Takler våkenetter dårlig

[Anonym bruker]

Tips? Takler det DÅRLIG

 

Prøver å tenke at det er en periode, det går over, det blir bedre, babyen kan ikke noe for at den skriker osv, men hjelper ikke noe særlig... Er ikke førstemann heller.

Og hvordan takler dere å levere andre barn på skole/i barnehage om morgenen når dere ikke har sovet en time engang om natten? Jeg må bære tung vogn og kle på ungene og bære vognen opp en trapp, og GÅ til barnehagen med alle sammen. Det går såvidt OK de nettene jeg har sovet (dvs de nettene pappaen tar ungen), men holder på å dævve (føles det som ) de nettene jeg har hatt ungen

 

Førstemann sov "aldri" som baby, hylte hele det første leveåret og sov ikke før hun var godt over to år. Skjønner igrunn ikke hvor det kommer fra, ifølge våre foreldre var vi aldri sånn noen av oss. Men uansett, babyer skriker jo for alt og ingenting og døgnrytmen er jo ikke der så man må jo bare takle det.. Men er det triks for hvordan man takler det bedre? Har prøvd å drikke burn (drikker ikke kaffe), men det fungerer søren meg ikke.

 

Anonymous poster hash: 38492...ce4

[Anonym bruker]

Takler d like dårlig som deg... Derfor synes jeg babytiden er veldig, veldig slitsom. Har dessverre ingen gode råd. Det er TØFT når kroppen skriker etter søvn, jeg føler meg nesten syk når våkenettene blir mange.. Ingen god tilværelse. Heldige er de som har sovevaner!

 

Føler med deg, det er ingen dans på roser! ;-)

 

Anonymous poster hash: 8f75b...d60

[Anonym bruker]

Takler d like dårlig som deg... Derfor synes jeg babytiden er veldig, veldig slitsom. Har dessverre ingen gode råd. Det er TØFT når kroppen skriker etter søvn, jeg føler meg nesten syk når våkenettene blir mange.. Ingen god tilværelse. Heldige er de som har sovevaner!

 

Føler med deg, det er ingen dans på roser! ;-)

 

Anonymous poster hash: 8f75b...d60

[Anonym bruker]

Autocorrect - ikke sovevaner, men sovebabyer:)

 

Anonymous poster hash: 8f75b...d60

[Anonym bruker]

Nr 1 sov aldri. Hadde lyst til å filleriste han hver natt (man blir syke uten søvn,men nei, jeg rista ikke ungen). Bare samme som å si at man vil kaste de ut av vinduet.

 

Men jeg er avhengig av søvn. Nr to som var en sovebaby som måtte vekkes for amming, hvis hun glimtet til og var våken ble jeg sur hvis dette skjedde midt på natta (selv etter 10 timer sammenhengende søvn på a mor...). Er noe med natta, hjernen og psyken min er i hvert fall innstilt på å sove.

 

Selv etter sovebaby har jeg bestemt meg for ikke å få flere barn. Babytiden er grusom. Fint med småbarn og større barn, da svitsjer en bryter og jeg blir verdens beste mamma

 

Anonymous poster hash: 691aa...80b

[Anonym bruker]

Det ER helt jævlig. Jeg har alvorlig astma og enkelte netter så våkner jeg om hverandre av babyen og de mange anfall jeg får i løpet av en natt. Jeg gruer meg til jeg begynner å jobbe igjen, sovne på viktige møter fordi kroppen "slår seg av" automatisk. Det har blitt et problem å kjøre lange turer med bil fordi jeg ikke klarer å holde øyne åpne. Nå har babyen fått ordentlig lakenskrekk og sutrer hele natta, ikke sover han noe særlig på dagen heller. Har tre andre barn i tillegg så jeg kan ikke bare sove hele ettermiddagen heller. Har slått meg til ro med at jeg bare må ha det jævlig og gråte hver eneste dag, gruer meg til leggetid hver dag og være deprimert til babyen har lært seg å sove ordentlig. Tvinger meg til husarbeid, studiene og å kjøre de større barna rundt på aktiviteter, men egentlig spyr jeg av min egen tilværelse, har jo ikke et eneste minutt for meg selv, jeg er bare mamma 24/7. Hjelper ikke at mannen kuttet ut sex, det var liksom det siste som gjorde at jeg følte meg som en kvinne. Føler meg deg, men barna BLIR større og da blir det bedre.

Anonymous poster hash: 0a013...e83

[Ikkesåallerværst]

Det gjør fysisk vondt, ja. Husker mang en gang jeg holdt meg fast i garderoben i bhg til eldste fordi jeg følte jeg holdt på å besvime. For ikke å snakke om hvor sur og lett sint og lei seg man blir.

 

Jeg la meg både 19.00 og 20.00. Samsov, da hendte det jeg bare kunne duppe av når han våknet. La alt av husarbeid fare. Være sammen med andre på dagen (jeg var heldig og hadde venner som også var i perm.). Frisk luft. Benytte enhver anledning til å legge seg flatt på gulvet (leke doktor med barna feks og være pasient som må hvile..). Ta i mot alt du kan få av hjelp.

[Anonym bruker]

Vet ikke om NOEN som takler våkenetter.

Frarøvelse av søvn brukes jo som terror.

Mangel på søvn gir også depresjon.

Jeg hadde lyst å hoppe ut i elva og drukne meg selv da det sto på som verst med første. Kjærligheten til barnet var likevel sterkere.

Det er helt jævelig når det står på.

 

Anonymous poster hash: 90623...2e3

[Anonym bruker]

Hi her. Godt jeg ikke er unormal da i hvertfall!

 

 

 

Anonymous poster hash: 38492...ce4