Hvordan utforme samtale med mannen her?

[Anonym bruker]

Kommer til å ta alvorlig samtale med mannen i dag, og kreve familievernkontoret asap og radikal endring i oppførselen fra imorgen av. Saken er for det første at han har kommet skikkelig skreivt ut med mine barn fra før. Han irettesetter og snakker til dem når det er noe negativt, men har aldri positivt fokus lenger. Nå har min eldste sagt at han kommer til å være på rommet sitt mens mannen er nede i stua, og kun kommer ned når mannen er ute og røyker, kjører seg en tur og så videre. Han kritiserer også meg ofte, og hvis jeg fortelle ham om et problem, er frustrert og sånt, istedet for å støtte meg og berolige meg så slår han seg vrang som en fjortis, krisemaksimerer og oppfører seg som en idiot. Han nekter meg også sex og nekter å fortelle grunnen til det, mens han selvfølgelig har flørtet med andre i denne perioden. Han gjør ingenting hjemme med mindre jeg er bortreist. Vi gjør ingenting som familie fordi han ikke vil. Han vil ikke til basseng, han vil ikke på kino, han vil ikke på tur i skogen, dra og besøke venner og sånt. Han jobber ikke og søker ikke andre jobber, må minnes på å lever meldekort (har levert for sent flere ganger).

 

Jeg kommer til å kreve at vi drar på hastetime hos familievernkontoret, at han sier unnskyld til barna (oppriktig) og begynner å vise at han bryr seg om dem. Føler at jeg har fått nok på så mange måter nå. Har mistanke om at han bare lever på meg siden jeg eier huset, tjener 80 % av familiens inntekt og han ser våre fellesbarn hver dag. Tror ikke han er glad i meg eller mine barn lenger. Hvis han ikke endrer seg og legger sjela si i denne familien i løpet av en uke fra i dag så er det rett ut og ikke se seg tilbake. Selv om de yngste får to hjem, hele familien hans forsvinner fra min vennekrets, og han kommer til å finne seg et hespetre som skal bli barnas stemor.

 

HVORDAN gripe an samtalen? Han er veldig sånn at han går i forsvarsposisjon med en gang og er umulig å nå gjennom til. Noen tips og råd?

Anonymous poster hash: f96da...6cc

[overlord]

Ville bare bestilt timen og informert han om at han kan velge mellom å bli med eller å flytte ut.

 

Men slik du beskriver han er jeg usikker på om det er håp.

[Anonym bruker]

Ville bare bestilt timen og informert han om at han kan velge mellom å bli med eller å flytte ut.

 

Men slik du beskriver han er jeg usikker på om det er håp.

Dette.

 

 

 

Anonymous poster hash: ddc74...421

[Anonym bruker]

Takk for svar...

Anonymous poster hash: f96da...6cc

[Anonym bruker]

Ville bare bestilt timen og informert han om at han kan velge mellom å bli med eller å flytte ut.

 

Men slik du beskriver han er jeg usikker på om det er håp.

 

Jeg er faktisk enig i dette.

 

Er han deprimert pga. arbeidsløshet - vel da er han selv ansvarlig for å skaffe seg hjelp. Og det bør også skje asap! Ingen unnskyldninger!

 

Jeg tror ikke det er noe håp for dette forholdet, for slik du fremstiller mannens holdninger så tviler jeg på om han er i stand til å endre seg varig nok til at det vil fungere. Han vil kanskje gjøre en innsats i en uke eller noen få uker, men ikke over tid.

 

Si til ham i kveld at du i morgen kommer til å bestille time til fvk og at enten så blir han med, eller så er det slutt.

Det du skrev i første avsnitt er vel helt greit å si. Og si at det ikke på noen måter er akseptabelt, og at et slikt forhold orker du ikke. Så enten skjerper han seg umiddelbart - skaffer seg hjelp, søker jobb, gjør det meste av husarbeid og begynner å oppføre seg normalt og hyggelig med alle i familien - eller så er det slutt. Nå.

 

Anonymous poster hash: a61d1...bf6