pushet han frem og vært positiv og forståelsesfull. Jeg er også innstilt på at vi må leve slik i 2 år til, til han kan ta fagprøven.

 

Nå er det slik at jeg klarer å la meg provosere av at alle andre synes mannen er såååååå flink og at han er et "scoop" fordi han er så flink med barna. (Ja, jeg tenker fortsatt som en kvinne selv om jeg har "mannerollen" i forholdet, hehe..)

Jeg prøver selvfølgelig å finne ut hva dette handler om; om jeg er misunnelig fordi han får ros, om jeg er bitter fordi jeg føler meg lurt (fordi han "aldri" kommer til det punktet der han "betaler tilbake" for alt jeg har gjort for han) eller om det er andre ting som jeg ikke har tenkt på..

 

Jeg vet ikke om jeg kommer til noe poeng her i dette innlegget, men det er hvertfall godt å få ut tankene mine. Kanskje noen opplever det samme/noe lignende som kan gi meg noen råd og erfaringer på veien?

 

Anonymous poster hash: 3dd03...884

[Gjest Sekretøsa]

Hvorfor er du sammen med en mann som ikke vil vise at han setter pris på alt du gjør for han? Når han virkelig ikke har andre utgifter enn studielån burde han jaggu gjort mye mer enn deg hjemme! Han snylter på deg, absolutt! Elsker du han?

 

Utover det er jeg enig. Her er det mannen som jobber mest (men tjener det samme som meg) og jeg som følger opp alt mellom himmel og jord, hus og hjem og full jobb.... men han får sabla mye skryt for å spille en runde fotball med ungene, en runde jeg har foreslått at han kunne tatt. Du må nesten bare si det når folk skryter. Si at han ikke gjør noe. Si at han kan leve det glade liv fordi du jobber ræva av deg?

[Anonym bruker]

Jeg vil tippe at det er todelt. Det ene er jo at det er provoserende at en mann er "flink" når han gjør helt normale oppgaver med barna/familien i hverdagen.

Det andre er kanskje at det blir provoserende for deg at han blir omtalt som et "scoop" fordi han bidrar til hverdagspliker - mens du egentlig vet at han er langt fra et "scoop". Samtidig vil jeg tro at du er for lojal mot han slik at du heller ikke sier til noen hvordan ståa egentlig er - at han lever på deg og ikke gjør så mye mer enn deg sånn egentlig, men han gjør ting som er mer synlige.

Jeg vil tro at selv om du har innsett at han er som han er, så har du sikkert også en god del frustrasjoner rundt hans mangel på mål og struktur på seg selv. Når andre kaller ham for et kupp av en mann så blir du gang på gang stilt til ansikt med dine egne frustrasjoner.

 

Så jeg tror du egentlig er mer provosert over mannen enn over de som kaller ham et kupp. Eller, det trenger ikke en gang være nåværende frustrasjoner over mannen, men det kan være tidligere frustrasjoner over alle gangene han har begynt på et studie og hoppet av og begynt på noe nytt uten å fullføre, bare pådra seg gjeld.

 

Men, jeg synser jo bare, jeg kjenner dere ikke. Skriver bare det jeg fikk inntrykk av.

Anonymous poster hash: 00341...a3d

[Hjertefru]

Skjønner godt at du blir provosert over all "skryten" som blir din mann til del. Irritasjonen blir nok forsterket av at han snylter på deg, for det er jo det han gjør, uavhengig av kjønn.

Må være kjipt for han og, at alt han tjener går med til studielån...har han virkelig så stort lån/ev så lita lønn?

[Anonym bruker]

Han er vel verken verre eller bedre enn andre husmødre og husfedre som lever på partneren sin.

 

Anonymous poster hash: 54616...0bf

[Syngensang]

Skjønnar godt du er provosert. Hadde det vore omvendt, (du som henta born i bhg osb) hadde nok ikkje vore mykje skryt og få,men heller litt skepsis fordi du "berre" har lærlingeløn og må leve på mannen...

[Anonym bruker]

 

Jeg vil tippe at det er todelt. Det ene er jo at det er provoserende at en mann er "flink" når han gjør helt normale oppgaver med barna/familien i hverdagen.

Det andre er kanskje at det blir provoserende for deg at han blir omtalt som et "scoop" fordi han bidrar til hverdagspliker - mens du egentlig vet at han er langt fra et "scoop". Samtidig vil jeg tro at du er for lojal mot han slik at du heller ikke sier til noen hvordan ståa egentlig er - at han lever på deg og ikke gjør så mye mer enn deg sånn egentlig, men han gjør ting som er mer synlige.

Jeg vil tro at selv om du har innsett at han er som han er, så har du sikkert også en god del frustrasjoner rundt hans mangel på mål og struktur på seg selv. Når andre kaller ham for et kupp av en mann så blir du gang på gang stilt til ansikt med dine egne frustrasjoner.

 

Så jeg tror du egentlig er mer provosert over mannen enn over de som kaller ham et kupp. Eller, det trenger ikke en gang være nåværende frustrasjoner over mannen, men det kan være tidligere frustrasjoner over alle gangene han har begynt på et studie og hoppet av og begynt på noe nytt uten å fullføre, bare pådra seg gjeld.

 

Men, jeg synser jo bare, jeg kjenner dere ikke. Skriver bare det jeg fikk inntrykk av.

 

Anonymous poster hash: 00341...a3d

 

^ dette

 

Og når det gjelder kjønnsroller, særlig når du har den omgangskretsen jeg går ut fra at du har, så er samfunnet MEGET konservativt. Jeg synes ikke han skal ha applaus for at han gjør det han skal. Det er som å si, "nei, så flink mann du har, han tørker seg selv der bak etter at han er ferdig på do". Enkelte ting er en selvfølge.

Men, dette er din utfordring, omverden får du ikke gjort noe med. Jeg er også litt redd for at fremtidens generasjoner blir enda verre.

 

Og du? Han er heldig som har deg. Fordi du er snill som støtter og hjelper han. For at du tydelig er både selvbevisst og reflekterer mye, i tillegg til observant. Og ikke minst, fordomsfri.

En del ville slitt med å ha en mann som blir mer "ombytt" i kjønnsrollene med. Ikke du. Du ser på det som naturlig at dere gjør det dere kan for at familien skal fungere.

Du er god.

 

Anonymous poster hash: ef6ad...3dd