Enda en problemstilling i en mine-dine- barn-familie😵

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn, min nye samboer ett. Jentene mine er hos faren sin annenhver helg, gutten er hos meg hele tiden bortsett fra annenhver helg. Hans sønn er hos oss annenhver helg.sønnen min ble ulykkelig av å være borte annenhver uke, derfor er han mest hos meg. Dette irriterer samboeren min voldsomt, og mener gutten er en bortskjemt mammadalt. Han er nok mer avhengig av meg enn søstrene (han er 10 år), men er en flott gutt på alle måter. Samboeren min mener jeg bruker alt for mye tid på barna. De er alle aktive. Selv tenker jeg at d er derfor jeg har fått barn. Dårlig stemning her, bør jeg sende bort sønnen mer?

 

Anonymous poster hash: f42ce...e94

[Serepta]

Her er det den voksne som må tilpasse seg.

Det høres ut som om du har funnet en løsning som passer barna, og da bør ny kjæreste akseptere det.

[Anonym bruker]

Du bør sende bort kjæresten mer! Barna dine kommer alltid først!

 

Anonymous poster hash: f5733...f3f

[Anonym bruker]

Nei... hvis noen skal sendes bort så er det en helt annen...

Anonymous poster hash: c1112...29c

[Anonym bruker]

Dette vet du vel svaret på selv (håper jeg).

 

Anonymous poster hash: 27d27...9a6

[Plutselig_gravid]

Blir sur fordi atte hva?

Fordi sønnen din nå er oftere hos dere enn tidligere? Høres ut som han mener at barna dine stjeler hans tid med deg eller er det kanskje fordi det blir mindre barnefri?

Kast mannen ut. Seriøst. Høres ikke ut som han er veldig glad i barn og familieliv.

 

Jeg skal love deg at barna dine merker holdningen og innstillingen han har overfor dem selv om han ikke sier noe til dem direkte.

 

Hue og rævva ut!

[sug lut]

Og det er en du selv har valgt å bo med? Eller snubla du inn i samboerskap i fylla?

[Anonym bruker]

Og det er en du selv har valgt å bo med? Eller snubla du inn i samboerskap i fylla?

😅😅😅

 

 

Anonymous poster hash: 9417f...60c

[Anonym bruker]

Var sammen i fire år før vi ble samboere. Huff og huff så god menneskekjenner er jeg..Han sier forresten aldri noe negativt til barna, så tror de får sjokk hvis han flytter ut. Det er meg han klager til. Kjenner jeg er både nervøs og litt deprimert. Kan ikke slappe av hjemme lenger. HI

 

Anonymous poster hash: f42ce...e94

[Anonym bruker]

Høres ut som du burde sende bort mannen, for evig og alltid

Anonymous poster hash: 783ed...e2a

[Anonym bruker]

Du bør sende bort kjæresten mer! Barna dine kommer alltid først!

 

Anonymous poster hash: f5733...f3f

Dette

 

Anonymous poster hash: d3239...ecf

[Anonym bruker]

Så det samboeren din sier er altså følgende:

 

"Du, jeg vet du har tre barn, det visste jeg jo at du hadde da jeg ble sammen med deg. Men nå har det seg slik at til tross for at vi har fire barn tilsammen så gidder jeg egentlig ikke forholde meg til barn hele tiden. Din gutts behov driter jeg egentlig i, JEG vil ha mer alenetid med deg, derfor må DU sende bort gutten din oftere. Mine følelser er viktigere enn at gutten skal ha det godt."

 

Du lurte på hvem du skulle sende bort mer??

Bare det at du spør om det får meg til å lure på om denne mannen manipulerer deg på andre områder også?

 

Mannen kan være frustrert siden ordningen dere hadde da dere ble samboere er blitt endret. Men har man barn så har man barn, ting kan skje, og det burde han også være voksen nok til å vite. Ja, han kan være frustrert, det er bare naturlig. Men de færreste vil reagere som han gjør.

Enten så finner dere en måte å ha det bra sammen selv om det er unger der, eller så går dere fra hverandre. At barn skal kastes ut pga. han, det er i hvert fall uaktuelt. Parterapi hvis han ellers synes å være en fornuftig fyr?

Anonymous poster hash: dd94a...446

[Yellow Brick Road]

Du skal selvfølgelig ikke sende gutten bort mer så lenge det ikke er bra for ham.  Men du sier ingenting om at samboeren din sier at du skal sende bort gutten, men du sier at han sier at han synes at du bruker altfor mye tid på barna.  Det er jo det du må vurdere om du gjør.  Bruker du så mye tid på barna at du og samboeren din aldri får noe tid sammen, da er jo det noe som må opp til vurdering. Det er greitt å bruke tid på barna, men det er ingen tvil om at noen godt kan bruke mindre tid på ungene uten at ungene tar skade av det.  Men om det gjelder deg, er noe du må avgjøre.  Og i stede for å sende samboeren bort, så kan det være verdt å ta en samtale om det og se hva det egentlig dreier seg om.

 

Men er problemet "bare" at gutten nå bor mer hos dere enn tidligere, så bør nok samboeren din skjerpe seg.  Jeg skjønner godt at han synes det kan være litt kjedelig å plutselig ha et barn der mer enn før, men det må han bite i seg, for plutselig en dag kan det være hans barn som må bo mer hos dere.

Endret 17. november 2015 av Yellow Brick Road

[Anonym bruker]

Samberen vil at sønnen skal være halve tiden hos faren ja. Synes vi har mye tid samnen jeg, annenhver helg barnefri. Barna er også store og stadig på farten. Var nok ikke rett mann nei. HI

 

Anonymous poster hash: f42ce...e94

[Anonym bruker]

Han vil jo bare at dere skal ha en uke med barnefri der det kan være fokus på dere to. Men det kan han jo ikke få, har man barn så har man barn. Jeg vil tro han ser på det som eneste løsniningen for at dere kan få nettopp det, tid til hverandre. 

Men, dere kan jo allikevel prioritere hverandre i hverdagen, det er ikke uviktig å ha tid til hverandre. Du får vise han på annet vis at du også prioriterer han, og dere som par. Det er en prioriteringssak, det er ikke alltis så fryktelig lett, livet er veldig så travelt, og det å ha barn å ta hensyn til er krevende.

Men det er nå engang sånn at om et par ikke opplever tilstrekkelig med fellesskap, så har de det med å ryke. Om man ikke greier å finne plass til sin kjære så er det forståelig at ens kjære stikker.

 

Du får fikse det i hverdagen, du kan sikkert lese den tråden om barn og voksne sin plass i en familie, den om julefeiring.

Jeg har voksne stebarn, men de var små en gang, nå har vi småbarn.  Det er jo lettere nå når vi er sammen om barna på et annet vis, mer et felles prosjekt, men det er fremdeles ikke lett å finne balansen. Vi må faktisk gjøre en innsats for å prioritere oss som par. 

-Utfordringen i en mine, dine, og våre familie, er at barna ikke er like mye av et felles prosjekt. 
-Barna har ikke like sterk interesse i at dere prioriterer hverandre, Det blir mer av en interesse konflikt. 

-Det er mer følelsesladd. 
-Barna er mer utsatte, og en lengre fase i livet, der det må kompenseres for skilsmisse, og sorg. 

Anonymous poster hash: 55526...786

[Englenemine]

Hadde sendt bort samboeren.

[Anonym bruker]

Nei, gutten bør ikke sendes bort, men det kan hende du må jobbe med å gjøre ham mer selvstendig og sette større krav til ham.

 

Anonymous poster hash: e3fab...493

[Anonym bruker]

Er det bare jeg som ikke ser helt forskjellen i de første setningene?:

"Jentene mine er hos faren sin annenhver helg, gutten er hos meg hele tiden bortsett fra annenhver helg".

Det er jo det samme, bare skrevet på to forskjellige måter. Hvorfor er det verre at gutten er mye hos deg enn at jentene er det?

Anonymous poster hash: c0ae0...6b8

[Anonym bruker]

 

Er det bare jeg som ikke ser helt forskjellen i de første setningene?:

"Jentene mine er hos faren sin annenhver helg, gutten er hos meg hele tiden bortsett fra annenhver helg".

Det er jo det samme, bare skrevet på to forskjellige måter. Hvorfor er det verre at gutten er mye hos deg enn at jentene er det?

 

Anonymous poster hash: c0ae0...6b8

 

Det er nok en skrivefeil, skal nok stå at jentene er hos faren annenhver uke, og sønnen annenhver helg. Sønnen har nok hatt samme løsning som sine søstre, men dethar blitt forandret fordi han trengte å være mer hos mor.

 

Anonymous poster hash: 0dd8a...476

[Anonym bruker]

Men krever sønnen din veldig mye av deg? Har du tid til samboeren din, da barna dine er hos deg. Eller går det bare i barna. For gutten er jo 10 år, og trenger ikke din oppmerksomhet hele tiden. Driver sønnen din på med mange aktiviteter, du må kjøre til? Kanskje faren hans kunne kjøre han på en aktivitet i uken.

 

Men ellers synes jeg ikke samboeren din kan klage, har man barn, så kommer de først. Og bo situasjonen kan endre seg underveis. Her så gikk samboeren min fra å ha barnet sitt annenhver uke, til hver uke. Og jeg synes da det er bare positivt. For det er barna som kommer først. Og vi har da fortsatt tid til hverandre.

Anonymous poster hash: d627e...347