Flere som har dødsangst nå om dagen?

[Anonym bruker]

Jeg har blitt så redd etter all denne terroren. Alle grusomhetene går skikkelig inn på meg. Nå bør det vel nevnes at jeg måtte føde et dødt barn for noen mnd siden og har vært opp og ned deprimert og skjør siden. Nyhetene er stappa full med jævelskap og jeg har fått en sånn ekstrem frykt for at noe skal skje med meg eller noen jeg bryr meg om.

Leste akkurat om at IS hadde truet med å ringe på hos en random familie og drepe dem med kniver mens de filmet og la ut på nettet. Jeg blir helt satt ut. Føles som jeg hvert minutt må rømme sammen med familien. Er jeg fullstendig gått av hengslene her eller er det flere som føler det sånn? Er jo redd jeg skal få angst. Klarer ikke tanken på at noe skal skje med mine gjenværende barn! Og terroren kommer stadig nærmere.. 😨😭

 

Anonymous poster hash: d93b2...244

[Anonym bruker]

Ja, du har gått av hengslene. Og det bør du få hjelp med, det er ikke normalt eller godt å ha det slik.

Anonymous poster hash: 1bb16...cec

[Gjest Pusikatt]

Nei, jeg gidder virkelig ikke å gå rundt og være redd for noe jeg ikke får gjort noe med. Tenk all den tiden du kaster vekk på å være redd og full av angst. Kom hjem fra London i dag, og reiser til Berlin neste uke. Skulle noe skje der ute i Europa, så skjer det. Men sjangsen er så bitte bitte liten, at jeg nekter å slutte å leve.

[Anonym bruker]

Jeg tror nok jeg reagerer sterkere fordi noe utenkelig og fælt akkurat har rammet meg. Man føler seg ikke beskyttet lenger når man har fått erfare at alt kan hende alle. Jeg har visst mistet evnen til å tenke rasjonelt.. HI

 

Anonymous poster hash: d93b2...244

[Anonym bruker]

Vet du, du er ikke alene. Kanskje er det ikke helt normalt men det er heller ikke unormalt. Flere rundt meg har det på samme måte. Jeg tror vi inkl deg må skåne oss selv fra nyheter. Unngå å se på is på nyheter på TV og i aviser. Du har opplevd noe traumatisk i tillegg å jeg håper du får hjelp til å takle sorgen din. Kanskje er dette noe du også kan ta opp i samtale med psykolog eller lignende. Ikke rart du får ett ekstra beskyttelsesbehov etterpå. Kanskje kan du trenge litt ekstra hjelp til å takle hverdagen. Jeg har opplevd å miste sent i svangerskapet å det er klart det er mye hormoner inni bildet også.

 

Ta til deg mitt råd om å skåne deg selv. Ønsker deg alt godt på veien videre. Håper du har god støtte rundt deg ❤️

 

Anonymous poster hash: 7488c...952

[Gjest Antarctica]

Denne gjorde meg skremt: http://nununu.nu/valdigtarg/

 

Les også gjerne denne: http://blogg.nordlys.no/lasse-jangas/panikk-som-bestilt

[Anonym bruker]

Vet du.. jeg har det på akkurat samme måte. Jeg har ikke opplevd noe traumatisk som du, men går likevel rundt med en stor frykt for terror. Jeg venter liksom bare på at det skal smelle her også. Fælt å gå å engste seg og ha angst for å bli drept eller miste noen man er glad i pga terror. Jeg har skikkelig dødsangst ja. Men tørr ikke snakke med noen om det fordi jeg er redd for å bli stempla som hysterisk osv.

 

Jeg var i Sverige å handla forige uke da alarmen gikk på senteret jeg var på. Da sa de over høyttalerne at alle måtte evakuere bygget. Jeg fikk fullstendig panikk. Hadde med meg min yngste på 2 mnd.

Kom meg ut på gata og da vi ble sluppet inn på senteret igjen var jeg fremdeles redd. Var sikkert bare en brannalarm som gikk men det var veldig ubehagelig.

 

Ellers bor vi et godt stykke unna Oslo. Barnehagen til eldste skulle reise med buss inn til Oslo på Nationaltheatret å se et teaterstykke der.

Jeg syns det var ubehagelig å sende ungen min inn på Nationaltheatret uten meg, men han dro, hadde det gøy og det gikk jo selvfølgelig bra.

 

Har ingen råd å komme med dessverre. Bare skjønner deg så utrolig godt. Og det er faktisk ikke bare å leve som før og regne med at alt går fint for det fjerner ikke frykten.

Jeg ser den som reell og at det ikke er usannsynlig at det blir noen terrorangrep på lik linje som vi akkurat så i Paris om en liten stund..

Blir nok en del mer uro ihvertfall mtp at mange av de som kommet hit som flyktninger er sterkt ttraumaiserte og ikke får den hjelpen de trenger før de blir kasta ut i samfunnet.

Når det er sagt så finnes det selvfølgelig gærninger av alle slag - også nordmenn.

 

Anonymous poster hash: a6fb2...0da

[Anonym bruker]

Vil først bare gi deg en klem med tanke på det store tapet ditt <3

 

Jeg har kommet til at jeg ikke vil bruke energi og krefter på noe jeg ikke kan gjøre noe fra eller til for. Det eneste vi med sikkerhet vet er at vi har dagen i dag. Vi kan skli på isen, bli påkjørt av en bil i morgen eller om en uke, det er større sjanse for at det kan skje enn at du eller jeg blir rammet av terror.

 

Nå når du er i en så sårbar følelsesmessig situasjon så vil det være lurt av deg å ikke oppdatere deg så mye på alt som skjer rundt det med terror og andre tragedier. Du er så påvirkelig nå, så sårbar etter det du har opplevd, at du blir som en svamp, du trekker til deg alle andre vonde og smertefulle følelser.

 

Begynn å beskytte deg selv. Aksepter det du ikke kan gjøre noe med og ikke la det styre livet ditt. Les positive nyheter, ikke se på Dagsrevyen på tv. Hør nyheter på radio, men ikke se nyheter med bilder. Ikke klikk deg inn på artikler på nettet.

Du må beskytte deg selv mot for mye negative inntrykk. Du trenger å ta vare på deg selv og ditt følelsesliv. Du trenger å få glede inn i livet ditt. Da er det bedre å fokusere på hyggeligere ting, og la det du ikke kan endre få leve sitt eget liv.

 

Du kan bestemme over hver dag selv, om du vil la deg styre av frykt, eller om du vil fokusere på bedre ting i livet.

 

Det er en treningssak, og det er et valg. Så begynn først med å beskytte deg selv fra alle synsinntrykk om tragedier.

 

Ta vare på deg selv!

Anonymous poster hash: b2f7a...1a1

[Den perfekte mor, påan igjen]

sjansen for å omkomme i trafikken er 38 ganger så stor som å dø i terroraksjon.

IS er heller ikke den organsasjonen som dreper flest. Les litt her, det hjelper deg kanskje å sette det i perpektiv

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/n-terrorgruppe-dreper-flere-enn-IS-Boko-Haram-i-Nigeria-8249510.html#xtor=RSS-3

Endret 23. november 2015 av den perfekte mor

[TPK]

Nei,jeg prøver å ikke tenke så mye på det. àet høres ut som du sliter med ettervirkninger etter det du har vært gjenno. Du bør kontakte fastlegen og få henvisning til psykolog så du får luftet hodet litt. Meld deg inn i en sorggruppe, snakk med en prest eller noen du stoler på

[Anonym bruker]

Redd for å dø? Les bibelen,

 

Anonymous poster hash: d5078...588