hvorfor skal det være så vanskelig...

[Anonym bruker]

For ett par uker siden var jeg så sliten at jeg bare gråt. Satt på jobb og plutselig bare gråt. Bestemte meg for å ta noen egenmeldingsdager slik at jeg fikk kommet meg. Noen dager alene og ikke Gjøre noe, men selvfølgelig ble barnet mitt syk og så jeg.

Nå er jeg på randen igjen og skal ha hjemmekontor imorgen...Hva skjer både jeg og barnet mitt spyr i hele kveld.

 

Hvorfor skal det være så vanskelig å få litt pusterom? Jeg er alene med barnet og akkrat nå er det mye i livet som butter litt imot så trenger litt tid for meg selv men får det aldri.

 

 

Huff nattens utblåsning

 

Anonymous poster hash: 9449d...d26

[Chupa chups]

Klem til deg. Det er lov å være sliten. Det er til og med lov å melde seg helt ut en stund, når hodet ikke vil se lyspunktene i livet.

Men ett råd - få deg nok d-vitamin, jern, dagslys og mosjon. Alt vil føles bedre da.

[Anonym bruker]

Hva med å spørre om avlastning en helg eller 2 i måneden slik at du får sjans til å komme deg igjen? Det er barnevernet som man tar kontakt med da. Jeg sier dette med antagelse om at far ikke er med i bildet.. 

Anonymous poster hash: cb1c3...a28

[Anonym bruker]

Min mor fikk avlastning da hun var enke og alene om alt så det er mest fra erfarning jeg nevner dette Ellers som Chupa Chups sier, en gå tur gjør godt

Anonymous poster hash: cb1c3...a28

[Anonym bruker]

Takk skal dere ha. En tur pleier å hjelpe ja, men for tiden får jeg ikke noe tid alene. I begynnelsen når man hørte ordet mamma var det så skjønt. Nå etter 4 år er ordet mamma det verste jeg høre.

 

Anonymous poster hash: 9449d...d26

[Anonym bruker]

Takk skal dere ha. En tur pleier å hjelpe ja, men for tiden får jeg ikke noe tid alene. I begynnelsen når man hørte ordet mamma var det så skjønt. Nå etter 4 år er ordet mamma det verste jeg høre.

 

Anonymous poster hash: 9449d...d26

Å bli så sliten at du ikke orker høre ordet mamma uten å tenke på alt slitet er ikke bra for hverken deg eller barnet, du trenger avlastning!

 

Jeg skjønner godt at man kan bli så sliten når man blir "spist med hud og hår" sånn som man i perioder blir som mamma, og ikke har noen friminutt fra alle kravene, men det er ødeleggende for forholdet deres at du ikke får litt pause innimellom.

 

Støtter forslaget om å søke avlastning, om du ikke har noe familie e.l som kan hjelpe deg så snakk med f.eks helsesøster og kontakt sammen barnevernet for å høre om du kan få en avlastningsfamilie som kan ha barnet ditt på besøk f.eks hver tredje eller fjerde helg. Da får barnet opplevelser og kos med andre, og du får trekt pusten og vært bare deg selv litt og ikke bare mamma-mamma-mamma.

 

Finnes det home-start der du bor kan det godt hende de kan hjelpe deg litt også.

 

Du kan også søke etter barnevakt om du har litt penger å prioritere til det.

Ei venninne av meg gikk bort på den videregående skolen her og spurte om å få henge en lapp i klasserommet til de som skal bli barne- og ungdomsarbeidere. Hun søkte da etter noen som kunne passe hennes to jenter en ettermiddag i uken fast og som hun kunne spørre om barnevakthjelp ved behov ellers, hun skrev nederst på lappen at hun gjerne skrev referanser etterpå om de trengte det i videre jobbsøking etter endt studie. Hun fikk kjemperespons og kunne velge den personen hun likte best...

 

Anonymous poster hash: a8d15...a95