"Stakkars liten, skal han bli storebror allerede"😞

[Anonym bruker]

Denne kommentaren får vi i ny og ne. Jeg tar meg litt nær av det fordi jeg har følt litt på det selv, at det er synd på han fordi han skal bli storebror. Faktum er at vi får to tette med 16mnd mellomrom. Storebror er min øyensten, mitt liv å jeg er livredd for hvordan han vil reagere på å måtte dele oppmerksomheten med ett søsken. Vil han føle seg erstattet, forsømt eller at han mister mammaen og pappaen sin til en baby som hvertfall i starten vil kreve mye oppmerksomhet. Det blir ikke bedre av at mange kommenterer at det er synd på sønnen min fordi han får ett søsken da han selv er så liten.

 

Føler bare for å få ut litt tanker ved å skrive dette. Håper virkelig det vil bli bra for han å bli storebror. Gode lille gutten min.

 

Anonymous poster hash: e2fe3...97e

[Anonym bruker]

Synes han er heldig jeg da, som får et søsken i så nær alder. Tenk hvor gøy det blir

Anonymous poster hash: 4d780...e16

[Anonym bruker]

Ikke hør på slikt tull! Vi har 18 mnd mellom våre eldste. Helt perfekt. Det var travelt i starten, men vi slapp blant annet helt unna sjalusi. Skal ikke undervurdere verdien av en god venn heller. Alltid noen å leke med. Veldig fint på ferier også. Blir selvfølgelig litt lrangling innimellom, men det skal visst være bra for å lære å håndtere konflikter

 

Anonymous poster hash: cf12c...ccf

[Anonym bruker]

Hei. Det må du ikke bekymre deg for. Er 17 mnd mellom mine og det har gått så fint. Ble ikke noe sjalusi og den største følte seg ikke tilsidesatt. Passet på at hun fikk komme i fanget når hun ville.. det resultere ofte i at jeg ammet babyen og hadde 1.5 åringen i fanget samtidig. Storesøster ble veldig fort stor men jeg følte ikke at hun ble tilsidesatt på noen måte. Fikk nesten mer oppmerksomhet enn babyen noen ganger og hun ville bare vise fram babyen og snakke om han.

 

Anonymous poster hash: 89e27...f5c

[Anonym bruker]

Det er positive og negative sider ved alle aldersforskjeller mellom søsken.

 

Vi har 1,5 år mellom jentene våre og jeg opplever det som mest positivt at de er tette.

 

Første tiden gikk veldig greit, ingen sjalusi eller noe. 

Tiden fra yngste begynte gå, "stjele" lekene til eldste osv var et helvete. Fra yngste var ca 10 mnd og til hun begynne få språket mer på plass nærmere toårsalderen var de som katt og mus. Kunne ikke snu ryggen til et øyeblikk, de var kjempesinte på hverandre, sjalu, frustrerte, de lugget, kløyp, dyttet og skrek til hverandre. Utrolig slitsom periode.

 

Men så løsnet språket til yngste og vips begynte de å kommunisere og leke sammen, siden har de vært bestevenner.

Nå er de 7 og 8 år, de leker sammen fra morgen til kveld. Krangler nesten aldri og har så stor glede av hverandre, er definitivt hverandres beste venninne. Jeg er så glad for at de har hverandre

Anonymous poster hash: b0ff4...46a

[TPK]

Jeg tror det er veldig vanlig å ha sånne tanker når man er gravid! Men et søsken er alltid et gode tror jeg. Tenk så gøy å alltid ha noen å leke med, være med, og etter hvert beklage seg over foreldrene med! Jeg har to år mellom mine, og de savner hverandre hele tiden hvis de må være fra hverandre. De er bestevenner <3

[Anonym bruker]

Lær deg forskjellen på og/å.. Du er voksen og snart tobarnsmor, skjerp deg!

 

Anonymous poster hash: b6eab...66e

[soleia]

Kjenner att tankane, men det har gått fint med mine, med 17 mnd mellomrom. Dei er gode vener, sjølv om dei kranglar mykje.

 

Er uforskamma folk du har rundt deg!

Endret 26. november 2015 av soleia

[Anonym bruker]

Tenk hvor synd det er på dem som er tvillinger! De har aldri fått vært alene som baby.

Anonymous poster hash: f8daa...326

[Anonym bruker]

Det er 14måneder mellom mine,5år mellom broren og meg og 16år mellom mannen og søstera hans. Mine barn har så mye glede i hverandre! De lever livet sammen og trolig vil det fortsette slik i livet. Broren og jeg har ikke på nært hold så mye til felles. Og jeg synes synd på mannen min som praktisk talt har en spesiell forhold til søstera hans. Hun er så mye eldre enn han de har ikke sett hverandre,nesten ikke bodd sammen.

 

Anonymous poster hash: 8aaa7...ced

[Anonym bruker]

Whaaaat?? "Stakkars"?! Jeg vil heller si heldige han som får et søsken som er bare 16 måneder yngre Jeg er enebarn og ønsket meg alltid søsken. Alle jeg kjenner med tette søsken har hatt stoooor glede av det.

 

Her kommer det til å bli litt lenger mellomrom, fordi jeg hadd ren veldig tøff graviditet, fødsel og barselperiode, og jeg synes synd på mi som ikke før småsøsken før hun er litt eldre, kommer ikke til å prøve før hun er to år omtrent.. Og tro meg vi får høre det vi også MYE press på å få en til. Og jeg er enig i at det er best for barn med tette søsken, men skulle ønske ikke andre blandet seg sånn

 

Anonymous poster hash: dbe25...cff

[Anonym bruker]

Det er ikke synd på at barn får opplevelsen av søsken, uansett hvor mange måneder det er mellom dem.. Han er jo så liten at han ikke husker å ha dere alene, det er heller ikke synd på han. Hev deg over dumme mennesker,  og nyt at du får to tette..

 

 

 

Jeg fikk mine tette, og de har hatt stor glede av hverandre, lite\ingn sjalusi.. De husker ikke livet uten hverandre, og eldste kan ikke engang huske at lillebror ble født.. Nå skal de bli storebrødre igjen, og jeg gruer meg mer nå.. Føler jeg får en attpåklatt, og de er så tette. Blir 4 og 5 år mellom de og baby. Tror det blir verre nå..

Anonymous poster hash: 78c4f...6c2

[Anonym bruker]

Sønnen din er heldig!

Det er 16 måneder mellom mine gutter, og de har utrolig mye glede av hverandre. Og de blir nærere for hvert år som går! De leker sammen med samme forutsetninger, trenger ikke "ta hensyn" til at den andre er mindre enn seg osv. Mange av mine venner sier at de selv skulle ønske de fikk to tette når de ser hvor fint mine barn leker sammen og hvilken glede de har av det.

 

Men(!), det var ingen lek for oss foreldre da begge var under 3 år. To stykker i bleier som var "overalt". Ikke hjalp det på at begge styra om nettene heller. Så om du skal synes synd på noen, så får det være på deg selv og mannen din😉

 

Anonymous poster hash: bbb83...32f

[❤lille stjerne❤]

Ikke bry deg om de kommentarene, de kommer til å få det kjempekjekt sammen! Søsken er den beste gaven du kan gi barnet ditt synes jeg, oog når de er nære i alder vil de jo kunne leke masse sammen og være noenlunde på samme nivå. Litt slitsomt for mamma og pappa i begynnelsen kan det bli med to som er små, men tipper at allerede fra minste er 6-8 mnd vol det være masse latter og glede sammen også!

[Anonym bruker]

14 mnd mellom våre. Null stress. Bestevenner og krigsmotstandere og veldig veldig glad i hverandre😊

 

Anonymous poster hash: 809cd...4ba

[Anonym bruker]

Jeg får tvillinger. Er det synd på de?

 

Anonymous poster hash: 9005f...0aa

[Anonym bruker]

Jeg kjente jeg ble fornærma på dine vegne. Her har vi tre barn med 23 mnd mellomrom mellom eldste og yngste. Kun 11mnd mellom de to eldste. Født i samme år til og med... Og så kom lillebror 12 mnd etterfest igjen. Ja, det er mye bråk, men gleden er enda større:) og ja, selvfølgelig har vi kjent på at hvert av barna kunne trengt litt mer alenetid med oss foreldre enn det de får, men de er på ingen måte skadelidende.

 

Anonymous poster hash: 661ef...853

[Anonym bruker]

Synd på han er det jo ikke, mer synd på nr to som aldri vil få samme oppmerksomhet som nummer en (INGEN med flere barn jeg kjenner har klart det, ikke jeg heller). Det fine er jo at nr to blir selvstendig, lærer fortere, utvikler seg på en annen måte osv. Fordeler og ulemper med alt, og dere har gjort det dere vil. Noen vil bry seg, noen vi si noe på alt vi gjør, men vi velger selv hva vi tar inn over oss, men jeg skjønner at det er sårt. Begge barna kommer til å få en fin oppvekst. 

Anonymous poster hash: 0bfd8...507

[Anonym bruker]

Har en lillebror som er 12 måneder yngre enn meg. Har alltid likt det, selv om vi sloss en del da vi var små. Syntes synd på dem som ikke hadde jevnaldrende søsken med på jul og familieferie, men bare foreldrene. 😋 Det er masse positivt med det! Jeg og broren min er veldig ulike typer, men har alltid støttet hverandre. Setter veldig pris på vennskapet vårt i voksen alder også.

 

Anonymous poster hash: aac0f...0fd

[Anonym bruker]

Ja, det er synd på ham - han må bli "stor" mens han er liten. Men det er det lite å gjøre med nå. Så lenge dere er obs på det får dere bare prøve å kompensere så godt dere kan.

Anonymous poster hash: ebb0c...92c

[Plutselig_gravid]

Om det blir synd på han eller ikke, kommer jo an på hvordan dere foreldre håndterer det som kommer. Hvor lett det er, avhenger igjen av hvor krevende baby er.

 

Vi har fire barn, (to år mellom de tre siste), så de tre siste har aldri opplevd å ha oss helt for seg selv. De har utviklet seg helt fint likevel

 

Det er fordeler og ulemper med det meste.

At folk får seg til å komme med sånne frekke utsagn direkte til deg, forteller meg at det ikke er gitt at ungene blir perfekte voksne bare de får være stor lenge nok

[Anonym bruker]

Jeg får motsatt "stakkars er hun ikke blitt storesøster enda". Hun er 3,5. Synes folk skal ha seg for gode for slike kommentarer. Synes også du skal tenke på at et nytt liv kommer til verden, som dere aldri ville vært foruten. Din sønn får en bror han vil elske. Han vil få en lekekamerat for livet. Ikke alle kan få barn, eller barn nr 2 i det hele tatt. Pris deg lykkelig og glem det som blir sagt. Nå er du gravid og det er IKKE synd på din andre sønn. Husk å sett av alenetid med han osv.. Dette går så bra.

 

Anonymous poster hash: 5210a...325

[Anonym bruker]

 

Synes han er heldig jeg da, som får et søsken i så nær alder. Tenk hvor gøy det blir

 

Anonymous poster hash: 4d780...e16

 

Enig med deg dei vil få det topp sammen og det som er bra med å få dei tett er att eldste på ein måte kommer til å føle at minsten altid har vært der og det blir slite sjalusi..slik var det iallefall her

 

 

Anonymous poster hash: ed82f...20c

[Mostly Harmless]

Unnskyld meg, men er folk helt taktløse? Uansett hva de mener om tette søsken, hva prøver de å oppnå ved å si sånt? Babyen er på vei, det er for seint å komme med innspill nå. De ble ikke tatt med på avgjørelsen, og det må de bare finne seg i. Folk, altså.

[Anonym bruker]

 

Ja, det er synd på ham - han må bli "stor" mens han er liten. Men det er det lite å gjøre med nå. Så lenge dere er obs på det får dere bare prøve å kompensere så godt dere kan.

 

Anonymous poster hash: ebb0c...92c

Enig i denne. Alt kommer jo an på hvordan dere foreldre er etter at babyen kommer til verden. Det kan kanskje være lett å glemme at barnet på 16 måneder er et lite barn som fortsatt krever masse oppmerksomhet.

 

 

Anonymous poster hash: 9b6d5...10e