Et stort nederlag å skilles...

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har ikke hatt det bra sammen på over 3 år nå.

Siden vi har barn, har jeg ønsket å fikse ting, og iallfall ikke gå uten å si at jeg har prøvd mitt beste.

Men nå føler jeg at vi har kommet til veis ende. 

Mannen gjør ikke noe som helst for å endre på ting, og jeg er lei av å forsøke uten å få noen respons tilbake. 

Det er over ett år siden sist han sa at han var glad i meg. De gangene han ønsker litt kos er kun ca en gang i uka da han også ønsker noe mer. 

Vi snakker aldri sammen. Han jobber mye, og den tiden han er hjemme, sitter han enten i tlf, på dataen eller med mobilen. 

Han bryr seg ikke noe om hvordan jeg har det eller hva jeg føler. 

Jeg har også et barn fra tidligere, som han heller ikke snakker noe med. Den eneste han snakker litt med når han er hjemme er dattera vår på 3 år.

Men jeg føler det er et stort nederlag og rett og slett veldig flaut å skulle skilles, og dermed ha to barn med to menn, der jeg ikke er sammen med noen av de. Det var ikke dette jeg planla, dette jeg ville!

Dersom jeg skilles, kommer jeg vel til å føle at andre også kommer til å se ned på meg.

 

Hvor ille kommer andre til å syns at det er?

Anonymous poster hash: a875e...25c

[Anonym bruker]

Det er et kjempenederlag, det er det største prosjektet i livet ditt som totalhavarerer, og det er ingen spøk, men det er bare du som kommer til å føle på det - omverdenen har nok med sine egne bomturer i universet.

Anonymous poster hash: 05f6e...b15

[Anonym bruker]

Jeg er ikke i din situasjon så aner ikke hvordan det hadde føltes, men jeg vet at jeg ikke hadde sett ned på noen som var i din situasjon. Så ikke tenk på at det er flaut i det minste!

 

En venninne av en venninne venter nå sitt fjerde barn med tredje mann. Og selv om at det er litt ekstra koordinering så ser jeg absolutt ikke ned på henne, hun er den hyggelig og oppegående dame:)

 

Anonymous poster hash: 0f83d...904

[Giss]

Jeg tror ikke, folk kommer til å se ned på deg om dere går fra hverandre. Min fornemmelse er at folk i dag er snarere til å dømme de som blir i et dårlig forhold og "ofrer seg selv" enn de som har et forhold som dessverre ikke holdt i lengden bak seg.

 

Selvfølgelig oppleves det som et kjempe nederlag! Men det tar to å få et forhold til å fungere. Du kan ikke gjøre det alene og er du komt til veis ende, så er det slik.

 

Sender en klem!

[Gjest Moonstruck]

Hva synes du er viktigst? At du har det bra, og lever et godt liv, eller å ta hensyn til hva andre muligens kanskje kan komme til å tenke om deg?

[Chupa chups]

Folk vil ikke se ned på deg! Du har opplevd og erfart mye, og kommer sterkere ut av det.

Jeg har bare hatt ett langvarig forhold i mitt liv, og har tre barn med samme mann. MEN jeg beundrer kvinner som har hatt flere utfordringer enn meg, opplevd flere menn. Jeg føler ofte at de er klokere enn meg, og slike venninner jeg vil ha!

Til syvende og sist, ikke tenk på hva andre tenker, tenk på at du vil være lykkelig.

[Anonym bruker]

Hva synes du er viktigst? At du har det bra, og lever et godt liv, eller å ta hensyn til hva andre muligens kanskje kan komme til å tenke om deg?

Du sier noe der. Jeg ønsker selvsagt å ha et bra liv. I tillegg ønsker jeg at barna mine skal ha et bra liv. For minstemor blir det nok tøft at jeg og faren skilles, men for min eldste er det nok like greit. 

 

Så da er det bare å bekymre seg om problemstilling nr to, hvordan få det til i praksis... Det er ikke noe til salgs/leie her vi bor som er billigere enn leiligheten vi eier, men jeg har ikke råd til å sitte med den alene. Og jeg kan ikke gjøre slik at sønnen min må bytte skole, da han sliter en del sosialt, og nå begynner å få litt venner etter at vi har bodd der vi bor i 2 år. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a875e...25c