Tror jeg trenger hjelp for angsten jeg sliter med

[Anonym bruker]

Jeg har en type krevende jobb, selvstendig næringsdrivende, drevet en liten forretning i ca 9 mnd nå. Barn, gift med en god mann. En trygg familie/svigerfamilie rundt meg.

 

Fra utsiden så ser nok mitt liv helt perfekt ut. Working mom, karrierekvinne, mamma som gjør alt for barna, ønsker bare det beste for mannen, ryddg og pent hus, fin bil osv.

 

Og jeg opprettholder min fasade for alt i verden. Ingen vet at jeg sliter, ikke en gang min mann. Jeg liker ikke tanken på nederlag. Har hatt ett karrieremessig nederlag, og det slet jeg lenge med, sliter nok ennå med det.

 

Jeg sover altfor lite. Maks to-tre timer i døgnet. Kanskje fire, hvis jeg får anledning til å kollapse på sofaen etter jobb en gang i ny og ned. Finner ikke roen, tenker, grubler, ser for meg ulike scenarier, får panikk og begynner å gråte pga disse imaginære scenarioene, hver eneste dag. Dette kan skje både dagtid og nattestid. Men mest på nettene, da får jeg ligge alene med alt som surrer i hodet mitt. Og da klarer jeg ikke stoppe angsten som tar overhånd. Og nå har angsten begynt å følge meg overalt.

 

Jeg finner på årsaker for å holde barna hjemme fra barnehagen. Slik st jeg vet at de er trygge hjemme hos meg. Og samtidig når jeg gjør slike ting, så får jeg angst for all jobben jeg må ta igjen neste dag.

 

Jeg har angst for økonomien, for at noe skal skje med barna eller noen andre nær meg, for krig, for at jobben min skal bli slått konkurs osv. Angsten tar meg bare mer og mer, og jeg merker at det tar større plass i hverdagen enn jeg liker å tro selv. Tar på meg maska og later som om alt er helt supert, selv om det er fullstendig kaos på innsiden.

 

Jeg tørr ikke nevne dette til noen, ikke til mannen, min mor eller noen andre. Måtte bare få ut litt damp nå midt på natta, for nå sprakk jeg voldsomt her. Jeg skjelver, gråter og har mest lyst til å være hjemme resten av uka. Gjemme meg for omverdenen, slik at ingen kan se at jeg er fullstendig i oppløsning...

 

Beklager langt innlegg, trengte bare en ventil..

 

Anonymous poster hash: 429cf...67f

[Ikkesåallerværst]

Du må snakke med fastlegen din. Begynn der også forteller du mannen din etterhvert. Hvis du sover så lite kan man jo bli helt skjelven bare av det. Det høres veldig slitsomt og fælt å ha det sånn, men det finnes hjelp å få!

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med angst den senere tiden. Har vel egentlig bygd seg opp i løpet av nesten 2 år. Tok mot til meg og snakket med legen etter et angsanfall i offentlighet for en mnd tid tilbake. Er mye bedre etter 2 uker sykemelding og samtaler med legen. Ingen trenger å vite hvorfor du tar kontakt.

 

Ta kontakt ned fastlegen! Jeg trodde jeg skulle besvime på venteværelset da jeg skulle dit første gang, men det gikk kjempebra og legen hjalp meg mye. Er selvsagt ikke 100 % bra, men mye bedre. Søvn og samtaler løser mye!

 

Lykke til!!

 

Anonymous poster hash: 9a16f...d63

[Anonym bruker]

Du kan ikke ha det sånn, snakk med legen din. God klem

Anonymous poster hash: a6930...009