Vanskelig situasjon for søster

[Anonym bruker]

Hun har født prematurt og er selv innlagt på sykehuset. Mannen har gitt klart utrykk for at han blamerer henne for babyens situasjon og hun orker derfor ikke å forholde seg til ham. Nå vil hun at jeg skal avtale med mannen om når de skal være hos babyen. Hun trenger hjelp av meg for å komme seg dit da hun må fraktes i rullestol og personalet har for liten tid. Problemet er bare at mannen ikke er villig til å gå slik at hun kan bli kjent med babyen.

 

Jeg tror ikke de finner sammen igjen og er redd for at han skal få full omsorg fordi han nå legger beslag på all tid hos babyen. Søsteren min er fortvilet og ikke minst så er hun fremdeles syk, full av hormoner og lengter etter babyen.

 

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Jeg har snakket med personalet på nyfødt som sier de desverre ikke kan nekte mannen å være der når min søster kommer.  

Anonymous poster hash: 2933f...52d

[Anonym bruker]

 

Hun har født prematurt og er selv innlagt på sykehuset. Mannen har gitt klart utrykk for at han blamerer henne for babyens situasjon og hun orker derfor ikke å forholde seg til ham. Nå vil hun at jeg skal avtale med mannen om når de skal være hos babyen. Hun trenger hjelp av meg for å komme seg dit da hun må fraktes i rullestol og personalet har for liten tid. Problemet er bare at mannen ikke er villig til å gå slik at hun kan bli kjent med babyen.

 

Jeg tror ikke de finner sammen igjen og er redd for at han skal få full omsorg fordi han nå legger beslag på all tid hos babyen. Søsteren min er fortvilet og ikke minst så er hun fremdeles syk, full av hormoner og lengter etter babyen.

 

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Jeg har snakket med personalet på nyfødt som sier de desverre ikke kan nekte mannen å være der når min søster kommer.  

 

Anonymous poster hash: 2933f...52d

 

Troller du litt? Synes problemstillingen høres mistenkelig kjent ut...

 

Anonymous poster hash: 5656c...863

[Anonym bruker]

Næmmen herregud det er da bare å ta med søsteren din inn dit og sette henne rett ved ungen. Også får hun trene seg opp til å bruke rullestolen selv så hun kan komme seg dit når hun vil. Gi blaffen i om gubben er der. Han får ikke tatt i fra henne ungen hvis hun ikke tillater det.

Anonymous poster hash: 41c59...938

[Anonym bruker]

Om det er viktigere for henne å unngå han enn å være med barnet så får hun ha det så godt!

 

Ærlig talt, ikke 10 ville hester hadde klart å holde meg unna barnet mitt da det var innlagt på nyfødtintensiven, uansett hva jeg hadde ment og tenkt om menneskene som var der samtidig, uansett hva de måtte ha gjort mot meg eller andre, ingenting i verden kunne holdt meg borte!

Anonymous poster hash: e700e...c89

[Anonym bruker]

Lar denne mannen søsteren din ligge alene og indirekte nekte henne å se ungen sin? Og ingen på sykehuset reagerer?

 

Anonymous poster hash: 24565...6b4

[Anonym bruker]

 

 

Hun har født prematurt og er selv innlagt på sykehuset. Mannen har gitt klart utrykk for at han blamerer henne for babyens situasjon og hun orker derfor ikke å forholde seg til ham. Nå vil hun at jeg skal avtale med mannen om når de skal være hos babyen. Hun trenger hjelp av meg for å komme seg dit da hun må fraktes i rullestol og personalet har for liten tid. Problemet er bare at mannen ikke er villig til å gå slik at hun kan bli kjent med babyen.

 

Jeg tror ikke de finner sammen igjen og er redd for at han skal få full omsorg fordi han nå legger beslag på all tid hos babyen. Søsteren min er fortvilet og ikke minst så er hun fremdeles syk, full av hormoner og lengter etter babyen.

 

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Jeg har snakket med personalet på nyfødt som sier de desverre ikke kan nekte mannen å være der når min søster kommer.  

 

Anonymous poster hash: 2933f...52d

 

Troller du litt? Synes problemstillingen høres mistenkelig kjent ut...

 

Anonymous poster hash: 5656c...863

 

Nei definitvit ikke,. Jeg prøver å berolige henne med at mannen nok kommer til seg selv igjen snart og at hun får mer tid med barnet når hans to uker med permisjon er over om en drøy uke. Vi trillet bort til nyfødt i går da han var der, da nektet han å la henne holde og fikk støtte av et nek av en pleier som ikke forsto hva som foregikk. De skal visst ikke flyttes så mye rundt på. Jeg kjenner ikke svogeren igjen, det virker som om han tror at han må beskytte babyen mot mammaen sin. Fødselsdepresjon kanskje? Dette kom veldig overraskende på oss alle, men babyen er ved god helse og har blitt forespeilet tre uker på sykehuset. Søster er nok ute av rullestolen om en dag eller to, hun kan gå men ikke hele veien. 

 

Anonymous poster hash: 2933f...52d

[Anonym bruker]

Lar denne mannen søsteren din ligge alene og indirekte nekte henne å se ungen sin? Og ingen på sykehuset reagerer?Anonymous poster hash: 24565...6b4

Glem det, jeg trodde han nektet å trille henne inn ( eller stemmer dette?)

 

Anonymous poster hash: 24565...6b4

[Anonym bruker]

Er det kanskje best å la en av legene snakke med mannen om dette? Hvordan kan han klandre din søster for at barnet var premature, det er jo ikke noe en vordende mor ønsker?! Hun må drite i hva mannen mener nå for de har et barn som trenger dem begge og gjør det hun kan for å være med barnet så mye som hun kan om han er der eller ei. 

Anonymous poster hash: 5431d...8f1

[Anonym bruker]

Lar denne mannen søsteren din ligge alene og indirekte nekte henne å se ungen sin? Og ingen på sykehuset reagerer?

 

Anonymous poster hash: 24565...6b4

Det virker ikke som om det er kontakt mellom avdelingene, jeg måtte forklare på nyfødt at hun var innlagt og i dårlig form så det visste de ikke. Jeg snakket med en pleier etter situasjonen i går, men hun sa altså at de ikke kunne be ham gå så lenge han er rolig. De kan jo selvsagt heller ikke beordre ham til å gi barnet til søster. 

 

Anonymous poster hash: 2933f...52d

[Anonym bruker]

 

Lar denne mannen søsteren din ligge alene og indirekte nekte henne å se ungen sin? Og ingen på sykehuset reagerer?Anonymous poster hash: 24565...6b4

Glem det, jeg trodde han nektet å trille henne inn ( eller stemmer dette?)

 

Anonymous poster hash: 24565...6b4

 

Om han nekter det direkte vet jeg ikke. Det er søsteren som ikke vil ha kontakt etter at han kjeftet på henne for at babyen trenger pustehjelp. De var der sammen de første dagene, så da nektet han i alle fall ikke det.

 

Anonymous poster hash: 2933f...52d

[Anonym bruker]

Håpløst at mannen er der. men om han er så drittsekk at han nekter hun tilgang på barnet hun selv har båret fram, ved å være der hele tiden. Må hun dessverre prøve og være der tiltross for at han er der.

Viktigste er babyens bånd med mor men gså far

Anonymous poster hash: e76c8...398

[Anonym bruker]

Denne historien har blitt fortalt to ganger tidligere her på forumet, blant annet fra synsvinkelen til en venninne av far. Er det noen som klarer å finne disse trådene?

Anonymous poster hash: 2abf2...320

[Anonym bruker]

 

Er det kanskje best å la en av legene snakke med mannen om dette? Hvordan kan han klandre din søster for at barnet var premature, det er jo ikke noe en vordende mor ønsker?! Hun må drite i hva mannen mener nå for de har et barn som trenger dem begge og gjør det hun kan for å være med barnet så mye som hun kan om han er der eller ei. 

 

Anonymous poster hash: 5431d...8f1

 

Hun har ikke sagt 100% hva han har sagt, men han mener at hun har gjort noe feil i svangerskapet. Søsteren min er ikke akkurat treningsnarkoman, så at hun ikke har levd supersunt er nok riktig. 

 

Anonymous poster hash: 2933f...52d

[Anonym bruker]

Her må dere snakke med ansvarlig lege. Din søster og mannen trenger oppfølging av f.eks. leger, psykolog, sykehusprest, psykiatrisk sykepleier.

 

Mannens reaksjon virker irrasjonell, men jeg vil tro at det er en sjokkreaksjon han har. Det er et sjokk å få et prematurt barn, det kan også være sterke sorgreaksjoner rundt det.

 

Det er riktig at noen premature ikke bør flyttes på, så det kan være barnets beste som gjorde at mor ikke fikk holde barnet da far gjorde det. Noen av de premature tåler rett og slett ikke å bli flyttet på så mye. Så det kan være at den som "nektet" mor å holde bare gjorde en god jobb. Det hun burde gjort var selvfølgelig å snakke med mor og avtale en tid hvor mor kunne komme dit og være med barnet.

Når mor og far nå ikke kommuniserer så bra så kan avdelingen være behjelpelig med at de avtaler tider hvor mor og far kan komme.

 

Det viktigste her er at legene tar grep og gir mor og far den nødvendige hjelpen de så tydelig trenger - og at de får det asap! Nå er det fredag, og ting kan gå litt tregn av og til. Da kan faktisk sykehuspresten være et godt alternativ til en samtalepartner, en som kan snakke med både mor og far, enten hver for dem eller sammen - i dette tilfellet ville jeg først satset på hver for seg.

 

Dette må tas tak i umiddelbart!

 

Forholdet mellom din søster og mannen trenger ikke være over - men de trenger hjelp så fort som overhodet mulig før for mye bitterhet setter seg mellom dem! Så snakk med avdelingen nå, de har snart vaktskifte og det blir helg, så snakk med dem NÅ.

Anonymous poster hash: 7511b...ddf

[Anonym bruker]

 

Håpløst at mannen er der. men om han er så drittsekk at han nekter hun tilgang på barnet hun selv har båret fram, ved å være der hele tiden. Må hun dessverre prøve og være der tiltross for at han er der.

Viktigste er babyens bånd med mor men gså far

 

Anonymous poster hash: e76c8...398

 

En annen ting. Han kan jo umulig være der 24/7. Kan ikke pleierene ringe etter hun når han drar hjem?

Jeg lå på barsel og sønnen på obs. De ringte etter meg flere ganger da han ikke ville roe seg. Selv midt på natta.

 

Anonymous poster hash: e76c8...398

[Anonym bruker]

 

Denne historien har blitt fortalt to ganger tidligere her på forumet, blant annet fra synsvinkelen til en venninne av far. Er det noen som klarer å finne disse trådene?

 

Anonymous poster hash: 2abf2...320

 

Det kan umulig stemme, jeg har endret noen detaljer her for gjenkjennelsesfaren sin del. Synsk er jeg likevel ikke og dette skjer nå.

 

Anonymous poster hash: 2933f...52d

[Anonym bruker]

Fra bestevennen til far:

www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144148552-hjelp-hvordan-kan-jeg-hjelpe-bestevennen-min/

 

 

Fra søster til far:

http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144199092-og-der-ble-jeg-skjellt-ut-av-svigerinna-mi/

Anonymous poster hash: 2abf2...320

[Anonym bruker]

 

Denne historien har blitt fortalt to ganger tidligere her på forumet, blant annet fra synsvinkelen til en venninne av far. Er det noen som klarer å finne disse trådene?

 

Anonymous poster hash: 2abf2...320

 

 

 

Ja, jeg husker også de to trådene. De var bare trolletråder. Og enig, det er ganske lik problemstilling, selv om de andre var langt mer ekstrem.

 

Det betyr ikke at problemstillingen i denne tråden trenger være trolling. Ikke alle som reagerer like rasjonelt på livskriser.

 

Skulle dette være trolling så har vi bare kastet bort noen få minutter på en person som trenger oppmerksomhet. Men skulle det ikke være trolling så fortjener det gode svar og de involverte trenger hjelp.

 

 

Anonymous poster hash: 7511b...ddf

[Anonym bruker]

 

Her må dere snakke med ansvarlig lege. Din søster og mannen trenger oppfølging av f.eks. leger, psykolog, sykehusprest, psykiatrisk sykepleier.

 

Mannens reaksjon virker irrasjonell, men jeg vil tro at det er en sjokkreaksjon han har. Det er et sjokk å få et prematurt barn, det kan også være sterke sorgreaksjoner rundt det.

 

Det er riktig at noen premature ikke bør flyttes på, så det kan være barnets beste som gjorde at mor ikke fikk holde barnet da far gjorde det. Noen av de premature tåler rett og slett ikke å bli flyttet på så mye. Så det kan være at den som "nektet" mor å holde bare gjorde en god jobb. Det hun burde gjort var selvfølgelig å snakke med mor og avtale en tid hvor mor kunne komme dit og være med barnet.

Når mor og far nå ikke kommuniserer så bra så kan avdelingen være behjelpelig med at de avtaler tider hvor mor og far kan komme.

 

Det viktigste her er at legene tar grep og gir mor og far den nødvendige hjelpen de så tydelig trenger - og at de får det asap! Nå er det fredag, og ting kan gå litt tregn av og til. Da kan faktisk sykehuspresten være et godt alternativ til en samtalepartner, en som kan snakke med både mor og far, enten hver for dem eller sammen - i dette tilfellet ville jeg først satset på hver for seg.

 

Dette må tas tak i umiddelbart!

 

Forholdet mellom din søster og mannen trenger ikke være over - men de trenger hjelp så fort som overhodet mulig før for mye bitterhet setter seg mellom dem! Så snakk med avdelingen nå, de har snart vaktskifte og det blir helg, så snakk med dem NÅ.

 

Anonymous poster hash: 7511b...ddf

 

 

Takk for gode ord. Jeg var ganske sint på svoger da jeg startet på denne tråden, men har innsett mens jeg skrev at han har en psykisk reaksjon på det som har skjedd. Jeg er fremdeles sint, men har jo også kun søsterens versjon sånn egentlig. Jeg vil forsøke å følge dine råd og hjelpe dem begge, ikke bare søster. Om jeg er heldig vil kanskje en av legene prate med ham også. 

 

 

 

Håpløst at mannen er der. men om han er så drittsekk at han nekter hun tilgang på barnet hun selv har båret fram, ved å være der hele tiden. Må hun dessverre prøve og være der tiltross for at han er der.

Viktigste er babyens bånd med mor men gså far

 

Anonymous poster hash: e76c8...398

 

En annen ting. Han kan jo umulig være der 24/7. Kan ikke pleierene ringe etter hun når han drar hjem?

Jeg lå på barsel og sønnen på obs. De ringte etter meg flere ganger da han ikke ville roe seg. Selv midt på natta.

 

Anonymous poster hash: e76c8...398

 

Han er der fra tidlig morgen til sent på kvelden bortsett fra i visitt-tiden da ingen får være der. 

 

Anonymous poster hash: 2933f...52d

[Anonym bruker]

Med visitt mente jeg lege-visitt, bare så det er klart. 

Anonymous poster hash: 2933f...52d

[Anonym bruker]

Har faren gitt noen grunn til at han mener din søster er skyld i at barnet er prematurt?

Så sant din søster ikke har gjort noe som har økt risikoen for prematur fødsel markant, så er reaksjonen hans trolig bare en psykisk reaksjon på det sjokket han har fått. Men en slik reaksjon kan likevel være alvorlig og irrasjonell.

 

Avdelingen kan nok ikke "kaste ut" far, men de kan hjelpe mor og far til å finne en ordning som fungerer for begge. Og de burde allerede ha vært tilbydt hjelp fra en eller flere av de jeg nevnte i innlegget over.

 

Jeg tror du som søster i denne situasjonen kan være til stor hjelp hvis du snakker med de som er ansvarlig på nyfødtintensiven i tillegg til avdelingen din søster ligger på.

 

Mannens reaksjon er urimelig (selv om den nok kan forstås som en sjokkreaksjon). Men se også om han får hjelp. Din søster blir ivaretatt på avdelingen der hun er innlagt. Faren må reise hjem og være alene om tanker og følelser når han ikke sitter på sykehuset - det kan for ham virke uoverkommelig i øyeblikket, det kan skape sterk angst hos ham (angst for å å miste barnet, angst for å ikke være der om noe alvorlig skjer, angst for forholdet, angst for å ikke redde barnet sitt osv.). Så her trenger mor og far begge hjelp, både hver for seg og sammen!

 

Om du har et greit forhold til din svogers familie så kan du kanskje snakke med noen der som står ham nær og fortelle om hva som skjer på sykehuset - ikke slik at det blir oppfattet som kritikk av ham, men bare for å forklare de faktiske ting som skjer, og at du håper de stiller opp for ham uten å kritiserer ham. Når han en dag "kommer ut av" den sjokktilstanden han trolig er i nå, så tror jeg det kan være tøft å se at han prøvde å holde sin kone borte fra barnet. Da kan han få stor skyldfølelse - eller det motsatte, at han går i totalt forsvar for å forklare (for seg selv og andre) at det han gjorde var rasjonelt.

 

Gratulerer som tante, forresten - håper de får hjelp slik at de finner tilbake til hverandre! Og at det går bra med barnet

Anonymous poster hash: 7511b...ddf

[Gjest Muji81]

Så rart... Jeg har født prematurt, og de prøvde å involvere far...men de var krystallklare på at mor var viktigere.

 

Ammer hun? Pumper hun seg ikke?

 

Hvilket sykehus er dette egentlig? Det er litt rart om det skulle stå så dårlig til.

 

Å føde prematurt er en påkjenning, så jeg prøver å ta denne tråden seriøst. Men det er mye som skurrer her..

[Gjest Muji81]

 

 

 

 

 

Hun har født prematurt og er selv innlagt på sykehuset. Mannen har gitt klart utrykk for at han blamerer henne for babyens situasjon og hun orker derfor ikke å forholde seg til ham. Nå vil hun at jeg skal avtale med mannen om når de skal være hos babyen. Hun trenger hjelp av meg for å komme seg dit da hun må fraktes i rullestol og personalet har for liten tid. Problemet er bare at mannen ikke er villig til å gå slik at hun kan bli kjent med babyen.

 

Jeg tror ikke de finner sammen igjen og er redd for at han skal få full omsorg fordi han nå legger beslag på all tid hos babyen. Søsteren min er fortvilet og ikke minst så er hun fremdeles syk, full av hormoner og lengter etter babyen.

 

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Jeg har snakket med personalet på nyfødt som sier de desverre ikke kan nekte mannen å være der når min søster kommer.

 

Anonymous poster hash: 2933f...52d

 

Troller du litt? Synes problemstillingen høres mistenkelig kjent ut...

 

Anonymous poster hash: 5656c...863

Nei definitvit ikke,. Jeg prøver å berolige henne med at mannen nok kommer til seg selv igjen snart og at hun får mer tid med barnet når hans to uker med permisjon er over om en drøy uke. Vi trillet bort til nyfødt i går da han var der, da nektet han å la henne holde og fikk støtte av et nek av en pleier som ikke forsto hva som foregikk. De skal visst ikke flyttes så mye rundt på. Jeg kjenner ikke svogeren igjen, det virker som om han tror at han må beskytte babyen mot mammaen sin. Fødselsdepresjon kanskje? Dette kom veldig overraskende på oss alle, men babyen er ved god helse og har blitt forespeilet tre uker på sykehuset. Søster er nok ute av rullestolen om en dag eller to, hun kan gå men ikke hele veien.

 

Anonymous poster hash: 2933f...52d

 

Har ikke far fått pleiepenger..? Det høres veldig usannsynlig ut. Ren rutine at begge foreldre får pleiepenger når barn er født prematurt.

[Anonym bruker]

 

 

 

Hun har født prematurt og er selv innlagt på sykehuset. Mannen har gitt klart utrykk for at han blamerer henne for babyens situasjon og hun orker derfor ikke å forholde seg til ham. Nå vil hun at jeg skal avtale med mannen om når de skal være hos babyen. Hun trenger hjelp av meg for å komme seg dit da hun må fraktes i rullestol og personalet har for liten tid. Problemet er bare at mannen ikke er villig til å gå slik at hun kan bli kjent med babyen.

 

Jeg tror ikke de finner sammen igjen og er redd for at han skal få full omsorg fordi han nå legger beslag på all tid hos babyen. Søsteren min er fortvilet og ikke minst så er hun fremdeles syk, full av hormoner og lengter etter babyen.

 

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Jeg har snakket med personalet på nyfødt som sier de desverre ikke kan nekte mannen å være der når min søster kommer.

 

Anonymous poster hash: 2933f...52d

 

Troller du litt? Synes problemstillingen høres mistenkelig kjent ut...

 

Anonymous poster hash: 5656c...863

Jeg tror det må være gjenbruk av problemstillinger, for akkurat denne historien har vært her før, dog fra pappa'ens side.

 

 

Anonymous poster hash: ac2e6...3d7