Dere som ikke har empati i særlig stor grad....

[Anonym bruker]

hvordan tenker og føler dere for barna deres?

Anonymous poster hash: 4b517...3b9

[Anonym bruker]

Jeg har nok fått litt for mye empati, så jeg er ikke den rette til å svare på dette. Men det som har slått meg er at mange av de som har lite empati også har lite selvinnsikt på dette området, så blir spennende å høre om og hva du får til svar.

Anonymous poster hash: a5c7b...1a5

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si jeg har jeg har lite empati, men jeg har ikke like stor empati for de samme menneskene som alle andre. Veldig mange mennesker mangler evnen og viljen til å føle noe for og gjøre noe for mennesker de ikke vet hvem er. Jeg er av dem som mener det er riktig å la et menneske dø, selv om du vet hvem det er og må være tilstede hvis det er nødvendig for å redde 5 ukjente som du aldri får vite om. På den andre siden setter jeg menneskets behov for å kjempe for egen lykke høyt og foreldrenes plikt til å beskytte barna sine. Det prøver jeg også å lære barna mine. Jeg forsøker å lære dem å se det store bildet og ta rasjonelle avgjørelser.

Jeg er veldig glad i barna mine, men om jeg er like villig til å offre andres liv for at de skulle få leve som en del andre er jeg usikker på.

 

Anonymous poster hash: e1e2e...709

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si jeg har jeg har lite empati, men jeg har ikke like stor empati for de samme menneskene som alle andre. Veldig mange mennesker mangler evnen og viljen til å føle noe for og gjøre noe for mennesker de ikke vet hvem er. Jeg er av dem som mener det er riktig å la et menneske dø, selv om du vet hvem det er og må være tilstede hvis det er nødvendig for å redde 5 ukjente som du aldri får vite om. På den andre siden setter jeg menneskets behov for å kjempe for egen lykke høyt og foreldrenes plikt til å beskytte barna sine. Det prøver jeg også å lære barna mine. Jeg forsøker å lære dem å se det store bildet og ta rasjonelle avgjørelser.

Jeg er veldig glad i barna mine, men om jeg er like villig til å offre andres liv for at de skulle få leve som en del andre er jeg usikker på.

 

Anonymous poster hash: e1e2e...709

Blir oppriktig litt nysgjerrig på at det går an å tenke så rasjonelt når det kommer til egne barn.

 

Har du alltid vært slik eller er det tillært/noe som har skjedd som har utløst det?

 

 

 

Anonymous poster hash: c4079...25e

[Anonym bruker]

 

Jeg vil ikke si jeg har jeg har lite empati, men jeg har ikke like stor empati for de samme menneskene som alle andre. Veldig mange mennesker mangler evnen og viljen til å føle noe for og gjøre noe for mennesker de ikke vet hvem er. Jeg er av dem som mener det er riktig å la et menneske dø, selv om du vet hvem det er og må være tilstede hvis det er nødvendig for å redde 5 ukjente som du aldri får vite om. På den andre siden setter jeg menneskets behov for å kjempe for egen lykke høyt og foreldrenes plikt til å beskytte barna sine. Det prøver jeg også å lære barna mine. Jeg forsøker å lære dem å se det store bildet og ta rasjonelle avgjørelser.

Jeg er veldig glad i barna mine, men om jeg er like villig til å offre andres liv for at de skulle få leve som en del andre er jeg usikker på.Anonymous poster hash: e1e2e...709

Blir oppriktig litt nysgjerrig på at det går an å tenke så rasjonelt når det kommer til egne barn.

Har du alltid vært slik eller er det tillært/noe som har skjedd som har utløst det? Anonymous poster hash: c4079...25e

Jeg har nok hatt en større evne til å se sammenhenger og det store bildet bestandig. Det har nok en god del med i inteligens å gjøre og en god del med det å gjøre at jeg er trygg på meg selv og lite bekymret for hva andre tenker om meg.

 

Anonymous poster hash: e1e2e...709

[Anonym bruker]

Jeg er en person som må ta meg sammen for å vise empati. Fordi jeg er godt oppdratt, så vet jeg hva som forventes av meg, og oppfører meg deretter.

At jeg egentlig driter i hvordan folk rundt meg har det er det få eller ingen som merker.

Nettopp fordi jeg er slik gruet jeg meg for å få barn. Men mannen ville ha, og jeg ønsket ikke å miste ham.

Jeg elsker ungene mine og er en hauk mot all urett som gjøres mot dem. Jeg er nok det nærmeste empati jeg kan komme når jeg er sammen med barna mine.

Men samtidig har jeg mye alenetid. Og da tenker jeg lite på dem. Det er sårt på en måte, fordi jeg vet det ikke burde være slik.

 

Anonymous poster hash: d60e9...dba

[Anonym bruker]

 

 

Jeg vil ikke si jeg har jeg har lite empati, men jeg har ikke like stor empati for de samme menneskene som alle andre. Veldig mange mennesker mangler evnen og viljen til å føle noe for og gjøre noe for mennesker de ikke vet hvem er. Jeg er av dem som mener det er riktig å la et menneske dø, selv om du vet hvem det er og må være tilstede hvis det er nødvendig for å redde 5 ukjente som du aldri får vite om. På den andre siden setter jeg menneskets behov for å kjempe for egen lykke høyt og foreldrenes plikt til å beskytte barna sine. Det prøver jeg også å lære barna mine. Jeg forsøker å lære dem å se det store bildet og ta rasjonelle avgjørelser.

Jeg er veldig glad i barna mine, men om jeg er like villig til å offre andres liv for at de skulle få leve som en del andre er jeg usikker på.Anonymous poster hash: e1e2e...709

Blir oppriktig litt nysgjerrig på at det går an å tenke så rasjonelt når det kommer til egne barn.

Har du alltid vært slik eller er det tillært/noe som har skjedd som har utløst det? Anonymous poster hash: c4079...25e

Jeg har nok hatt en større evne til å se sammenhenger og det store bildet bestandig. Det har nok en god del med i inteligens å gjøre og en god del med det å gjøre at jeg er trygg på meg selv og lite bekymret for hva andre tenker om meg.

 

Anonymous poster hash: e1e2e...709

En med høy intelligens vil praktisere korrekt tegnsetting, og ikke minst vite at intelligens skrives med to l'er. Men du mente kanskje at evnene dine henger sammen med lavere intelligens?

 

Anonymous poster hash: e79ea...ac4

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg vil ikke si jeg har jeg har lite empati, men jeg har ikke like stor empati for de samme menneskene som alle andre. Veldig mange mennesker mangler evnen og viljen til å føle noe for og gjøre noe for mennesker de ikke vet hvem er. Jeg er av dem som mener det er riktig å la et menneske dø, selv om du vet hvem det er og må være tilstede hvis det er nødvendig for å redde 5 ukjente som du aldri får vite om. På den andre siden setter jeg menneskets behov for å kjempe for egen lykke høyt og foreldrenes plikt til å beskytte barna sine. Det prøver jeg også å lære barna mine. Jeg forsøker å lære dem å se det store bildet og ta rasjonelle avgjørelser.

Jeg er veldig glad i barna mine, men om jeg er like villig til å offre andres liv for at de skulle få leve som en del andre er jeg usikker på.Anonymous poster hash: e1e2e...709

Blir oppriktig litt nysgjerrig på at det går an å tenke så rasjonelt når det kommer til egne barn.

Har du alltid vært slik eller er det tillært/noe som har skjedd som har utløst det? Anonymous poster hash: c4079...25e

Jeg har nok hatt en større evne til å se sammenhenger og det store bildet bestandig. Det har nok en god del med i inteligens å gjøre og en god del med det å gjøre at jeg er trygg på meg selv og lite bekymret for hva andre tenker om meg.

 

Anonymous poster hash: e1e2e...709

En med høy intelligens vil praktisere korrekt tegnsetting, og ikke minst vite at intelligens skrives med to l'er. Men du mente kanskje at evnene dine henger sammen med lavere intelligens?

 

Anonymous poster hash: e79ea...ac4

😂😂👏👏

 

Anonymous poster hash: 74684...43e

[Anonym bruker]

Jeg har ikke særlig med empati, for jeg tenker veldig kjapt hva folk kan gjøre for å forbedre situasjonen sin. Om de ikke vil det er det synd for dem.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6507c...8d1

[Anonym bruker]

 

hvordan tenker og føler dere for barna deres?

 

Anonymous poster hash: 4b517...3b9

 

 

 

Jeg har empati for barn og dyr. Det jeg ikke har empati for, er voksne mennesker som behandler meg jævlig. Har så å si aldri opplevd, ikke en gang fra min egen mann i mitt verste mareritt av en sykdom, å få noe medlidenhet, sympati og empati. Så jeg synes ikke synd på folk som er helt kalde overfor meg. Perler for svin er det noe som heter...

 

Anonymous poster hash: 1bfa7...282

[Luksusdyret]

Jeg har ikke særlig med empati, for jeg tenker veldig kjapt hva folk kan gjøre for å forbedre situasjonen sin. Om de ikke vil det er det synd for dem.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6507c...8d1

 

 

Så du tenker at folk som har kreft, som er blitt dumpet av en utro mann i 38. svangerskapsuke, som mistet en av sine aller nærmeste, kan gjøre noe for å forbedre sin jævlige situasjon? hva kan de gjøre da? Skru tiden tilbake og få mannen til å IKKE være utro og forlate deg for en elskerinne to uker før fødselen? Få kreften til å forsvinne ved luft og kjærlighet? Få din nærmeste til å stå opp fra de døde? Hvis du ikke synes synd på noen så er du nok psykopat - altså et menneske som ikke har følelsesregister.

[Luksusdyret]

 

 

 

Jeg vil ikke si jeg har jeg har lite empati, men jeg har ikke like stor empati for de samme menneskene som alle andre. Veldig mange mennesker mangler evnen og viljen til å føle noe for og gjøre noe for mennesker de ikke vet hvem er. Jeg er av dem som mener det er riktig å la et menneske dø, selv om du vet hvem det er og må være tilstede hvis det er nødvendig for å redde 5 ukjente som du aldri får vite om. På den andre siden setter jeg menneskets behov for å kjempe for egen lykke høyt og foreldrenes plikt til å beskytte barna sine. Det prøver jeg også å lære barna mine. Jeg forsøker å lære dem å se det store bildet og ta rasjonelle avgjørelser.

Jeg er veldig glad i barna mine, men om jeg er like villig til å offre andres liv for at de skulle få leve som en del andre er jeg usikker på.Anonymous poster hash: e1e2e...709

Blir oppriktig litt nysgjerrig på at det går an å tenke så rasjonelt når det kommer til egne barn.

Har du alltid vært slik eller er det tillært/noe som har skjedd som har utløst det? Anonymous poster hash: c4079...25e

Jeg har nok hatt en større evne til å se sammenhenger og det store bildet bestandig. Det har nok en god del med i inteligens å gjøre og en god del med det å gjøre at jeg er trygg på meg selv og lite bekymret for hva andre tenker om meg.

 

Anonymous poster hash: e1e2e...709

En med høy intelligens vil praktisere korrekt tegnsetting, og ikke minst vite at intelligens skrives med to l'er. Men du mente kanskje at evnene dine henger sammen med lavere intelligens?

 

Anonymous poster hash: e79ea...ac4

 

 

 

 

 

Jeg vil ikke si jeg har jeg har lite empati, men jeg har ikke like stor empati for de samme menneskene som alle andre. Veldig mange mennesker mangler evnen og viljen til å føle noe for og gjøre noe for mennesker de ikke vet hvem er. Jeg er av dem som mener det er riktig å la et menneske dø, selv om du vet hvem det er og må være tilstede hvis det er nødvendig for å redde 5 ukjente som du aldri får vite om. På den andre siden setter jeg menneskets behov for å kjempe for egen lykke høyt og foreldrenes plikt til å beskytte barna sine. Det prøver jeg også å lære barna mine. Jeg forsøker å lære dem å se det store bildet og ta rasjonelle avgjørelser.

Jeg er veldig glad i barna mine, men om jeg er like villig til å offre andres liv for at de skulle få leve som en del andre er jeg usikker på.Anonymous poster hash: e1e2e...709

Blir oppriktig litt nysgjerrig på at det går an å tenke så rasjonelt når det kommer til egne barn.

Har du alltid vært slik eller er det tillært/noe som har skjedd som har utløst det? Anonymous poster hash: c4079...25e

Jeg har nok hatt en større evne til å se sammenhenger og det store bildet bestandig. Det har nok en god del med i inteligens å gjøre og en god del med det å gjøre at jeg er trygg på meg selv og lite bekymret for hva andre tenker om meg.

 

Anonymous poster hash: e1e2e...709

En med høy intelligens vil praktisere korrekt tegnsetting, og ikke minst vite at intelligens skrives med to l'er. Men du mente kanskje at evnene dine henger sammen med lavere intelligens?

 

Anonymous poster hash: e79ea...ac4

 

 

 

Haha, jeg dør

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg vil ikke si jeg har jeg har lite empati, men jeg har ikke like stor empati for de samme menneskene som alle andre. Veldig mange mennesker mangler evnen og viljen til å føle noe for og gjøre noe for mennesker de ikke vet hvem er. Jeg er av dem som mener det er riktig å la et menneske dø, selv om du vet hvem det er og må være tilstede hvis det er nødvendig for å redde 5 ukjente som du aldri får vite om. På den andre siden setter jeg menneskets behov for å kjempe for egen lykke høyt og foreldrenes plikt til å beskytte barna sine. Det prøver jeg også å lære barna mine. Jeg forsøker å lære dem å se det store bildet og ta rasjonelle avgjørelser.

Jeg er veldig glad i barna mine, men om jeg er like villig til å offre andres liv for at de skulle få leve som en del andre er jeg usikker på.Anonymous poster hash: e1e2e...709

Blir oppriktig litt nysgjerrig på at det går an å tenke så rasjonelt når det kommer til egne barn.

Har du alltid vært slik eller er det tillært/noe som har skjedd som har utløst det? Anonymous poster hash: c4079...25e

Jeg har nok hatt en større evne til å se sammenhenger og det store bildet bestandig. Det har nok en god del med i inteligens å gjøre og en god del med det å gjøre at jeg er trygg på meg selv og lite bekymret for hva andre tenker om meg.

 

Anonymous poster hash: e1e2e...709

En med høy intelligens vil praktisere korrekt tegnsetting, og ikke minst vite at intelligens skrives med to l'er. Men du mente kanskje at evnene dine henger sammen med lavere intelligens?

 

Anonymous poster hash: e79ea...ac4

Kniiiiiiser.

Elsker når folk driter seg ut her inne. Men nå har jeg lav inteligens...... Og mangler derfor empati. 🙊

 

 

Anonymous poster hash: 0ede5...992

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg vil ikke si jeg har jeg har lite empati, men jeg har ikke like stor empati for de samme menneskene som alle andre. Veldig mange mennesker mangler evnen og viljen til å føle noe for og gjøre noe for mennesker de ikke vet hvem er. Jeg er av dem som mener det er riktig å la et menneske dø, selv om du vet hvem det er og må være tilstede hvis det er nødvendig for å redde 5 ukjente som du aldri får vite om. På den andre siden setter jeg menneskets behov for å kjempe for egen lykke høyt og foreldrenes plikt til å beskytte barna sine. Det prøver jeg også å lære barna mine. Jeg forsøker å lære dem å se det store bildet og ta rasjonelle avgjørelser.

Jeg er veldig glad i barna mine, men om jeg er like villig til å offre andres liv for at de skulle få leve som en del andre er jeg usikker på.Anonymous poster hash: e1e2e...709

Blir oppriktig litt nysgjerrig på at det går an å tenke så rasjonelt når det kommer til egne barn.

Har du alltid vært slik eller er det tillært/noe som har skjedd som har utløst det? Anonymous poster hash: c4079...25e

Jeg har nok hatt en større evne til å se sammenhenger og det store bildet bestandig. Det har nok en god del med i inteligens å gjøre og en god del med det å gjøre at jeg er trygg på meg selv og lite bekymret for hva andre tenker om meg.Anonymous poster hash: e1e2e...709

En med høy intelligens vil praktisere korrekt tegnsetting, og ikke minst vite at intelligens skrives med to l'er. Men du mente kanskje at evnene dine henger sammen med lavere intelligens?Anonymous poster hash: e79ea...ac4

Vanligvis regnes mennesker som Bill Gates, Steve Jobs, Roald Dahl, Albert Einstein, Leonardo da Vinci og Charles Darvin som relativt intelligente. Likevell skrev de svært dårlig.

 

Anonymous poster hash: e1e2e...709

[Anonym bruker]

Uavhengig av andre ting her vil jeg påstå at intelligens og det å stave riktig ikke nødvendigvis henger sammen.

 

Jeg forbinder intelligens med evne til å se det store bildet, med å kunne reflektere over ting. De jeg kjenner som er flinkest til å stave er ikke nødvendigvis særlig reflekterte eller intelligente. En av de mest intelligente jeg kjenner staver av og til feil.

 

Forøvrig gjenspeiler det norske skriftspråket ikke talemålet, det er svært lite fonetisk og har mange unntak. I setningen jeg nettopp skrev er det flere g-er, men ingen av dem uttales i standard østnorsk uttale (g-en i mange uttales på vestlandet, men på Østlandet er ng-lyden et eget fonem). Det er også flere stumme t-er.

 

Å henge seg opp i andres stavefeil bidrar vel heller til en stagnering av debatten enn til å berike den

 

Anonymous poster hash: 41e82...ad2

[Anonym bruker]

Det er interessant å lese svarene fra dem som ser på seg selv som mennesker med empati, hvordan flere gjør sitt beste for å gjøre narr av dem som tenker annerledes. Hvilken nytte har verden av "empatiske" mennesker som ikke har mer enn tårer og latterliggjøring?

 

Anonymous poster hash: e1e2e...709

[Anonym bruker]

Hadde en kollega som ikke hadde empati. Det var veldig tydelig for oss alle sammen.

 

Hun hadde to barn i barneskole-/ungdomsskolealder. Hun gikk alltid den ekstra milen for barna sine, var en "tigermamma" og hun kunne kjempe med nebb og klør for barna sine. Hun påstod hun elsket det og ville gjøre hva som helst for dem, og hun mente nok det også til en viss grad.

 

Men måten hun snakket til dem på.. Skrekk og gru 😔

 

Anonymous poster hash: 1d8ed...efb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg vil ikke si jeg har jeg har lite empati, men jeg har ikke like stor empati for de samme menneskene som alle andre. Veldig mange mennesker mangler evnen og viljen til å føle noe for og gjøre noe for mennesker de ikke vet hvem er. Jeg er av dem som mener det er riktig å la et menneske dø, selv om du vet hvem det er og må være tilstede hvis det er nødvendig for å redde 5 ukjente som du aldri får vite om. På den andre siden setter jeg menneskets behov for å kjempe for egen lykke høyt og foreldrenes plikt til å beskytte barna sine. Det prøver jeg også å lære barna mine. Jeg forsøker å lære dem å se det store bildet og ta rasjonelle avgjørelser.

Jeg er veldig glad i barna mine, men om jeg er like villig til å offre andres liv for at de skulle få leve som en del andre er jeg usikker på.Anonymous poster hash: e1e2e...709

Blir oppriktig litt nysgjerrig på at det går an å tenke så rasjonelt når det kommer til egne barn.

Har du alltid vært slik eller er det tillært/noe som har skjedd som har utløst det? Anonymous poster hash: c4079...25e

Jeg har nok hatt en større evne til å se sammenhenger og det store bildet bestandig. Det har nok en god del med i inteligens å gjøre og en god del med det å gjøre at jeg er trygg på meg selv og lite bekymret for hva andre tenker om meg.Anonymous poster hash: e1e2e...709

En med høy intelligens vil praktisere korrekt tegnsetting, og ikke minst vite at intelligens skrives med to l'er. Men du mente kanskje at evnene dine henger sammen med lavere intelligens?Anonymous poster hash: e79ea...ac4

Vanligvis regnes mennesker som Bill Gates, Steve Jobs, Roald Dahl, Albert Einstein, Leonardo da Vinci og Charles Darvin som relativt intelligente. Likevell skrev de svært dårlig.

 

Anonymous poster hash: e1e2e...709

 

 

 

Men nå har jeg aldri lest noe sted at de offentlig skrøt av hvor forferdelig intelligente og mye bedre enn alle andre de er da... De fleste som virkelig ER intelligente bruker ikke å skryte av det.

 

Anonymous poster hash: 1bfa7...282

[Anonym bruker]

Uavhengig av andre ting her vil jeg påstå at intelligens og det å stave riktig ikke nødvendigvis henger sammen.

 

Jeg forbinder intelligens med evne til å se det store bildet, med å kunne reflektere over ting. De jeg kjenner som er flinkest til å stave er ikke nødvendigvis særlig reflekterte eller intelligente. En av de mest intelligente jeg kjenner staver av og til feil.

 

Forøvrig gjenspeiler det norske skriftspråket ikke talemålet, det er svært lite fonetisk og har mange unntak. I setningen jeg nettopp skrev er det flere g-er, men ingen av dem uttales i standard østnorsk uttale (g-en i mange uttales på vestlandet, men på Østlandet er ng-lyden et eget fonem). Det er også flere stumme t-er.

 

Å henge seg opp i andres stavefeil bidrar vel heller til en stagnering av debatten enn til å berike den

 

Anonymous poster hash: 41e82...ad2

 

Uavhengig av andre ting her vil jeg påstå at intelligens og det å stave riktig ikke nødvendigvis henger sammen.

 

Jeg forbinder intelligens med evne til å se det store bildet, med å kunne reflektere over ting. De jeg kjenner som er flinkest til å stave er ikke nødvendigvis særlig reflekterte eller intelligente. En av de mest intelligente jeg kjenner staver av og til feil.

 

Forøvrig gjenspeiler det norske skriftspråket ikke talemålet, det er svært lite fonetisk og har mange unntak. I setningen jeg nettopp skrev er det flere g-er, men ingen av dem uttales i standard østnorsk uttale (g-en i mange uttales på vestlandet, men på Østlandet er ng-lyden et eget fonem). Det er også flere stumme t-er.

 

Å henge seg opp i andres stavefeil bidrar vel heller til en stagnering av debatten enn til å berike den

 

Anonymous poster hash: 41e82...ad2

 

 

Det som er påfallende at de som påberoper seg høy intelligens her på DiB skriver nesten uten unntak svært dårlig. Det spiller ingen rolle hvor mange unntak det norske språket har, det er absolutt ikke blant de vanskeligste språkene i verden. Jeg har selv lært norsk i voksen alder, det er ikke vanskelig. Stumme konsonanter og lignende skulle man ha lært på skolen hvis man fulgte med (siden man er så intelligent).

 

Anonymous poster hash: 1bfa7...282

[Anonym bruker]

Uavhengig av andre ting her vil jeg påstå at intelligens og det å stave riktig ikke nødvendigvis henger sammen.

 

Jeg forbinder intelligens med evne til å se det store bildet, med å kunne reflektere over ting. De jeg kjenner som er flinkest til å stave er ikke nødvendigvis særlig reflekterte eller intelligente. En av de mest intelligente jeg kjenner staver av og til feil.

 

Forøvrig gjenspeiler det norske skriftspråket ikke talemålet, det er svært lite fonetisk og har mange unntak. I setningen jeg nettopp skrev er det flere g-er, men ingen av dem uttales i standard østnorsk uttale (g-en i mange uttales på vestlandet, men på Østlandet er ng-lyden et eget fonem). Det er også flere stumme t-er.

 

Å henge seg opp i andres stavefeil bidrar vel heller til en stagnering av debatten enn til å berike den

 

Anonymous poster hash: 41e82...ad2

Ikke nødvendigvis, men sannsynligvis. Å lære seg skriftspråkets regler og kunne bruke dem i praksis, er så absolutt et tegn på intelligens. At det så finnes et par genier med dysleksi kan sikkert være.

Når det er sagt: Når en person uttaler "jeg er intelligent" i en eller annen form, vitner det alltid om at det motsatte ligger til grunn for uttalelsen.

 

Anonymous poster hash: e79ea...ac4

[Anonym bruker]

Uavhengig av andre ting her vil jeg påstå at intelligens og det å stave riktig ikke nødvendigvis henger sammen.

 

Jeg forbinder intelligens med evne til å se det store bildet, med å kunne reflektere over ting. De jeg kjenner som er flinkest til å stave er ikke nødvendigvis særlig reflekterte eller intelligente. En av de mest intelligente jeg kjenner staver av og til feil.

 

Forøvrig gjenspeiler det norske skriftspråket ikke talemålet, det er svært lite fonetisk og har mange unntak. I setningen jeg nettopp skrev er det flere g-er, men ingen av dem uttales i standard østnorsk uttale (g-en i mange uttales på vestlandet, men på Østlandet er ng-lyden et eget fonem). Det er også flere stumme t-er.

 

Å henge seg opp i andres stavefeil bidrar vel heller til en stagnering av debatten enn til å berike den

 

Anonymous poster hash: 41e82...ad2

Vel, jo større sprik mellom skriftspråk og talespråk, desto større intelligens krever det å lære seg og å forstå grammatikken..

 

Anonymous poster hash: e79ea...ac4

[Anonym bruker]

 

Uavhengig av andre ting her vil jeg påstå at intelligens og det å stave riktig ikke nødvendigvis henger sammen.Jeg forbinder intelligens med evne til å se det store bildet, med å kunne reflektere over ting. De jeg kjenner som er flinkest til å stave er ikke nødvendigvis særlig reflekterte eller intelligente. En av de mest intelligente jeg kjenner staver av og til feil.Forøvrig gjenspeiler det norske skriftspråket ikke talemålet, det er svært lite fonetisk og har mange unntak. I setningen jeg nettopp skrev er det flere g-er, men ingen av dem uttales i standard østnorsk uttale (g-en i mange uttales på vestlandet, men på Østlandet er ng-lyden et eget fonem). Det er også flere stumme t-er.Å henge seg opp i andres stavefeil bidrar vel heller til en stagnering av debatten enn til å berike denAnonymous poster hash: 41e82...ad2

 

Uavhengig av andre ting her vil jeg påstå at intelligens og det å stave riktig ikke nødvendigvis henger sammen.Jeg forbinder intelligens med evne til å se det store bildet, med å kunne reflektere over ting. De jeg kjenner som er flinkest til å stave er ikke nødvendigvis særlig reflekterte eller intelligente. En av de mest intelligente jeg kjenner staver av og til feil.Forøvrig gjenspeiler det norske skriftspråket ikke talemålet, det er svært lite fonetisk og har mange unntak. I setningen jeg nettopp skrev er det flere g-er, men ingen av dem uttales i standard østnorsk uttale (g-en i mange uttales på vestlandet, men på Østlandet er ng-lyden et eget fonem). Det er også flere stumme t-er.Å henge seg opp i andres stavefeil bidrar vel heller til en stagnering av debatten enn til å berike denAnonymous poster hash: 41e82...ad2

  Det som er påfallende at de som påberoper seg høy intelligens her på DiB skriver nesten uten unntak svært dårlig. Det spiller ingen rolle hvor mange unntak det norske språket har, det er absolutt ikke blant de vanskeligste språkene i verden. Jeg har selv lært norsk i voksen alder, det er ikke vanskelig. Stumme konsonanter og lignende skulle man ha lært på skolen hvis man fulgte med (siden man er så intelligent). Anonymous poster hash: 1bfa7...282

Jeg har ingen statistikk på forholdet mellom skriveferdigheter og om folk ser på seg selv som intelligente, men jeg ser ingen grunn til å late som jeg er like dum som gjennomsnittet her inne. Intelligens er ikke noe å skamme seg for. Jeg vet godt at det ikke er taktisk smart å omtale seg selv som smartere enn gjennomsnittet i så mange sammenhenger, men her inne hvor ingen vet hvem jeg er har det ingen betydning. Derfor er det heller ikke farlig å nevne det som en del av forklaringen på at jeg er som jeg er.

 

Anonymous poster hash: e1e2e...709

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke særlig med empati, for jeg tenker veldig kjapt hva folk kan gjøre for å forbedre situasjonen sin. Om de ikke vil det er det synd for dem.Anonymous poster hash: 6507c...8d1

 

 

 

Så du tenker at folk som har kreft, som er blitt dumpet av en utro mann i 38. svangerskapsuke, som mistet en av sine aller nærmeste, kan gjøre noe for å forbedre sin jævlige situasjon? hva kan de gjøre da? Skru tiden tilbake og få mannen til å IKKE være utro og forlate deg for en elskerinne to uker før fødselen? Få kreften til å forsvinne ved luft og kjærlighet? Få din nærmeste til å stå opp fra de døde? Hvis du ikke synes synd på noen så er du nok psykopat - altså et menneske som ikke har følelsesregister.

Jeg kan tenke at det er trist for dem, men jeg ligger ikke hjemme og griner fordi helt fremmede mennesker eller folk jeg egentlig ikke kjenner ( fjerne kollegaer osv) har opplevd noe fælt.

 

På en annen side ligger jeg heller ikke å godter meg og later som jeg bryr meg masse mens jeg egentlig vil sladre om situasjonen til folk " Har du hørt om det som skjedde med xxxx, sååååå fælt". Det er vel slikt du gjør?

 

Jeg holder meg til mitt og mine og vil si at jeg nok er et mye høfligere bedre menneske enn deg, som gauler psykopat til fremmede folk på internett.

 

Anonymous poster hash: 6507c...8d1

[Luksusdyret]

 

 

Jeg har ikke særlig med empati, for jeg tenker veldig kjapt hva folk kan gjøre for å forbedre situasjonen sin. Om de ikke vil det er det synd for dem.Anonymous poster hash: 6507c...8d1

 

 

Så du tenker at folk som har kreft, som er blitt dumpet av en utro mann i 38. svangerskapsuke, som mistet en av sine aller nærmeste, kan gjøre noe for å forbedre sin jævlige situasjon? hva kan de gjøre da? Skru tiden tilbake og få mannen til å IKKE være utro og forlate deg for en elskerinne to uker før fødselen? Få kreften til å forsvinne ved luft og kjærlighet? Få din nærmeste til å stå opp fra de døde? Hvis du ikke synes synd på noen så er du nok psykopat - altså et menneske som ikke har følelsesregister.

Jeg kan tenke at det er trist for dem, men jeg ligger ikke hjemme og griner fordi helt fremmede mennesker eller folk jeg egentlig ikke kjenner ( fjerne kollegaer osv) har opplevd noe fælt.

 

På en annen side ligger jeg heller ikke å godter meg og later som jeg bryr meg masse mens jeg egentlig vil sladre om situasjonen til folk " Har du hørt om det som skjedde med xxxx, sååååå fælt". Det er vel slikt du gjør?

 

Jeg holder meg til mitt og mine og vil si at jeg nok er et mye høfligere bedre menneske enn deg, som gauler psykopat til fremmede folk på internett.

 

Anonymous poster hash: 6507c...8d1

 

 

 

Nei, jeg er ingen sladrekjerring overhode. Men jeg klarer å synes synd på folk som blir forlatt i graviditeten, har uhelbredelig kreft og lignende. Jeg sa ikke at du ER psykopat, jeg sa at mennesker som ikke har et følelsesregister er psykopate, det er klinisk diagnose. Ikke gauler jeg heller, jeg skriver. Et menneske som ikke klarer å føle empati når noen har det vondt, men istedet for ser hva mennesket kunne gjøre FØR for å unngå det og bruke "suck it up"-psykologien mangler nok en vesentlig del av følelsesregisteret.