Vi kom styrka ut av utroskapen...

[Anonym bruker]

For 10år siden var jeg utro i mot mannen min over en periode. Vi har nå vært sammen i 19 år (han vet om det,jeg forteldte han det).

Vi solgte huset vårt fra det stedet vi bodde og flytte til et annet sted og startet på nytt. Jeg begynte på skole, 3mnd etter skolestart ble jeg gravid og vi som har slitt i 6år, plutselig satt spira.

Vi var enige om om at det skulle være oss, og jeg ga alt for gi han den tilliten han fortjente.

I denne perioden jeg var utro så var jeg luft får mannen min, han så meg ikke bare jobba. Jeg trengte og bli sett og få oppmerksomhet, jeg prata med han om det men han ville ikke høre.

 

Vi har i dag to flotte barn sammen som betyr alt, jeg vet også at sammen så kommer vi til og stå oppreiste sammen og komme styrka ut av det.

Det jeg vil fram med med dette er at man ikke må gi opp hverandre fordi den ene partneren har vært utro, mannen min er flott og snakke med. Og selv etter så lang tid skal vi til familieværnkontoter fordi vi vet at det er oss to og vi vil ta vare på oss og familien. Barna har også vær sin diagnose så i tillegg er vi i mye møter på bup.

Man trenger ikke alltid snakke sammen når kveldene kommer og barna sover, jeg for min del synest det er deilig og sløve på tv, mens mannen min tar på øreklokker og slapper av med musikk.

Men det viktigste er og tilgi seg selv, gjør man ikke det kommer en ingen veier.

 

 

Anonymous poster hash: 10b05...9c5

[Anonym bruker]

Mannen min var også utro. Som han selv har sagt, vi hadde ingen problemer, en kollega av han bød seg fram og han fikk lyst på fitte... Fortsatt sammen (hadde nyfødt barn, så underveis så gikk ting seg til), om han har tilgitt seg selv? Helt ærlig så tror jeg ikke han syns det var et stort problem. Jeg fortsatte forholdet i starten av ren kynisme, akkurat nå er det helt ok, men vi blir aldri "nære" følelsesmessig igjen. Han kan tilgi seg selv herfra til månen ...

Vi har et godt samarbeide, og fungerer fint i hverdagen, ingen sure miner eller drittslenging, så barna lider ingen overlast, så får vi se hva som skjer videre. Men nei, det holder ikke for den utro å tilgi seg selv 😂

 

Anonymous poster hash: a2fa5...065

[Anonym bruker]

Mannen min var også utro. Som han selv har sagt, vi hadde ingen problemer, en kollega av han bød seg fram og han fikk lyst på fitte... Fortsatt sammen (hadde nyfødt barn, så underveis så gikk ting seg til), om han har tilgitt seg selv? Helt ærlig så tror jeg ikke han syns det var et stort problem. Jeg fortsatte forholdet i starten av ren kynisme, akkurat nå er det helt ok, men vi blir aldri "nære" følelsesmessig igjen. Han kan tilgi seg selv herfra til månen ...

Vi har et godt samarbeide, og fungerer fint i hverdagen, ingen sure miner eller drittslenging, så barna lider ingen overlast, så får vi se hva som skjer videre. Men nei, det holder ikke for den utro å tilgi seg selv 😂

 

Anonymous poster hash: a2fa5...065

For en dritt... Da håper jeg han synes det er like greit at du takker ja når en mann bryr seg frem og du får lyst på k*k!

 

Enig med deg! Nytter ikke å bare tilgi seg selv...

 

Synes du fortjener bedre! Ikke noe særlig å ha en mann med en sånn holdning

 

Anonymous poster hash: f28f2...fd8

[Anonym bruker]

Jeg er no meir nysgjerrig på om HI hadde klart å vise samme raushet ovenfor mannen sin hvis han gikk hen og pulte ei 19 år gammel frøken i dag? Samt at det hadde vært kjempe interessant å høre denne historien fra mannens side...

 

At hun som har vært utro hevder alt er strålende og at det viktigste er å tilgi seg selv er nok ikke ensbetydende med at mannen hennes er enig...

 

Anonymous poster hash: 6887e...fbe

[Anonym bruker]

Jeg er no meir nysgjerrig på om HI hadde klart å vise samme raushet ovenfor mannen sin hvis han gikk hen og pulte ei 19 år gammel frøken i dag? Samt at det hadde vært kjempe interessant å høre denne historien fra mannens side...

 

At hun som har vært utro hevder alt er strålende og at det viktigste er å tilgi seg selv er nok ikke ensbetydende med at mannen hennes er enig...

 

Anonymous poster hash: 6887e...fbe

Nettopp. Jeg mistenker alltid bekvemmelighetsmotiver eller best for barna motiver hos den bedratte som sier alt hører til fortiden og er glemt.

 

Jeg har akseptert utroskapen, men tilgir eller glemmer vil jeg aldri kunne.

Et slikt svik glemmer man ikke. Man kan late som alt er OK, men i tunge stunder forbanner man den helvetes dritten for å ha ødelagt tilliten. Forholdet vil aldri bli like solid som det kunne vært uten sviket.

 

Anonymous poster hash: 2c00c...73a

[Anonym bruker]

Takk for at det er mangen daiting sider.  Har hatt magen kontakt med gifte menn. Bedritne gifte menn og ikkje minst ugifte menn på jakt etter kvinne mens madamen tro sitt beste. SPYR av det og det er ikkje få tall.

Anonymous poster hash: 87208...1c2

[Anonym bruker]

Jeg var også utro. I tre år! Jeg gikk nesten fra samboer for den nye mannen. Og samboer var så forståelsesfull, og lot meg dra.... men likevel dro jeg ikke! Jeg skjønte at samboer er verdens mest lojale mann, og trygghet ER veldig viktig! Nå har ikke jeg gitt ham den tryggheten tilbake, men jeg jobber hver dag med å overbevise han om at jeg elsker han og at jeg alltid blir hos han. Trygghet er faktisk viktigere enn den store forelskelsen.

 

Nå er jeg ferdig med den andre mannen... ikke helt i hjertet mitt (jeg var ufattelig forelsket) men i viljen. Jeg vil være med samboer og barna.

 

Tilgitt meg selv? Jeg vet ikke om det er så viktig. Jeg er ikke sint på meg selv! Vi hadde et elendig forhold før utroskapen. Det var liksom dette vi måtte gjennom for å finne ut at vi virkelig VIL ha hverandre. Jeg vil at han skal få slippe å minnes på sviket mitt, og jeg vil at han skal ha det bra. Han har nok tilgitt meg, men det er aldri helt glemt... nå ser vi bare framover og er takknemlige for at vi har fått en ny sjangs.

 

Anonymous poster hash: 514dc...e10

[Anonym bruker]

Jeg var også utro. I tre år! Jeg gikk nesten fra samboer for den nye mannen. Og samboer var så forståelsesfull, og lot meg dra.... men likevel dro jeg ikke! Jeg skjønte at samboer er verdens mest lojale mann, og trygghet ER veldig viktig! Nå har ikke jeg gitt ham den tryggheten tilbake, men jeg jobber hver dag med å overbevise han om at jeg elsker han og at jeg alltid blir hos han. Trygghet er faktisk viktigere enn den store forelskelsen.

 

Nå er jeg ferdig med den andre mannen... ikke helt i hjertet mitt (jeg var ufattelig forelsket) men i viljen. Jeg vil være med samboer og barna.

 

Tilgitt meg selv? Jeg vet ikke om det er så viktig. Jeg er ikke sint på meg selv! Vi hadde et elendig forhold før utroskapen. Det var liksom dette vi måtte gjennom for å finne ut at vi virkelig VIL ha hverandre. Jeg vil at han skal få slippe å minnes på sviket mitt, og jeg vil at han skal ha det bra. Han har nok tilgitt meg, men det er aldri helt glemt... nå ser vi bare framover og er takknemlige for at vi har fått en ny sjangs.

 

Anonymous poster hash: 514dc...e10

Og det elendige forholdet dere hadde var hans feil? Så du gjorde forholdet deres en tjeneste ved å være utro i 3 år slik at dere fikk en sjanse til å ordne opp?

 

Mannen din kommer aldri til å glemme hva du var istand til å gjøre mot han. Han lot deg dra....selvsagt. Hva skulle han med deg som knullet en annen i 3 år!!!! Helt ufattelig at han klarer å late som han vil prøve igjen. Hva som er motivasjonen hans vet han bare selv, men har dere barn så ligger kanskje svaret der.

 

Anonymous poster hash: 2c00c...73a

[Anonym bruker]

Vi kom styrket ut av det. Hadde vært sammen i kun 1 år og var ikke samboere. Han hadde sex med en ex i fylla, jeg fersket dem.Jeg hatet han for det, og sa at jeg aldri ville se han igjen. 6 mnd etterpå prøvde vi igjen, og det har jeg aldri angret på. Han har vist meg så mye kjærlighet etterpå, at jeg tviler på han vil være utro igjen. Og om han gjør de? Jaja, så vet jeg at jeg overlever det lett;-) men det var viktig å tilgi.. Glemmer det nok aldri (har bildet på netthinnen enda), men har bestemt at det ikke skal ødelegge MITT liv iallfall:-)

 

Anonymous poster hash: fc023...554

[Anonym bruker]

Vi kom styrket ut av det. Hadde vært sammen i kun 1 år og var ikke samboere. Han hadde sex med en ex i fylla, jeg fersket dem.Jeg hatet han for det, og sa at jeg aldri ville se han igjen. 6 mnd etterpå prøvde vi igjen, og det har jeg aldri angret på. Han har vist meg så mye kjærlighet etterpå, at jeg tviler på han vil være utro igjen. Og om han gjør de? Jaja, så vet jeg at jeg overlever det lett;-) men det var viktig å tilgi.. Glemmer det nok aldri (har bildet på netthinnen enda), men har bestemt at det ikke skal ødelegge MITT liv iallfall:-)

 

Anonymous poster hash: fc023...554

Men det ble slutt og så ble dere kjærester igjen. Forholdet deres kan umulig bli like sterkt som om det ikke skjedde. Du vil alltid ha det i bakhodet og vil ikke klare å stole like sterkt på han igjen. For all del, dere kan ha et tipp topp, tommel opp liv likevel, men like bra som det kunne vært blir det ikke.

En som er istand til å såre sin nærmeste på den måten tenker mer på seg selv enn på deg. Han kan si så mye han vil med ord og gjerninger at det aldri vil skje igjen, men han er absolutt i stand til å sette egne ønsker foran deres felles beste.

 

Anonymous poster hash: 2c00c...73a

[Anonym bruker]

Mannen min var også utro. Som han selv har sagt, vi hadde ingen problemer, en kollega av han bød seg fram og han fikk lyst på fitte... Fortsatt sammen (hadde nyfødt barn, så underveis så gikk ting seg til), om han har tilgitt seg selv? Helt ærlig så tror jeg ikke han syns det var et stort problem. Jeg fortsatte forholdet i starten av ren kynisme, akkurat nå er det helt ok, men vi blir aldri "nære" følelsesmessig igjen. Han kan tilgi seg selv herfra til månen ...

Vi har et godt samarbeide, og fungerer fint i hverdagen, ingen sure miner eller drittslenging, så barna lider ingen overlast, så får vi se hva som skjer videre. Men nei, det holder ikke for den utro å tilgi seg selv 😂

 

Anonymous poster hash: a2fa5...065

Som å lese min historie👎🏻.

Ønsker deg alt godt og du vet sikkert at du fortjener bedre, men lykke til

 

Anonymous poster hash: 2c00c...73a

[Anonym bruker]

Typisk er det den utro drittsekken som sier at de "kommet styrket ut av utroskapen" og at det er det beste som har skjedd dem. Vil tippe at man får heeelt annet svar hvis man spør din mann, HI. For eksempel at han ønsket å bli for å ikke gjøre barna til skilsmissebarn, fordi han elsker deg, men ikke lenger klarer å stole på deg. INGEN kan si at et tre år langt forhold på si var det beste som kunne ha skjedd forholdet man er i. HI har selvfølgelig fått i pose og sekk, og er veldig fornøyd. For henne var det kanskje det beste som har skjedd, men ikke for hennes forhold med mannen. Jeg har også tilgitt utroskap (forhold med følelser), vi har det veldig fint nå, men jeg kommer aldri til å stole på mannen igjen og jeg kommer alltid til å føle noe avsky.

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

[Anonym bruker]

 

Typisk er det den utro drittsekken som sier at de "kommet styrket ut av utroskapen" og at det er det beste som har skjedd dem. Vil tippe at man får heeelt annet svar hvis man spør din mann, HI. For eksempel at han ønsket å bli for å ikke gjøre barna til skilsmissebarn, fordi han elsker deg, men ikke lenger klarer å stole på deg. INGEN kan si at et tre år langt forhold på si var det beste som kunne ha skjedd forholdet man er i. HI har selvfølgelig fått i pose og sekk, og er veldig fornøyd. For henne var det kanskje det beste som har skjedd, men ikke for hennes forhold med mannen. Jeg har også tilgitt utroskap (forhold med følelser), vi har det veldig fint nå, men jeg kommer aldri til å stole på mannen igjen og jeg kommer alltid til å føle noe avsky.

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

Helt enig. Akkurat som jeg opplever det.

Jeg kan aldri stole på han slik jeg gjorde før. Avsky og vemmelse kommer opp innimellom.

Hvis noen spør han så angrer han sikkert på det, men det er gammel historie uten interesse for han. Han har tilgitt og forklart det for seg selv. Jeg har akseptert situasjonen, men forholdet er ikke i nærheten av slik det var før jeg fikk vite. For han føles nok forholdet omtrent som før og kanskje tror han at "vi kom styrket ut av det" siden forholdet overlevde og dermed må være bunnsolid. Slik er det ikke.

Jeg valgte å bli, jobbe meg gjennom det og akseptere det som hadde skjedd ene og alene for barnas skyld. Jeg er glad i mannen. Han har masse gode sider, men utroskapen har ødelagt min mulighet til å oppleve et dypt og inderlig forhold med han.

 

Anonymous poster hash: 2c00c...73a

[Anonym bruker]

Her var det mange verdensmestre som har fasiten på andres følelsesliv...

Er kjærligheten deres virkelig SÅ uløselig bundet til kjønnsorganet??

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

[Anonym bruker]

Vi kom styrka ut av utroskapen.......sier hun som var utro.

 

Anonymous poster hash: 19acd...f21

[Villbringebringebær]

Vi kom styrka ut av utroskapen.......sier hun som var utro.

 

Anonymous poster hash: 19acd...f21

Ikke sant, "beste som

Kunne hendt oss"

 

Vel om

Man spør den vedtatte om den kunne velge et forhold med eller uten utroskap vil vel de fleste ønsket å være foruten ydmykelsene, sviket og sårede følelser av utroskap.

 

Har enda til gode å høre "jeg er Sååå glad mannen/kona var utro mot meg,

Vi er så

Sterke nå"

[Anonym bruker]

Her var det mange verdensmestre som har fasiten på andres følelsesliv...

Er kjærligheten deres virkelig SÅ uløselig bundet til kjønnsorganet??

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

 

Du MÅ være en utro kone, ei elskerinne eller ei som alltid har levd i åpne forhold med sånt syn. Mener du at UTROSKAPEN er uløselig bundet av kjønnsorganet? Utroskap er først og fremst følelsesmessig svik ved at noe blir gjort bak ryggen på partneren, at man lyver, deler noe intimt med et annet menneske uten partnerens samtykke, at man utsetter sin partner for kjønnssykdommer og gjør narr av sin partner, særlig hvis mange vet om sidespranget, mens partneren er uvitende. Man trenger ikke å være verdensmester for å mene at utroskap er galt. Og at det er "typisk" at sånt som HI kommer fra en utro person, og ikke fra den bedratte. Hadde DU kunnet si at din partners 3-årige sidesprang var det aller aller beste som har skjedd i hele ditt liv? Kanskje du tenner på å se din mann ha sex med andre?

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

[Anonym bruker]

Min samboer hadde profiler på datingsider og var ikke fysisk utro. Men jeg hadde sagt det før at urtoskap på nettet var sidestilt med fysisk utroskap, så det visste han godt.

 

Dette er noen år siden nå. Jeg ble værende hos han. Men er redd det aldri blir det samme. Klarer ikke å stole 100% på han.

Men samtidig så er følelsene litt kaldere enn før dette, så tekner egentlig at det ikke bryr meg. Gjør han det igjen så går jeg bare..

 

Ikke ideelt å ha det sånn, vil jo gjerne ha de sterke følelsene. Men når han kunne gjøre noe slikt mot meg, så var vel ikke følelsene hans på rett plass heller.

 

Vi har barn sammen, og jeg har egne barn. Tenker ikke å gjøre minsten til skillsmissebarn også pga dette. Men en gang til, så..

 

Anonymous poster hash: 07e99...6fb

[Anonym bruker]

 

 

Her var det mange verdensmestre som har fasiten på andres følelsesliv...

Er kjærligheten deres virkelig SÅ uløselig bundet til kjønnsorganet??

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

Du MÅ være en utro kone, ei elskerinne eller ei som alltid har levd i åpne forhold med sånt syn. Mener du at UTROSKAPEN er uløselig bundet av kjønnsorganet? Utroskap er først og fremst følelsesmessig svik ved at noe blir gjort bak ryggen på partneren, at man lyver, deler noe intimt med et annet menneske uten partnerens samtykke, at man utsetter sin partner for kjønnssykdommer og gjør narr av sin partner, særlig hvis mange vet om sidespranget, mens partneren er uvitende. Man trenger ikke å være verdensmester for å mene at utroskap er galt. Og at det er "typisk" at sånt som HI kommer fra en utro person, og ikke fra den bedratte. Hadde DU kunnet si at din partners 3-årige sidesprang var det aller aller beste som har skjedd i hele ditt liv? Kanskje du tenner på å se din mann ha sex med andre?

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

Wow. Syke konklusjoner i kø... Du vet INGEN TING om meg, det du konkluderer med er helt og holdent skapt i dine egne fordommer og høyst private moralbegreper. Til din opplysning: de er ikke allmenngyldige.

 

 

Nei, for meg er ikke utroskap kjønnsorganer. Utroskap er løgner. Og jeg har blitt bedratt. Det verste sviket innebar ikke så mye som et kyss, for å si det slik.

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

[Anonym bruker]

 

 

Her var det mange verdensmestre som har fasiten på andres følelsesliv...

Er kjærligheten deres virkelig SÅ uløselig bundet til kjønnsorganet??

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

Du MÅ være en utro kone, ei elskerinne eller ei som alltid har levd i åpne forhold med sånt syn. Mener du at UTROSKAPEN er uløselig bundet av kjønnsorganet? Utroskap er først og fremst følelsesmessig svik ved at noe blir gjort bak ryggen på partneren, at man lyver, deler noe intimt med et annet menneske uten partnerens samtykke, at man utsetter sin partner for kjønnssykdommer og gjør narr av sin partner, særlig hvis mange vet om sidespranget, mens partneren er uvitende. Man trenger ikke å være verdensmester for å mene at utroskap er galt. Og at det er "typisk" at sånt som HI kommer fra en utro person, og ikke fra den bedratte. Hadde DU kunnet si at din partners 3-årige sidesprang var det aller aller beste som har skjedd i hele ditt liv? Kanskje du tenner på å se din mann ha sex med andre?

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

Wow. Syke konklusjoner i kø... Du vet INGEN TING om meg, det du konkluderer med er helt og holdent skapt i dine egne fordommer og høyst private moralbegreper. Til din opplysning: de er ikke allmenngyldige.

 

 

Nei, for meg er ikke utroskap kjønnsorganer. Utroskap er løgner. Og jeg har blitt bedratt. Det verste sviket innebar ikke så mye som et kyss, for å si det slik.

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

 

 

 

Men hvis du synes sex med andre ikke er utroskap, så har du og mannen en annen definisjon på utroskap enn de fleste, dere har et åpent forhold. De aller fleste andre har ikke det. Og svik følger som regel med sexen. hvordan er det mulig å ha sex med andre i TRE ÅR uten å lyve og svike? Fortell meg det er du snill...

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Her var det mange verdensmestre som har fasiten på andres følelsesliv...

Er kjærligheten deres virkelig SÅ uløselig bundet til kjønnsorganet??

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

Du MÅ være en utro kone, ei elskerinne eller ei som alltid har levd i åpne forhold med sånt syn. Mener du at UTROSKAPEN er uløselig bundet av kjønnsorganet? Utroskap er først og fremst følelsesmessig svik ved at noe blir gjort bak ryggen på partneren, at man lyver, deler noe intimt med et annet menneske uten partnerens samtykke, at man utsetter sin partner for kjønnssykdommer og gjør narr av sin partner, særlig hvis mange vet om sidespranget, mens partneren er uvitende. Man trenger ikke å være verdensmester for å mene at utroskap er galt. Og at det er "typisk" at sånt som HI kommer fra en utro person, og ikke fra den bedratte. Hadde DU kunnet si at din partners 3-årige sidesprang var det aller aller beste som har skjedd i hele ditt liv? Kanskje du tenner på å se din mann ha sex med andre?

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

Wow. Syke konklusjoner i kø... Du vet INGEN TING om meg, det du konkluderer med er helt og holdent skapt i dine egne fordommer og høyst private moralbegreper. Til din opplysning: de er ikke allmenngyldige.

 

 

Nei, for meg er ikke utroskap kjønnsorganer. Utroskap er løgner. Og jeg har blitt bedratt. Det verste sviket innebar ikke så mye som et kyss, for å si det slik.

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

 

Men hvis du synes sex med andre ikke er utroskap, så har du og mannen en annen definisjon på utroskap enn de fleste, dere har et åpent forhold. De aller fleste andre har ikke det. Og svik følger som regel med sexen. hvordan er det mulig å ha sex med andre i TRE ÅR uten å lyve og svike? Fortell meg det er du snill...

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

Det er løgnene som er problemet. Hvis han/hun innrømmer hva som skjer, er situasjonen en helt annen.

 

Og som du ser hvis du leser: jeg kommenterer ikke den konkrete historien om tre års forhold til en annen. Jeg kommenterer alle som mener de vet bedt hvordan det skal og bør føles for et annet menneske. (Mannen hennes ble jo ellers informert om det, som jeg leser henne, men ville likevel videre sammen. Hans valg. Hva han føler nå vet du og jeg NULL om.)

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Her var det mange verdensmestre som har fasiten på andres følelsesliv...

Er kjærligheten deres virkelig SÅ uløselig bundet til kjønnsorganet??

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

Du MÅ være en utro kone, ei elskerinne eller ei som alltid har levd i åpne forhold med sånt syn. Mener du at UTROSKAPEN er uløselig bundet av kjønnsorganet? Utroskap er først og fremst følelsesmessig svik ved at noe blir gjort bak ryggen på partneren, at man lyver, deler noe intimt med et annet menneske uten partnerens samtykke, at man utsetter sin partner for kjønnssykdommer og gjør narr av sin partner, særlig hvis mange vet om sidespranget, mens partneren er uvitende. Man trenger ikke å være verdensmester for å mene at utroskap er galt. Og at det er "typisk" at sånt som HI kommer fra en utro person, og ikke fra den bedratte. Hadde DU kunnet si at din partners 3-årige sidesprang var det aller aller beste som har skjedd i hele ditt liv? Kanskje du tenner på å se din mann ha sex med andre?

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

Wow. Syke konklusjoner i kø... Du vet INGEN TING om meg, det du konkluderer med er helt og holdent skapt i dine egne fordommer og høyst private moralbegreper. Til din opplysning: de er ikke allmenngyldige.

 

 

Nei, for meg er ikke utroskap kjønnsorganer. Utroskap er løgner. Og jeg har blitt bedratt. Det verste sviket innebar ikke så mye som et kyss, for å si det slik.

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

 

Men hvis du synes sex med andre ikke er utroskap, så har du og mannen en annen definisjon på utroskap enn de fleste, dere har et åpent forhold. De aller fleste andre har ikke det. Og svik følger som regel med sexen. hvordan er det mulig å ha sex med andre i TRE ÅR uten å lyve og svike? Fortell meg det er du snill...

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

Det er løgnene som er problemet. Hvis han/hun innrømmer hva som skjer, er situasjonen en helt annen.

 

Og som du ser hvis du leser: jeg kommenterer ikke den konkrete historien om tre års forhold til en annen. Jeg kommenterer alle som mener de vet bedt hvordan det skal og bør føles for et annet menneske. (Mannen hennes ble jo ellers informert om det, som jeg leser henne, men ville likevel videre sammen. Hans valg. Hva han føler nå vet du og jeg NULL om.)

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

 

 

 

Så du mener at å informere ETTER å ha hatt sex med andre ikke er en løgn? Når man i utgangspunktet er enig om å ikke ha sex med andre? Da lyver man jo først, og så informerer man om hva man løy om. Som sagt, dere i åpne forhold som synes sex med andre er greit bare man forteller om det etterpå, er i mindretall. De aller fleste synes det er uakseptabelt at partneren deler noe så intimt med andre kvinner. I tillegg så blir jo partneren utsatt for kjønnssykdommer (de aller færreste menn i Norge gidder å bruke kondom), elskerinna kan bli gravid, noe som gjør familiesituasjonen svært vanskelig. Men som sagt, så lenge du og mannen er enig at det er greit å ha seg på si en gang i blant bare man informerer hverandre etterpå, så er jo alt greit for dere?

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Her var det mange verdensmestre som har fasiten på andres følelsesliv...

Er kjærligheten deres virkelig SÅ uløselig bundet til kjønnsorganet??

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

Du MÅ være en utro kone, ei elskerinne eller ei som alltid har levd i åpne forhold med sånt syn. Mener du at UTROSKAPEN er uløselig bundet av kjønnsorganet? Utroskap er først og fremst følelsesmessig svik ved at noe blir gjort bak ryggen på partneren, at man lyver, deler noe intimt med et annet menneske uten partnerens samtykke, at man utsetter sin partner for kjønnssykdommer og gjør narr av sin partner, særlig hvis mange vet om sidespranget, mens partneren er uvitende. Man trenger ikke å være verdensmester for å mene at utroskap er galt. Og at det er "typisk" at sånt som HI kommer fra en utro person, og ikke fra den bedratte. Hadde DU kunnet si at din partners 3-årige sidesprang var det aller aller beste som har skjedd i hele ditt liv? Kanskje du tenner på å se din mann ha sex med andre?

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

Wow. Syke konklusjoner i kø... Du vet INGEN TING om meg, det du konkluderer med er helt og holdent skapt i dine egne fordommer og høyst private moralbegreper. Til din opplysning: de er ikke allmenngyldige.

 

 

Nei, for meg er ikke utroskap kjønnsorganer. Utroskap er løgner. Og jeg har blitt bedratt. Det verste sviket innebar ikke så mye som et kyss, for å si det slik.

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

 

Men hvis du synes sex med andre ikke er utroskap, så har du og mannen en annen definisjon på utroskap enn de fleste, dere har et åpent forhold. De aller fleste andre har ikke det. Og svik følger som regel med sexen. hvordan er det mulig å ha sex med andre i TRE ÅR uten å lyve og svike? Fortell meg det er du snill...

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

Det er løgnene som er problemet. Hvis han/hun innrømmer hva som skjer, er situasjonen en helt annen.

 

Og som du ser hvis du leser: jeg kommenterer ikke den konkrete historien om tre års forhold til en annen. Jeg kommenterer alle som mener de vet bedt hvordan det skal og bør føles for et annet menneske. (Mannen hennes ble jo ellers informert om det, som jeg leser henne, men ville likevel videre sammen. Hans valg. Hva han føler nå vet du og jeg NULL om.)

 

Anonymous poster hash: 872f0...c35

 

 

 

Så du mener at å informere ETTER å ha hatt sex med andre ikke er en løgn? Når man i utgangspunktet er enig om å ikke ha sex med andre? Da lyver man jo først, og så informerer man om hva man løy om. Som sagt, dere i åpne forhold som synes sex med andre er greit bare man forteller om det etterpå, er i mindretall. De aller fleste synes det er uakseptabelt at partneren deler noe så intimt med andre kvinner. I tillegg så blir jo partneren utsatt for kjønnssykdommer (de aller færreste menn i Norge gidder å bruke kondom), elskerinna kan bli gravid, noe som gjør familiesituasjonen svært vanskelig. Men som sagt, så lenge du og mannen er enig at det er greit å ha seg på si en gang i blant bare man informerer hverandre etterpå, så er jo alt greit for dere?

 

Anonymous poster hash: 19e39...f1b

 

 

Dessuten er det ingen som har kommentert uten å ha egne erfaringer så vidt jeg kunne se så c35 tar litt vel hardt i når hun påstår vi mener å sitte på fasiten. Både jeg og de andre kommentarene hadde egne erfaringer å vise til.

 

Det er lett for den utro som blir "tilgitt" å mene at alt er like bra eller bedre enn før. Forholdet fungerer ikke slik for de fleste av oss som har blitt bedratt. Tilliten er brutt og vissheten om det ligger alltid der uansett hvor mye man prøver å si til seg selv at det ikke vil skje igjen.

Desverre ser det ut som det er oss som har "tilgitt" utroskap som må bære den tunge børen og slite med å akseptere den andres tillitsbrudd mens den ansvarlige slipper unna og innbiller seg at alt er bra.

 

I et normalt forhold er utroskap regnet som et stort tillitsbrudd og det går ikke an å sette strek over det og glemme. Det blir aldri borte og forholdet når aldri sitt fulle potensiale etter utroskap. Noen har et litt annet syn på utroskap og vektlegger ikke slikt, men for gjennomsnitten er utroskap utilgivelig.

 

Anonymous poster hash: 2c00c...73a