Fattige familier og julefeiring

[Anonym bruker]

Ser at det er svært mange familier og enslige som søker hjelp til julemat og gaver via "Hjelp oss å hjelpe", Frelsesarmeen osv. Er dette fordi det hjelpeapparatet (NAV) ikke fungerer? Eller har folk for høye krav? Lite økonomisk styring? Skjønner at noen kan komme opp i uforutsette problemer, men det virker jo som om behovet er så voldsomt...

 

Anonymous poster hash: 6854c...302

[Anonym bruker]

Det er nok litt forskjellige grunner. Noen faller mellom to stoler, men hos andre igjen er det helt klart lite økonomisk styring som er problemet. Min bror og svigerinne f.eks. De er begge uføre, men har helt grei inntekt til å være bare to. Lav husleie og faste utgifter, så de burde klare seg fint. Men med en gang de får penger så brenner det i lommeboka, må brukes opp med en gang. Det er nye "investeringer" hele tiden, nyeste iphone med en gang den kommer blant annet (selv om de allerede har forrige modell).

 

Også sutrer de på facebook om at de ikke har råd til å feire jul, uten å nevne at de er invitert til oss på julefeiring hvor de ikke trenger å bidra med en ting. Altså helt og fullstendig gratis, kommer til dekka bord. Men det vet de ikke om de gidder. Mulig de blir hjemme og tar imot matkasser fra Frelsesarméen og andre i stedet...

Anonymous poster hash: 67bee...c2b

[Gjest Antarctica]

Ytelsene fra NAV (sosialhjelp, akutthjelp osv) er jo bare et sikkerhetsnett. Det skal hindre folk i å sulte ihjel, ikke dekke festmat, kaker, gaver o.l.

 

Når det er sagt: mange av dem som faller mellom flere stoler er folk med komplekse problemer. Rus, sykdom, langvarig arbeidsledighet, gjeldsetterslep ... Det er mange grunner til at de ikke har opptjent rett til ytelser, eller at ytelsene ikke strekker til.

[Anonym bruker]

Kjenner mer enn nok av de som klager over hvor fattige de er, samtidig reiser de til utlandet, shopper, røyker og lignende. Her levde vi på sosialstønad noen måneder i år. Og vi hadde ikke dårlig råd, rike var vi heller ikke da. Men hadde råd til mat, klær til barna, vi var på kino, og råd til alle regninger. Men så er jeg flink med penger, jeg verken røyker eller drikker. Er aldri ute og spiser eller på byen. Kjøper veldig lite nytt. Barna får en del da.

 

Men skjønner jo at røyker man, og skal spise mye ute, feste osv, så har man lite penger på sosialstønad. Men jeg synes nå at barna kommer først, det er de som skal ha alt de trenger, og litt til. Det er ikke jeg. Jeg klarer meg fint på det jeg har. Det var faktisk mitt valg å få barn. Og her får barna en bra jul, selv om jeg har laveste sats AAP.

Anonymous poster hash: 64736...11c

[Anonym bruker]

Vi kunne sikkert bedt om noe slik, men prøver å holde oss unna. Føler alltid at det er så mange andre enn akkurat oss som trenger det.. 

 

Vi er studenter begge to, med deltidsjobb ved siden av. Normalt sett klarer vi oss, det er ikke noe luksus så klart, men hverdagen går fint rundt. I sommer skjedde det mye dritt som tømte alt av spare og bufferkonto. Dødsfall hvor vi måtte reise i begravelse, punktert bil + veihjelp, barnet spratt plutselig opp 7 cm i løpet av noen måneder og måtte ha alt nytt (klær, utetøy, og sko). 

 

Så skulle vi bruke høsten på å legge opp mer penger, men så røk det ene etter det andre. Nå har vi akkurat satt opp et budsjett for desember som gikk fint opp slik at vi skulle ha julemat og greier. Så ryker bilen! 10 000 i reperasjon og utgifter til busskort! Vet ikke hvordan vi skal få det til enda, men håper vi klarer oss:)

 

Det er bare et eksempel.. Vi røyker ikke, drikker ikke, er ikke på kino eller sløser ved å spise ut. Vi spinkler og sparer hver måned for å klare å legge oss opp litt penger til nøden, men når nødstilfeller kommer på rekke og rad så blir man jo litt fortvilet. Vi er heldige da, for situasjonen er jo selvvalgt med tanke på at vi er studenter, og den er midlertidig ettersom vi vil få en utdannelse, annen jobb og da bedre lønn. 

Anonymous poster hash: 10b71...b11

[Anonym bruker]

Tror det er kompliserte forhold med mye psykiatri og dårlig økonomistyring. Det er vanlig å bli materialistisk når man har lite.

Veldig mye klær kan man nå få på loppemarked,Finn eller bruktbutikker. Det er å vise klimaansvar også. Her jeg bor er det nå blitt kult pga klimaet.

 

Klart uforutsette ting kan skje og da har Norge sosialen for kortere perioder.

Forventningene er altfor høye!!

 

 

Anonymous poster hash: 78aca...ebd