Hvordan slutte å iritere seg over mannen?

[Anonym bruker]

Jeg kommer ikke til å gå fra han. Tror ikke han kommer til å gå fra meg heller. Men akkurat nå bor vi bare under samme tak og iriterer oss over småting. Og store ting. Det har vært sånn av og på siden vi fikk barna (6 år siden), men nå føler jeg vi er på to planeter. Parterapi er uaktuelt. Jeg vil ikke være en bitter bitch og være sur. Jeg vil være fornøyd og slippe å gå i forsvar og møte forsvar. Han kan jeg ikke forandre, men jeg kan forandre hva jeg tenker og gjør og kanskje etterhvert hva jeg føler.

 

Men jeg trenger tips og råd. Jeg orker ikke irritere meg over at han bæsjer tre ganger om dagen a 20 min, ikke en kjapp en som meg selv. Herregud, jeg skjønner jo selv hvor idiotisk det er!! Jeg greier bare ikke gjøre noe med det..

 

Anonymous poster hash: cf2c9...84b

[Anonym bruker]

Du irriterer deg over dovanene hans?!? Da er det ikke mye håp du...

 

Anonymous poster hash: bffef...551

[Anonym bruker]

Haha kanskje han er som meg å rømmer inn på dass for å "drite" og få litt fred?

 

Vi har hatt det slik en stund vi også. Har prøvd parterapi- noe som ikke hjalp og bare var kleint. Jeg har nå bestemt meg for å gå.

 

Anonymous poster hash: c8c9e...a34

[Anonym bruker]

Fokuser på det du synes er bra med han, hva du falt for. Er han kjekk, sexy? Tenk på det, se på gamle bilder, hent fram gode minner. Mannen din er som han er, men kanskje han vil møte deg annerledes om du møter han annerledes? dovaner kan man gjøre fint lite med, og jo fortere du innser at dette er en del av hvem han er jo mindre vil du irritere deg over det.

Anonymous poster hash: 2ce6a...447

[Gjest Antarctica]

Finn noe som du ikke er så stolt av med deg selv. Jobb med det. Prøv å bli en bedre kjæreste, og overrask ham med helt uvante reaksjoner innimellom (f eks stopp deg selv i å være sur og møt en tilbakevendende konflikt med humor i stedet.)

[Anonym bruker]

Intensjonen din om å endre dine egne tankemønster er vel og bra. Men slik du beskriver forholdet så tviler jeg på at du greier å endre tankemønsteret ditt sååå mye.

 

Når parterapi er uaktuelt så tenker jeg at en eller begge av dere ikke lenger gidder å jobbe for å endre forholdet i positiv retning.

Da velger du hvordan du vil leve - og det ser ut som om det er et negativt liv.

Anonymous poster hash: 37085...ba1

[Chupa chups]

Hvorfor ikke parterapi?

[Anonym bruker]

Hvis min mann hadde bæsjet tre ganger daglig året rundt hadde jeg vært mer bekymret for helsa hans enn å være irritert ;-)

 

 

Neida huff det er bare tøys, skjønner det bare var et ekstremt eksempel. Jeg er vel mye som deg tror jeg, irriterer meg grønn over min egen. Det som får meg til å kjefte mindre er å ta mental avstand. Jeg sier til meg selv at denne mannen ikke er min resten av livet - må bare holde ut litt til.....

 

Sikkert ikke godt råd det da hvis man ikke vil skilles.

 

Anonymous poster hash: 9a30d...eeb

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke parterapi?

Fordi han ikke vil. Jeg har dratt han med til noe greier da jeg hadde fødselsdepresjon med første og han likte det ikke. Jeg kan til en viss grad skjønne det.

 

Det med do var jo selvfølgelig ekstremt. Men når det skal skje 15 min før vi skal ut av huset med to barn til bhg og skole, så får jeg fnatt.. Har bekymret meg for helsa, ja, men han har vært sånn i 14 år så tarmkreften ville vel vært oppdaget nå. Jeg skjønner at mange mener løpet er kjørt, men jeg vet at for meg er ikke gresset grønnere på andre siden. Jeg kommer heller ikke til å få det bedre med to gutter som er ulykkelige når de er hos meg og savner pappaen sin.

 

Takk for rådene. Først tenkte jeg at jeg har jo hauger med ting jeg ikke er stolt av, så det er ikke det som er problemet. Men jeg tror jeg har en jobb å gjøre der.

 

 

 

Anonymous poster hash: cf2c9...84b

[Anonym bruker]

 

Hvorfor ikke parterapi?

Fordi han ikke vil. Jeg har dratt han med til noe greier da jeg hadde fødselsdepresjon med første og han likte det ikke. Jeg kan til en viss grad skjønne det.

 

Det med do var jo selvfølgelig ekstremt. Men når det skal skje 15 min før vi skal ut av huset med to barn til bhg og skole, så får jeg fnatt.. Har bekymret meg for helsa, ja, men han har vært sånn i 14 år så tarmkreften ville vel vært oppdaget nå. Jeg skjønner at mange mener løpet er kjørt, men jeg vet at for meg er ikke gresset grønnere på andre siden. Jeg kommer heller ikke til å få det bedre med to gutter som er ulykkelige når de er hos meg og savner pappaen sin.

 

Takk for rådene. Først tenkte jeg at jeg har jo hauger med ting jeg ikke er stolt av, så det er ikke det som er problemet. Men jeg tror jeg har en jobb å gjøre der.

 

 

 

Anonymous poster hash: cf2c9...84b

 

Kjøp Visiblin eller Lunelax til ham. Han har nervøs tarm!

 

 

Anonymous poster hash: 975a8...79b