Så søtt nå de som har vært utro sier...

[Anonym bruker]

...vi trengte dette for å se hvor glad VI var i hverandre.

Fornektelse og bedrageri lenge leve!

HURRA!

 

Anonymous poster hash: cff90...94d

[sug lut]

For et usedvanlig trebeint forsøk på ironi.

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå de, for mannen kan være enig.

 

Hos oss var det flere ting som gjorde at vi slo opp. Så gikk vi inn i nye forhold og først DA så vi hva vi ønsket, at vi ville ha hverandre igjen og kjempe for OSS. Utroskap var det ikke, men likheten er at man ser hva man hadde, hva man mister og hva man ønsker. Deretter kan man jobbe hardere for å få det slik man vil ha det. For oss betydde det at vi jobbet hardere enn nånn gang og har det bedre enn aldri før!

 

Anonymous poster hash: 161f1...e27

[Anonym bruker]

Altså, den utro parten er selvfølgelig fornøyd - hun/han har beholdt sin dumsnille partner, slipper å se barna på deltid, bli blakk som følge av skilsmissen. Samtidig som vedkommende får tilfredsstilt sine lyster hos elsker, og føle seg fri, frank og kul igjen. Utsagn om at det var det aller beste som kunne ha skjedd forholdet viser at den utro har ingen sympati med sin partner og kun er egoistisk.

Anonymous poster hash: 8c28e...0f5

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå de, for mannen kan være enig.

 

Hos oss var det flere ting som gjorde at vi slo opp. Så gikk vi inn i nye forhold og først DA så vi hva vi ønsket, at vi ville ha hverandre igjen og kjempe for OSS. Utroskap var det ikke, men likheten er at man ser hva man hadde, hva man mister og hva man ønsker. Deretter kan man jobbe hardere for å få det slik man vil ha det. For oss betydde det at vi jobbet hardere enn nånn gang og har det bedre enn aldri før!

 

Anonymous poster hash: 161f1...e27

 

 

Det er forskjell på å gå inn i nye forhold som single, og å oppleve svik ved å finne ut av partnerens utroskap. Du kan virkelig ikke sammenligne disse to tingene!

 

Anonymous poster hash: 8c28e...0f5

[Anonym bruker]

For et usedvanlig trebeint forsøk på ironi.

 

 

Utroskapsforsvareren på plass med drittpratet sitt. Gøy

 

Anonymous poster hash: 8c28e...0f5

[Anonym bruker]

For et usedvanlig trebeint forsøk på ironi.

For et usedvanlig trebeint forsøk på nedlatenhet.

 

 

Anonymous poster hash: cff90...94d

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kan forstå de, for mannen kan være enig.

 

Hos oss var det flere ting som gjorde at vi slo opp. Så gikk vi inn i nye forhold og først DA så vi hva vi ønsket, at vi ville ha hverandre igjen og kjempe for OSS. Utroskap var det ikke, men likheten er at man ser hva man hadde, hva man mister og hva man ønsker. Deretter kan man jobbe hardere for å få det slik man vil ha det. For oss betydde det at vi jobbet hardere enn nånn gang og har det bedre enn aldri før!

 

Anonymous poster hash: 161f1...e27

 

Det er forskjell på å gå inn i nye forhold som single, og å oppleve svik ved å finne ut av partnerens utroskap. Du kan virkelig ikke sammenligne disse to tingene!

 

Anonymous poster hash: 8c28e...0f5

Det e27 beskriver er ikke utroskap. I hennes tilfelle kan jeg gjerne se at man kan finne tilbake til hverandre og få et fantastisk forhold.

 

En utro partner som får "tilgivelse" kan sikkert føle at forholdet er kjempefint, men jeg tror det hører til sjeldenhetene at den bedratte parten mener det samme om forholdet. Sikkert en del som sier det utad, men som sliter med svekket tillit til partneren.

 

Å si at det var bra for forholdet og at vi kom styrket ut av det er den utro partens livsløgn. Han eller hun vil aldri få tilbake full tillit fra sin partner igjen og dermed var det ikke en god ting for forholdet.

 

Vi som har opplevd dette tillitsbruddet fra partneren vil nok være enige om at det ikke var bra for forholdet.

 

Anonymous poster hash: 5ea82...22c

[Anonym bruker]

Jeg skjønner faktisk ikke at det skal være en så forferdelig krise å oppleve utroskap at man liksom aldri skal komme over det?

 

Jeg har opplevd det på kroppen da mannen var utro for mange år siden. Det ble selvsagt bråk og tårer den gang, men jeg valgte å tilgi og vi har virkelig gått videre. Jeg vil kanskje ikke påstå at vi kom styrket ut av det, men det svekket ihvertfall ikke forholdet vårt. Jeg var klar på at det ikke kunne skje igjen, og mannen angret og innså hva han holdt på å miste, så vi ble rett og slett enige om å glemme det.

 

Og jeg tenker aldri på det i hverdagen. Det er kun når jeg leser de opphetede trådene her inne hvor den ene hyler høyere enn den andre om svik og bedrag og det er ikke måte på hvor dårlige mennesker det er som begår det som virker som en dødssynd.

 

Jeg hadde hatt større vansker med å leve i et forhold med så liten vilje til tilgivelse enn i et forhold der det er rom for å trå feil uten at hele livet skal gå i grus.

 

Anonymous poster hash: 5f231...a89

[Anonym bruker]

Jeg skjønner faktisk ikke at det skal være en så forferdelig krise å oppleve utroskap at man liksom aldri skal komme over det?

 

Jeg har opplevd det på kroppen da mannen var utro for mange år siden. Det ble selvsagt bråk og tårer den gang, men jeg valgte å tilgi og vi har virkelig gått videre. Jeg vil kanskje ikke påstå at vi kom styrket ut av det, men det svekket ihvertfall ikke forholdet vårt. Jeg var klar på at det ikke kunne skje igjen, og mannen angret og innså hva han holdt på å miste, så vi ble rett og slett enige om å glemme det.

 

Og jeg tenker aldri på det i hverdagen. Det er kun når jeg leser de opphetede trådene her inne hvor den ene hyler høyere enn den andre om svik og bedrag og det er ikke måte på hvor dårlige mennesker det er som begår det som virker som en dødssynd.

 

Jeg hadde hatt større vansker med å leve i et forhold med så liten vilje til tilgivelse enn i et forhold der det er rom for å trå feil uten at hele livet skal gå i grus.

 

Anonymous poster hash: 5f231...a89

Helt enig!

Min mann er faktisk mer enn sin penis. Jeg eier ham ikke. Og det ville virkelig ikke være verdens undergang om han kom i skade for å ligge med noen. Vårt samliv er mer enn vårt sexliv.

 

Anonymous poster hash: 1a0d2...115

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner faktisk ikke at det skal være en så forferdelig krise å oppleve utroskap at man liksom aldri skal komme over det?

 

Jeg har opplevd det på kroppen da mannen var utro for mange år siden. Det ble selvsagt bråk og tårer den gang, men jeg valgte å tilgi og vi har virkelig gått videre. Jeg vil kanskje ikke påstå at vi kom styrket ut av det, men det svekket ihvertfall ikke forholdet vårt. Jeg var klar på at det ikke kunne skje igjen, og mannen angret og innså hva han holdt på å miste, så vi ble rett og slett enige om å glemme det.

 

Og jeg tenker aldri på det i hverdagen. Det er kun når jeg leser de opphetede trådene her inne hvor den ene hyler høyere enn den andre om svik og bedrag og det er ikke måte på hvor dårlige mennesker det er som begår det som virker som en dødssynd.

 

Jeg hadde hatt større vansker med å leve i et forhold med så liten vilje til tilgivelse enn i et forhold der det er rom for å trå feil uten at hele livet skal gå i grus.

 

Anonymous poster hash: 5f231...a89

Helt enig!

Min mann er faktisk mer enn sin penis. Jeg eier ham ikke. Og det ville virkelig ikke være verdens undergang om han kom i skade for å ligge med noen. Vårt samliv er mer enn vårt sexliv.

 

Anonymous poster hash: 1a0d2...115

Enig

 

Anonymous poster hash: ad213...db7