Hva må til for at fastlegen skal skrive ut beroligende?

[Anonym bruker]

Jeg sliter forferdelig etter en skilsmisse. Føler det som om jeg holder på å bryte sammen hele tiden, orker ikke å spise, har mistet mange kilo. Må man ha diagnostisert angst for å få slikt? Jeg orker ikke mer, når jeg våkner om morgenen er det som å vite at jeg skal gå gjennom et uendelig tornekratt som risper meg til blods hele veien.

Anonymous poster hash: aa0d1...97e

[Anonym bruker]

Vil tro legen vil anbefale psykolog og muligens antidepressiva. Beroligende brukes mest til kortvarig behandling som før operasjon, alvorlig flyskrekk osv.

 

Anonymous poster hash: 4b16c...8a8

[Anonym bruker]

Vil tro legen vil anbefale psykolog og muligens antidepressiva. Beroligende brukes mest til kortvarig behandling som før operasjon, alvorlig flyskrekk osv.

 

Anonymous poster hash: 4b16c...8a8

 

Går til psykolog, men forløpig hjelper det ikke. Og jeg orker ikke flere dager der det kjennes ut som om jeg har kroppen full av knust glass. Orker ikke mer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: aa0d1...97e

[Anonym bruker]

Jeg vurderer virkelig å prøve alkohol for å ta "toppen" av den verste smerten, men jeg vet jo innerst inne at det er en dårlig ide. Men jeg klarer ikke dette mer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: aa0d1...97e

[Anonym bruker]

 

Jeg vurderer virkelig å prøve alkohol for å ta "toppen" av den verste smerten, men jeg vet jo innerst inne at det er en dårlig ide. Men jeg klarer ikke dette mer.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: aa0d1...97e

Da hadde jeg vurdert akutt time hos hjernekrymperen istedet for å fiske etter sympati her. Han har reseptblokka, ikke vi. Når det er sagt er rus stort sett en jævla dårlig løsning på det meste.

 

Anonymous poster hash: b1340...6a3

[Anonym bruker]

 

Jeg vurderer virkelig å prøve alkohol for å ta "toppen" av den verste smerten, men jeg vet jo innerst inne at det er en dårlig ide. Men jeg klarer ikke dette mer.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: aa0d1...97e

Da hadde jeg vurdert akutt time hos hjernekrymperen istedet for å fiske etter sympati her. Han har reseptblokka, ikke vi. Når det er sagt er rus stort sett en jævla dårlig løsning på det meste.

 

Anonymous poster hash: b1340...6a3

 

 

Jeg søker ikke etter sympati, men råd. Som jeg har nevnt går jeg til psykolog. Mulig du har et litt lite oppdatert bilde på kapasitet innen psykiatrien.

 

HI

 

Anonymous poster hash: aa0d1...97e

[petitt]

Det du gjør er at du snakker med legen din, legen kan godt skrive ut beroligende for en periode slik at du kan komme deg litt videre forhåpentligvis. Du bør bruke den tiden godt dog, dette bør du også si til legen. Om dette ikke fungerer tilstrekkelig og du fremdeles sliter, så kan du vurdere f.eks. cipramil for en periode slik at du får et springbrett. Cipramil begynner ikke å virke før etter ca. 3 uker. Men for meg hjalp det veldig da jeg slet med angst og depresjon. På grunn av det kom jeg meg videre og kunne slutte på de igjen etter et par år. Dette var ikke skilsmisse får jeg si, men prinsippet det samme, uro, en tristesse som aldri slapp taket, følte meg hudløs. Du kan også snakke med psykologen din om dette og denne vil så kanskje kunne anbefale dette for deg til legen din.

[Anonym bruker]

Det du gjør er at du snakker med legen din, legen kan godt skrive ut beroligende for en periode slik at du kan komme deg litt videre forhåpentligvis. Du bør bruke den tiden godt dog, dette bør du også si til legen. Om dette ikke fungerer tilstrekkelig og du fremdeles sliter, så kan du vurdere f.eks. cipramil for en periode slik at du får et springbrett. Cipramil begynner ikke å virke før etter ca. 3 uker. Men for meg hjalp det veldig da jeg slet med angst og depresjon. På grunn av det kom jeg meg videre og kunne slutte på de igjen etter et par år. Dette var ikke skilsmisse får jeg si, men prinsippet det samme, uro, en tristesse som aldri slapp taket, følte meg hudløs. Du kan også snakke med psykologen din om dette og denne vil så kanskje kunne anbefale dette for deg til legen din.

 

Takk for dette svaret. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: aa0d1...97e

[petitt]

Psykologer har ikke aitorisasjon til å skrive ut medikamenter, psykiatere har det. Men psykologen kan anbefale f.eks. beroligende en periode til deg som legen så skriver ut.

[Anonym bruker]

Psykologer har ikke aitorisasjon til å skrive ut medikamenter, psykiatere har det. Men psykologen kan anbefale f.eks. beroligende en periode til deg som legen så skriver ut.

 

Jeg skal snakke med ham om det. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: aa0d1...97e

[petitt]

 

Psykologer har ikke aitorisasjon til å skrive ut medikamenter, psykiatere har det. Men psykologen kan anbefale f.eks. beroligende en periode til deg som legen så skriver ut.

 

Jeg skal snakke med ham om det. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: aa0d1...97e

 

Masse lykke til, det høres ikke godt ut å være deg akkurat nå. Men jeg lover deg at det blir bedre! Så snart du finner deg selv igjen, uten ektefellen din.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt absurd å skulle medisinere bort ordinære former for sorg og motgang. Psykisk sykdom og store traumer er en ting, men å skulle møte de tunge fasene i livet med å gjemme seg i følelsesavkortende pillerus kan da umulig være en god måte å mestre livet på. Jeg forstår at du har det tøft og at hverdagen er vanskelig nå, men å bruke piller for å ikke måtte kjenne på følelsene sine er feigt, kontraproduktvt og unaturlig.

 

Anonymous poster hash: b29f1...620

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt absurd å skulle medisinere bort ordinære former for sorg og motgang. Psykisk sykdom og store traumer er en ting, men å skulle møte de tunge fasene i livet med å gjemme seg i følelsesavkortende pillerus kan da umulig være en god måte å mestre livet på. Jeg forstår at du har det tøft og at hverdagen er vanskelig nå, men å bruke piller for å ikke måtte kjenne på følelsene sine er feigt, kontraproduktvt og unaturlig.

 

Anonymous poster hash: b29f1...620

 

Kanskje det ikke er en god måte å mestre livet på, men slik det er nå mestere jeg ikke livet i det hele tatt. Kjenner at det bare er et tidsspørsmål før jeg en dag ikke makter å stå opp av senga. Kanskje er jeg både svak og feig. Men jeg skal vel overleve fordet?

 

HI

 

Anonymous poster hash: aa0d1...97e

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt absurd å skulle medisinere bort ordinære former for sorg og motgang. Psykisk sykdom og store traumer er en ting, men å skulle møte de tunge fasene i livet med å gjemme seg i følelsesavkortende pillerus kan da umulig være en god måte å mestre livet på. Jeg forstår at du har det tøft og at hverdagen er vanskelig nå, men å bruke piller for å ikke måtte kjenne på følelsene sine er feigt, kontraproduktvt og unaturlig.

 

Anonymous poster hash: b29f1...620

Lett å si for noen som ikke står midt oppi det. Du vet ikke bakgrunnen for skiksmissen, og du vet heller ikke hva HI har av andre ting/bakenforliggende ting å stri med.

Jeg gjennomgår selv en smertefull kjærlighetssorg, ikke skilsmisse, men likevel tapet av min store kjærlighet, og man føler seg fysisk knust. Man puster ikke skikkelig fordi sorgen gir en angst for å møte noe som helst alene. Magen er en stor knute av sorg også, og mat har ikke plass der. Det er ikke alt man bare kan si til seg selv; 'ta deg sammen, sorg er en del av livet'. Så stor sorg er IKKE en del av livet, og må det være det, så bør man også få lov til å ta imot de hjelpemidler som finnes for å komme seg gjennom det! Det være seg samtaler, medisin, mental og fysisk trening, osv. Så jeg råder deg, HI, fortell kegen din akkurat hvordan du har det, og hva du ønsker. Ikke kun be om medisin, men vær klar på at medisin for en periode vil kunne hjelpe deg til å hjelåe deg selv. Få et litt annet syn på tilbærelsen, bry deg om deg selv, begynne å trene. Lykke til, jeg føler så veldig med deg. Klem

 

Anonymous poster hash: a9144...1df

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt absurd å skulle medisinere bort ordinære former for sorg og motgang. Psykisk sykdom og store traumer er en ting, men å skulle møte de tunge fasene i livet med å gjemme seg i følelsesavkortende pillerus kan da umulig være en god måte å mestre livet på. Jeg forstår at du har det tøft og at hverdagen er vanskelig nå, men å bruke piller for å ikke måtte kjenne på følelsene sine er feigt, kontraproduktvt og unaturlig.

 

Anonymous poster hash: b29f1...620

Ikke HI.

 

Jeg forstår hva du mener, men samtidig så kan det være en løsning for noen. At man får en mild hjelp på veien. Her er det forhåpentligvis ikke snakk om langvarig bruk, men som en liten hjelp på veien til det bedre.

 

HI. Ønsker deg masse lykke til. Jeg har vært i helvete ved et samlivsbrudd med utroskap og nyfødt baby og en på 2år. Vet nogenlunde hvordan du har det. Ting vil bli bedre, men akkurat nå raser det litt rundt deg. Du må gjøre det som skal til for at du får det bedre, for at barna skal også få det godt. Og det høres ut som at du har fornuften på plass tiltross for helvete du er i nå, og det er veldig bra.

 

 

 

Anonymous poster hash: 72f1b...970

[Anonym bruker]

Kontakt fastlegen asap og legg frem problemet! For meg kan det virke som en god ide og starte opp med type antidepresiva/angst medisin.

 

Anonymous poster hash: 044ab...b96

[Gjest Kira]

Tråden er moderert. Begrunnelse:

- helseskadelig råd fjernet

 

Kira

[Anonym bruker]

Se livet ditt fra en annen side. Siden du har kraftig kjærlighetssorg valgte kanskje motparten å dra.

Fortjener han virkelig deg?? Fortjener ikke du noe mer? Hvorfor bruke energi på noe som du ikke kan få?

 

De klarte seg uten tabletter før i tiden også, var helt sikkert kjærlighetssorg for 100 år siden. De måtte overleve.

 

Tenk på at du har mulighet til å kjenne på denne sorgen. Jeg har aldri hatt kjærlighetssorg, og kommer nok aldri til å oppleve det. Vi lever bare en gang, og det er noe jeg neppe får oppleve.

 

Ellers, ta kontakt med legen, han kan kanskje skrive ut for en kort periode. Aldri gå på sånne over tid, pyton å slutte. Så får du velge hva du vil, ta støyten nå, eller etter alt er over.

 

Anonymous poster hash: 39b79...bb3

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er også oppi et samlivsbrudd og har det tungt. Jeg går også til psykolog. Jeg ba til slutt legen min om lykkepiller (cipralex) og har også fått sobril (beroligende), samt innsovningsmedisiner. Jeg er glad jeg til slutt tok mot til meg å ba om hjelp. Du gjennomgår en midlertidig - og ikke varig - depresjon. Du kan ha positiv effekt av medisinene som kan bidra til at du kommer deg over den verste kneika. Det er positivt for deg og fremtiden din.

Snakk med legen din og riktig god bedring! Der blir bedre!!! :-)

 

Anonymous poster hash: 9deaf...638

[Anonym bruker]

Å få skrevet ut en pakke sobril fra legen er ganske enkelt, er vel nærmest bare til å be om det.

MEN, jeg er enig i det det som blir påpekt - Å medisinere deg vekk fra sorg (som er vondt, det er jo hele greia med sorg, det er ikke som på TV, det er skikkelig vondt og jævlig) vil i det lange løp gjøre deg mindre rusta til å takle motgang i livet. 

Stå i det! Snakk med venner, psykolog, tren, sov, og ha det vondt og jævlig, så går det over. Til slutt. Selv om det ikke føles slik nå.

Anonymous poster hash: 08041...203

[Anonym bruker]

Jeg vil påstå at beroligende hjelper på former for angst og depressive følelser, slik du opplever.

Om det du føler har vart i flere måneder, og bare blir verre, så ville jeg lagt fram situasjonen hos legen. Han kan gi ut antidepressiva, leger flest skriver det gjerne ut ved den minste lille ting. I ditt tilfelle vil du glatt få antidepressiva. Vær likevel obs på at dette ikke er en vidundermedisin, du kan få bivirkninger i fleng.

 

Ikke meningen å være negativ altså. Vil bare ikke rosemale medisiner mot livets harde realiteter. Det er forferdelig at du opplever skilsmissen som så fæl! Og jeg kam forstå deg! Livet mitt hadde også falt i grus om mannen hadde forlatt meg. Antagelig hadde jeg tydd til fest, rebound-menn og trøstespising. Det er heller ikke spesielt sunt..

 

Tenk litt over hva som må til for å gjøre livet bedre, bestill time til legen og prøv å kom deg ut på noe lystbetont😊

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: eb292...239

[Anonym bruker]

Jeg vil påstå at beroligende hjelper på former for angst og depressive følelser, slik du opplever.

Om det du føler har vart i flere måneder, og bare blir verre, så ville jeg lagt fram situasjonen hos legen. Han kan gi ut antidepressiva, leger flest skriver det gjerne ut ved den minste lille ting. I ditt tilfelle vil du glatt få antidepressiva. Vær likevel obs på at dette ikke er en vidundermedisin, du kan få bivirkninger i fleng.

 

Ikke meningen å være negativ altså. Vil bare ikke rosemale medisiner mot livets harde realiteter. Det er forferdelig at du opplever skilsmissen som så fæl! Og jeg kam forstå deg! Livet mitt hadde også falt i grus om mannen hadde forlatt meg. Antagelig hadde jeg tydd til fest, rebound-menn og trøstespising. Det er heller ikke spesielt sunt..

 

Tenk litt over hva som må til for å gjøre livet bedre, bestill time til legen og prøv å kom deg ut på noe lystbetont😊

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: eb292...239

Og IKKE depressive følelser, skulle det stå helt til å begynne med.

 

 

 

Anonymous poster hash: eb292...239

[petitt]

Jeg synes det er helt absurd å skulle medisinere bort ordinære former for sorg og motgang. Psykisk sykdom og store traumer er en ting, men å skulle møte de tunge fasene i livet med å gjemme seg i følelsesavkortende pillerus kan da umulig være en god måte å mestre livet på. Jeg forstår at du har det tøft og at hverdagen er vanskelig nå, men å bruke piller for å ikke måtte kjenne på følelsene sine er feigt, kontraproduktvt og unaturlig.

 

Anonymous poster hash: b29f1...620

Nå er det ikke opp til f.eks. deg å avgjøre hva som oppleves som traumatisk i noens liv, du kan ikke sitte med en målestokk på sorg og bestemme at noe ikke er "verdt" å bli traumatisert over, mens noe annet etter din målestokk er. Det er aldri feig å benytte seg av hjelp dersom man ser man trenger det. Det er også derfor jeg sier det er viktig å også jobbe selv, ikke lene seg på medisin, men heller bruke medisin som et springbrett til å komme videre. Det er ikke å være i pillerus å ta antidepressiva om du trodde det, da har du virkelig misforstått noe og bør slett ikke tro alt du leser. Det er heller ikke pillerus å ta beroligende i perioder man trenger det, noen ganger trenger hjertet og kroppen en pause slik at hjernen kan jobbe fornuftig videre.

[Gjest Gul stjerne]

Tråden er moderert. Begrunnelse:

- helseskadelig råd fjernet

Kira

Hvorfor ble dette fjernet?

[Anonym bruker]

Etter å ha møtt veggen og utviklet angst fikk jeg tilbud om noe beroligende for å komme meg gjennom det verste. Jeg takket nei, men spør legen din om han har noen forslag. Angst er jo ikke kun sosial angst og slike ting. Jeg utviklet panikkangst og det høres jo nesten ut som du sliter med noe av det samme som en reaksjon på skilsmissen. Jeg sliter ikke med det samme nå.

 

Vær så snill og ikke start med alkohol! Jeg vurderte det samme for å ta vekk smerten jeg følte innvendig. Det er vanskelig å reversere. Snakk med fastlegen din!

 

Anonymous poster hash: 35e6e...c69