Hva ville du gjort i min situasjon?

[Anonym bruker]

Jeg er 26 år, alenemor til en på fem. Jeg sliter med menstruasjon fra en annen verden, jeg kan nesten ikke gå ut av huset de 13 dagene jeg har mensen. Etter 20 min har jeg blødd gjennom både ob og bind.

 

Nå har jeg vært på utredning, der fant de en unormalt tykk hinne i livmora og legen sa at det som ville hjelpe meg var å brenne bort dette, da blir jeg også steril. Jeg har alltid sagt at jeg bare vil ha ett barn, jeg ønsker meg ikke flere, men jeg har lært at man aldri skal si aldri, selvom tanken på et barn til gjør meg dårlig

 

Legen sa at hun ville jeg skulle tenke nøye gjennom det før hun henviste meg til operasjon. Jeg ser derimot ikke for meg et liv som det er nå, konstant sliten og lav på jern (har vært sjekket i hue og ræva, bokstavelig talt), alt som kan prøves er prøvd. Jeg føler ikke jeg får levd det livet jeg burde når to uker i mnd går bort til blødning og smerter.

 

Hva ville dere valgt?

 

Anonymous poster hash: 8e687...3ac

[Anonym bruker]

Noe å lure på? Se på din uttalelse om barn!

 

Anonymous poster hash: 5e62e...01e

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det, men så er jeg av de som ikke ønsker meg mer en ett barn selv da...

Anonymous poster hash: c9baa...4b9

[Anonym bruker]

Noe å lure på? Se på din uttalelse om barn!

 

Anonymous poster hash: 5e62e...01e

Uff, ser det ble litt dårlig formulert og forklart! Jeg er veldig glad i barn og spesielt i mitt eget Kunne aldri vært foruten det å få barn, livet ble mye mer spennende da den lille bylten ankom. Men jeg er 100% alenemor, og det byr på sine utfordringer, spesielt når jeg er så sliten som jeg er. Som sagt, man skal aldri si aldri, men jeg vil heller kunne følge opp barnet mitt så godt jeg kan enn å ha muligheten til å kanskje kunne få barn igjen. Jeg har flere ganger måttet få en annen forelder til å kjøre på trening f.eks, fordi jeg blør så mye at jeg ikke kommer meg av toalettet :/

 

 

Anonymous poster hash: 8e687...3ac

[Anonym bruker]

Huff, så kjedelig med slike blødninger.

Har du undersøkt med andre leger/spesialister om det ikke kan finnes andre metoder uten å bli steril? Hva om du har hormonspiral, vil det minske blødningene dine?

 

Pga din unge alder, ville jeg definitivt avventet et slikt inngrep til det ytterste. For sent å angre etterpå om du treffer en mann og dere vil ha barn sammen, da vil jo sorgen over det umulige bli veldig tung tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 4e31c...e87

[Ziva]

Dette er noe bare du kan svare på. Vi kan ikke gi deg svaret på et slikt valg.

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg vet at det finnes medisiner for å forminske blødninger. Har legen din nevnt det for deg?

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Alt er prøvd, vært hos utallige leger og spesialister, hatt lap, prøvd hormonspiral, p-plaster, p-piller, minipiller, cyklocapron, p-stav osv. Har hatt mensen i mange år og den har alltid vært lik.

 

Jeg har jo egentlig bestemt meg, men tenkte det var lurt å skrive her for å få input jeg kanskje ikke har tenkt på selv. Kjenner at jeg er veldig klar for å leve igjen, kunne dra på ferie med barnet mitt, komme meg ut i jobb igjen..

 

Anonymous poster hash: 8e687...3ac

[Anonym bruker]

Min kusine var som deg. Hun var nesten invalidisert de første tre dagene i tillegg. Oppkast, hodepine og enorme blødninger.

Hun fikk tips om akupunktur og det hjalp faktisk. Hun har fortsatt kraftig mens men den ble betraktelig bedre.

 

Anonymous poster hash: 3218c...11d

[Anonym bruker]

Men blir du varig steril da?

 

Mener jeg har hørt at slimhinnene sakte men sikkert bygger seg opp igjen jeg? Du mister mensen helt en periode og blir steril på den måten at et egg ikke vil kunne feste seg, men plutselig om 5 år kan det godt hende slimhinnene har bygd seg opp igjen så et egg kan feste seg?

 

Mener det var her på siden jeg leste det jeg, om ei som hadde blitt gravid selv om hun trodde hun var steril etter å ha svidd vekk slimhinnene, men da testen var positiv fikk hun vite at hun bare var midlertidig steril etter et slikt inngrep?

Anonymous poster hash: 92a70...200

[Pengetreet]

Jeg tenker slik: Livet som alenemor er hardt og spesielt hardt blir det med store blødninger, som ikke bare hemmer deg i å leve normalt 2 uker her mnd, men som også gir jernmangel og slapphet. Du ønsker ikke flere barn pr i dag, men skyldes dette først og fremst at du ikke ønsker et barn til eller fordi du  føler at du ikke orker dette slik situasjonen din er nå? Sannsynligheten er stor for at du finner en ny mann og kanskje vil dere sammen ønsker dere et barn. Det innebærer jo at du har noen å dele "jobben" med og du kan ta operasjonen etterpå.

På den annen side så vet du jo ikke noe om fremtiden og hvor lenge skal du gå og vente i den situasjonen du er i nå?

 

Jeg kan ikke gi deg noen fasit, men kanskje ville jeg følt på om hvorvidt jeg orket å leve status quo i flere år til og følelsesmessig og mentalt sortert årsakene til at jeg ikke ønsket et barn til.

[Anonym bruker]

Jeg var også alenemor da jeg var på din alder (27), dønn sliten og tenkte at det var helt, helt uaktuelt for meg å få flere barn. Men ting kan forandre seg veldig på 10 år. Jeg møtte han jeg er gift med nå da jeg var 30. Han stilte opp g tok ansvar, og livet med barn ble helt annerledes da jeg ikke var alene om absolutt alt lenger. Han hadde ingen egne barn, og ønsket seg det veldig. Nå er jeg 37, og vi har nettopp fått et felles barn. For 10 år siden var jeg helt sikker på at det aldri ville skje. 

 

Jeg ville frarådet en venninne å ta en så drastisk avgjørelse når hun er så ung som deg. Samtidig er det du som lever med disse plagene, og du som må gjøre vurderingene. 

Anonymous poster hash: bb795...e56

[Anonym bruker]

Jeg ville uten tvil ha brent bort hinnen!

 

Anonymous poster hash: a0c9e...0af

[Anonym bruker]

Jeg har null peiling, så beklager om dette blir et molbospørsmål, men går det ikke an å bli gravid med prøverør heller?

 

Anonymous poster hash: 7730d...15e

[Anonym bruker]

Kan ikke noe om dette.

Men: Går det an og fryse ned egg for og evt bruke kunstigbefruktning om du skulle ønske deg flere barn senere?

Da kan jo det være et alternativ, om du skulle møte drømme mannen.

Anonymous poster hash: c560b...9df

[Anonym bruker]

Jeg har ingen gode råd mot blødningene. Men, ville bare si, at da jeg fikk to barn, var jeg HUNDRE prosent sikker på at jeg ikke skulle ha fler. Jeg var så glad for de jeg hadde og var sikker, veldig sikker på at jeg hadde de jeg ville ha. Så gikk det ti år, og nå har jeg forandret mening

Alle kan forandre mening, uansett hva man bastant tror på, men å ha det som deg er jo ikke levandes, i vente på om du evt kanskje skulle ønske å få fler

Kan du ikke senere bli kunstig insaminert? Fryse ned noen egg nå? Jeg er på tynn is, aner ikke hva jeg snakker om, men prøver å finne gode ideer

Lykke til, en ting er jo klart, du kan ikke ha det som du har det nå.

 

Anonymous poster hash: 23b5a...229

[amandine]

Vet ikke om du har prøvd, og jeg vet at det på en måte blir dratt opp hver gang det kommer en tråd om mensen, men har du prøvd menskopp? Min erfaring (selv om jeg heldigvis ikke har blødd så mye som deg) er at jeg har kuttet to dager av lengden, jeg har ikke lekkasjer eller andre plager lenger, jeg har også mindre smerter. Jeg var skeptisk i starten men selv hadde jeg ikke noe valg så jeg måtte gi det en sjanse. Har aldri angret.

[Villbringebringebær]

Du har ikke endometriose da? Da holder det å kun brenne /operere bort vevet som er utvidet og ikke alt.

 

Har du prøvd procren abbot? Sprøyter i magen en gang i mnd samt piller jeg ikke husker navnet på?

Det hjelpt veldig på en venninne av meg,

Hun mistet mensen på disse medisinene. Og opererer seg for endometriose annethvert år. Når hun er 100% sikker på at hun er ferdig med barn fjerne r de alt på henne.

[Anonym bruker]

Jeg har vært borti flere som har fått mer normale blødninger etter akupunkturbehandlinger, så jeg ville gjort det først. Sjekk i så fall ut slik at du kommer til en akupunktør som har god erfaring med slike kvinneplager.

Både blødningsmengde og menstruasjonslengde kan påvirkes av akupunktur.

 

Jeg er ellers enig med baby-buddha. Og tipset til Amadine om menskopp ville jeg også ha prøvd ut.

 

Forstår godt at det er forferdelig hemmende for deg, men husk også at det er en veldig endelig ting å gjøre, og livet kan endre seg i mange retninger du ikke ser nå.

 

 

Anonymous poster hash: 90c67...c5d

[Anonym bruker]

Jeg hadde det akkurat som deg... Måtte sette livet på vent 2 uker HVER måned!

Løsningen for meg var hormonspiral. Ser du sier du har prøvd det, men har du prøvd LENGE nok??

Hos meg tok det 6 mnd før spiralen virket slik den skulle. Og vet du hva? Jeg har ikke menstruasjon overhodet!!!

Helt borte! Ikke blødninger og ingen smerte.

Gi spiralen et forsøk til.

 

Ang det å brenne slimhinnene, så har jeg to venninner som har prøvd dette. På begge to varte denne "løsningen" i under to år, så var menstruasjonen like ille igjen. Faktisk verre og kraftigere for en av de. Ikke verdt innsatsen. Og for deg som er ung og muligens møter drømmemannen etterhvert..... Ikke gjør det!

Anonymous poster hash: 69448...9c8

[Anonym bruker]

Takker for alle svar og fine råd

 

Jeg har prøvd sprøyter, akupunktur og menskopp. Desverre blør jeg så mye at selvom det tar lenger tid å blø "gjennom" den, er det snakk om ti min ekstra, den er også et helvete å putte inn da det blir blod overalt fordi det bare renner ut hos meg.

 

Jeg har også store smerte under menstruasjonen og ellers i syklusen. Endo har jeg ikke, ble sjekket med lap i 2009

 

Jeg har alltid bare ønsket meg ett barn, selv da jeg var sammen med barnefaren. Han døde desverre for tre år siden..

 

Jeg kjenner at jeg har bestemt meg, jeg klarer ikke la muligheten om et mulig ønske om ett barn til, om kanskje ti år, hindre meg fra å fungere i hverdagen nå. Jeg får ikke vært i jobb, sier seg jo selv at ingen vil ansette ei som meg, som er borte to dager i mnd. (Har prøvd å jobbe). Jeg har hatt to blodoverføringer i år.

 

Nei, jeg hører jo selv at jeg har bestemt meg! Men tusen takk for alle råd og tips, og for ting jeg kanskje ikke ville tenkt over på egenhånd

Hi

 

Anonymous poster hash: 8e687...3ac

[Anonym bruker]

Takker for alle svar og fine råd

 

Jeg har prøvd sprøyter, akupunktur og menskopp. Desverre blør jeg så mye at selvom det tar lenger tid å blø "gjennom" den, er det snakk om ti min ekstra, den er også et helvete å putte inn da det blir blod overalt fordi det bare renner ut hos meg.

 

Jeg har også store smerte under menstruasjonen og ellers i syklusen. Endo har jeg ikke, ble sjekket med lap i 2009

 

Jeg har alltid bare ønsket meg ett barn, selv da jeg var sammen med barnefaren. Han døde desverre for tre år siden..

 

Jeg kjenner at jeg har bestemt meg, jeg klarer ikke la muligheten om et mulig ønske om ett barn til, om kanskje ti år, hindre meg fra å fungere i hverdagen nå. Jeg får ikke vært i jobb, sier seg jo selv at ingen vil ansette ei som meg, som er borte to dager i mnd. (Har prøvd å jobbe). Jeg har hatt to blodoverføringer i år.

 

Nei, jeg hører jo selv at jeg har bestemt meg! Men tusen takk for alle råd og tips, og for ting jeg kanskje ikke ville tenkt over på egenhånd

Hi

 

Anonymous poster hash: 8e687...3ac

Ikke to dager, ti dager

 

Anonymous poster hash: 8e687...3ac

[Anonym bruker]

Jeg mener du ha skrevet en tråd om dette tidligere HI (før du var på sykehuset). Husker jeg syntes så veldig synd på deg, og håpte at du ville få hjelp.

 

Jeg tror definitivt du har valgt det rette. Du kan ikke sette livet og helsa på vent i tilfelle du en gang i fremtiden møter en som du vil ha barn med.

 

Det hørest jo faktisk også ut som om du kanskje bare kan bli midlertidig steril ut i fra hva andre sier. Da hadde jeg i hvertfall ikke stusset!

 

Lykke til HI, og oppdater oss om hvordan det går.

 

Anonymous poster hash: 509a9...726

[Anonym bruker]

Jeg mener du ha skrevet en tråd om dette tidligere HI (før du var på sykehuset). Husker jeg syntes så veldig synd på deg, og håpte at du ville få hjelp.

 

Jeg tror definitivt du har valgt det rette. Du kan ikke sette livet og helsa på vent i tilfelle du en gang i fremtiden møter en som du vil ha barn med.

 

Det hørest jo faktisk også ut som om du kanskje bare kan bli midlertidig steril ut i fra hva andre sier. Da hadde jeg i hvertfall ikke stusset!

 

Lykke til HI, og oppdater oss om hvordan det går.

 

Anonymous poster hash: 509a9...726

Takk for svar og støtte

Ja, har skrevet her tidligere om samme problem, var jeg som sklei i eget blod osv

Føler jeg har tatt riktig valg, ja! Konsekvensene av det er så langt unna nå at jeg ikke klarer å forholde meg til det

 

Anonymous poster hash: 8e687...3ac

[petitt]

Du spør her, du er usikker. Da bør du vente. Hadde du vært helt sikker ville du hoppet på sjansen tvert og det ville ikke vært noe å diskutere.