Overskudd til å følge opp barna.

[Anonym bruker]

Vi er en familie på fire, mannen har også en sønn(nesten voksen), men han bor på en annen kant av landet. Vi jobber begge to, har stort hus og god økonomi, men er så klart slitne til tider. Barna er 7 og 9 år. Nå har vi veldig lyst på en til, men litt usikker på om vi klarer å følge opp alle tre slik vi vil. Må jo da nødvendigvis fordele energien på tre barn og ikke to, men vil ikke dette gå seg til? Tre barn er da ikke så mye og de to eldste begynner å bli store.

 

Hva er deres erfaringer?

 

Anonymous poster hash: c44c9...3d9

[Anonym bruker]

Jeg personlig kunne aldri tenkte meg en atpåkladd, men der er jo mange uenig med meg.

 

Alle faser i livet bringer med seg slitsomme ting, koselige ting, morsomme ting osv og jeg ønsker at fasene skal forandres og ikke at jeg skal stagnere i en fase. Først hadde vi fasen som par uten barn, så hadde vi fasen med spedbarn og barnehagebarn, nå har vi fasen med skolebarn, så kommer fasen med voksne barn og til slutt fasen med barnebarn.

 

Vi har 4 barn, ikke noe problem å følge de opp. Det er snakk om prioriteringer og valg, vi velger en periode av livet å "leve for barna", det er et helt bevisst valg vi har tatt. Egentid, kjæresteferier, barnevakt o.l. er nærmest ikke-eksisterende, men det er helt greit for vi har selv valgt å ha det sånn en periode.

 

Vi valgt også helt bevisst å få barna på rappen, eldste var 7,5 år da yngste ble født. Nå er yngste straks 7 år og eldste 14, og vi er helt klart i den travleste fasen av livet med 4 skolebarn som skal følges opp med lekser, trening og andre fritidsaktiviteter, vennebesøk, selskaper og sosiale ting osv. 

 

Vi er ferdig med det stadiet av livet hvor man må ta hensyn til dagsoving, bleieskift og slike ting, vi er ferdig med å måtte dra med vogn på ferie, vi er ferdig med å måtte tilpasse aktiviteter i helgene til et lite barn. Nå er vi i den fasen av livet hvor vi kan f.eks dra i alpinbakken og alle barna mestrer heisen alene, vi kan planlegge en ferie uten å ta hensyn til små barn osv.

 

Jeg elsker babytiden og har storkost meg med legoland o.l., men nå er vi over i neste fase og jeg digger den også fordi nå er det en masse nye ting vi kan gjøre og oppleve sammen med barna.

Anonymous poster hash: f1aba...69a

[Anonym bruker]

Helt enig med hun over her. Jeg hadde også slitt med å begynne på nytt igjen.

 

Anonymous poster hash: f0fac...5cb

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke orket å begynne på nytt. Her har jeg barn på 8 år og 15 år, samboeren min har barn på 9 år. Nå er jo det viktigste, at vi tar oss godt av de barna vi har. Største barnet vil gjerne ikke være med på aktiviteter. Mens de to minste liker det samme, så med de er det veldig lett å finne på mye gøy. Noe som og bringer de, og oss nærmere hverandre som en familie. Får vi en baby, så får vi ikke gjort like mye med de andre, og vi må stort sett dele oss da.

Anonymous poster hash: c7be3...5e2

[Anonym bruker]

Min erfaring er at det er mye mer oppfølging med barneskolebarn enn med barn i barnehagen i hvertfall. Fra ungdomskolealder vet jeg ikke. Så store barn har jeg ikke.

Anonymous poster hash: d4791...97d

[Anonym bruker]

Der det er hjerterom er det husrom

 

Her venter vi nr tre. De to eldste er 9 og 6,5 her. Jeg har alltid ønsket meg tre barn, men var bekymret for om det ville bli for mye. Så i grunn slo jeg meg til ro med to. Men så var vi uforsiktige en gang, og som kjent kan en gang være nok. Og så klart tror jeg det blir både hektisk og tøft. Men jeg er så glad for at dette skjedde. Vi gleder oss hele familien. Har flere bekjente med både tre og fire barn, og det ser ikke ut som de har det mer hektisk enn oss likevel. Man må nok bare omstrukturere litt og få inn rutiner, så tror jeg det vil gå seg til

 

Hender man angrer på at man ikke fikk en til, men svært sjeldent man angrer på de man har fått

 

Anonymous poster hash: 7a49f...553

[Anonym bruker]

Der det er hjerterom er det husrom

 

Her venter vi nr tre. De to eldste er 9 og 6,5 her. Jeg har alltid ønsket meg tre barn, men var bekymret for om det ville bli for mye. Så i grunn slo jeg meg til ro med to. Men så var vi uforsiktige en gang, og som kjent kan en gang være nok. Og så klart tror jeg det blir både hektisk og tøft. Men jeg er så glad for at dette skjedde. Vi gleder oss hele familien. Har flere bekjente med både tre og fire barn, og det ser ikke ut som de har det mer hektisk enn oss likevel. Man må nok bare omstrukturere litt og få inn rutiner, så tror jeg det vil gå seg til

 

Hender man angrer på at man ikke fikk en til, men svært sjeldent man angrer på de man har fått

 

Anonymous poster hash: 7a49f...553

Man kan i hvertfall ikke inrømme til noen at man angrer på å ha fått et barn, ikke for seg selv en gang.

 

Anonymous poster hash: d4791...97d

[Gjest Sekretøsa]

Jeg angrer! Dvs, jeg angrer på at vi valgte å få et barn til når jobbsituasjonen til mannen er som den er. Når jeg har sittet oppe natt etter natt med sykt barn (syk HVER uke) uten å få så mye som et minutt på øyet. Da angrer jeg! Han var så mye syk at han ble operert når han var 1.5 år. (Mandler,dren,polypper,you name it)

Eldste var 6 og 9, og jeg trodde det var en smal sak. Det var det ikke! De to eldste skal jo følges opp med sitt. Jeg føler jeg ikke får puste...

 

Men jeg vet jo det blir bedre! Han blir større og ting blir lettere. Men akkurat nå, når jeg ligger på sofaen og venter på at mellomste skal komme hjem med en haug med kompiser, så angrer jeg.

Hadde jeg visst hvor jævlig de 2 første årene skulle bli hadde jeg aldri fått 3 stk. Og hadde jeg visst hvor mye som kreves når de blir eldre, da hadde jeg heller fått 3 på rappen

[Anonym bruker]

Har fire stk og synest det er fantastisk,har lyst på 1-2 til med det samme ) eldste er 8 og minste er 1,5 år..ja det er travelt men ikkje umuligt tenker at det måtte vært supert å fått ein til når barna dine er så store..da kan dei hjelpe til og du har tid til babyen uten å måtte ta hensyn til ein liten på 1-3 år utenom

Anonymous poster hash: 267c9...87c

[Anonym bruker]

Våre to eldste er 5 og 7 år og vi fikk (litt uplanlagt) vår jente nr 3 nå i sommer. Hittil har det gått over all forventning, og vi har ikke angret ett sekund på at vi valgte å beholde :)

 

Anonymous poster hash: 245e0...7a7

[Anonym bruker]

 

Jeg personlig kunne aldri tenkte meg en atpåkladd, men der er jo mange uenig med meg.

 

Alle faser i livet bringer med seg slitsomme ting, koselige ting, morsomme ting osv og jeg ønsker at fasene skal forandres og ikke at jeg skal stagnere i en fase. Først hadde vi fasen som par uten barn, så hadde vi fasen med spedbarn og barnehagebarn, nå har vi fasen med skolebarn, så kommer fasen med voksne barn og til slutt fasen med barnebarn.

 

Vi har 4 barn, ikke noe problem å følge de opp. Det er snakk om prioriteringer og valg, vi velger en periode av livet å "leve for barna", det er et helt bevisst valg vi har tatt. Egentid, kjæresteferier, barnevakt o.l. er nærmest ikke-eksisterende, men det er helt greit for vi har selv valgt å ha det sånn en periode.

 

Vi valgt også helt bevisst å få barna på rappen, eldste var 7,5 år da yngste ble født. Nå er yngste straks 7 år og eldste 14, og vi er helt klart i den travleste fasen av livet med 4 skolebarn som skal følges opp med lekser, trening og andre fritidsaktiviteter, vennebesøk, selskaper og sosiale ting osv. 

 

Vi er ferdig med det stadiet av livet hvor man må ta hensyn til dagsoving, bleieskift og slike ting, vi er ferdig med å måtte dra med vogn på ferie, vi er ferdig med å måtte tilpasse aktiviteter i helgene til et lite barn. Nå er vi i den fasen av livet hvor vi kan f.eks dra i alpinbakken og alle barna mestrer heisen alene, vi kan planlegge en ferie uten å ta hensyn til små barn osv.

 

Jeg elsker babytiden og har storkost meg med legoland o.l., men nå er vi over i neste fase og jeg digger den også fordi nå er det en masse nye ting vi kan gjøre og oppleve sammen med barna.

 

Anonymous poster hash: f1aba...69a

 

Du har da ikke fått barn på rappen????  Dummeste jeg har hørt... Etter 7 år regnes du som førstegangsfødende igjen.  Jeg har annenhvert år mellom mine 4...DET er å få på rappen. 

 

Anonymous poster hash: 16d5a...443

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg personlig kunne aldri tenkte meg en atpåkladd, men der er jo mange uenig med meg.

 

Alle faser i livet bringer med seg slitsomme ting, koselige ting, morsomme ting osv og jeg ønsker at fasene skal forandres og ikke at jeg skal stagnere i en fase. Først hadde vi fasen som par uten barn, så hadde vi fasen med spedbarn og barnehagebarn, nå har vi fasen med skolebarn, så kommer fasen med voksne barn og til slutt fasen med barnebarn.

 

Vi har 4 barn, ikke noe problem å følge de opp. Det er snakk om prioriteringer og valg, vi velger en periode av livet å "leve for barna", det er et helt bevisst valg vi har tatt. Egentid, kjæresteferier, barnevakt o.l. er nærmest ikke-eksisterende, men det er helt greit for vi har selv valgt å ha det sånn en periode.

 

Vi valgt også helt bevisst å få barna på rappen, eldste var 7,5 år da yngste ble født. Nå er yngste straks 7 år og eldste 14, og vi er helt klart i den travleste fasen av livet med 4 skolebarn som skal følges opp med lekser, trening og andre fritidsaktiviteter, vennebesøk, selskaper og sosiale ting osv.

 

Vi er ferdig med det stadiet av livet hvor man må ta hensyn til dagsoving, bleieskift og slike ting, vi er ferdig med å måtte dra med vogn på ferie, vi er ferdig med å måtte tilpasse aktiviteter i helgene til et lite barn. Nå er vi i den fasen av livet hvor vi kan f.eks dra i alpinbakken og alle barna mestrer heisen alene, vi kan planlegge en ferie uten å ta hensyn til små barn osv.

 

Jeg elsker babytiden og har storkost meg med legoland o.l., men nå er vi over i neste fase og jeg digger den også fordi nå er det en masse nye ting vi kan gjøre og oppleve sammen med barna.

 

Anonymous poster hash: f1aba...69a

 

Du har da ikke fått barn på rappen???? Dummeste jeg har hørt... Etter 7 år regnes du som førstegangsfødende igjen. Jeg har annenhvert år mellom mine 4...DET er å få på rappen.

 

Anonymous poster hash: 16d5a...443

Jeg skrev da at jeg har 4 (FIRE) barn, og at eldste var 7,5 da yngste ble født. Dvs at jeg fikk 4 barn på under åtte år. Det er fire som perler på en snor det, eller "på rappen"

 

Anonymous poster hash: f1aba...69a