Hvordan kjentes dine rier ut?

[Anonym bruker]

Noen sier de knapt kjenner noen murringer, og plutselig så er ungen ute. Andre går gjennom flere timer med tortur i mage og rygg. Hvordan var det for deg?

 

Anonymous poster hash: 50f65...7d9

[Anonym bruker]

Mange timer med murringer og så noen timer tortur begge gangene. Det verste er nok at man ikke vet hvor lenge det varer.

 

Anonymous poster hash: 2e5e2...7ca

[Anonym bruker]

Noen sier de knapt kjenner noen murringer, og plutselig så er ungen ute. Andre går gjennom flere timer med tortur i mage og rygg. Hvordan var det for deg?

 

Anonymous poster hash: 50f65...7d9

Det har startet som kraftige menssmerter i magen og skrittet (på en rar måte..). Etter hvert går de over hele magen og ryggen. Med første strålte det også ut i lårene. Etter 4 cm har det vært ganske så grusomt begge gangene, som i det du tråkker ankelen sinnsykt over bare at den smerten varer nesten et minutt og sitter i hele magen og ryggen. Og skrittet. Første gang var jeg i sjokk i ukesvis etterpå, men andre gang var jeg over det i det ungen var ute selv om det ikke var noe værre smerter første gang. Jeg brukte 30 timer på 1-4 cm med første og to timer med andre, så det hadde jo litt å si, men jeg tror også mye kom av at første gang var jeg redd og i et stresset miljø, mens andre gang var jeg ikke redd og i et rolig miljø.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1bd90...301

[Anonym bruker]

Noen sier de knapt kjenner noen murringer, og plutselig så er ungen ute. Andre går gjennom flere timer med tortur i mage og rygg. Hvordan var det for deg?

 

Anonymous poster hash: 50f65...7d9

 

Ikke murring. Det var rett på med smerter som kan sammenliknes med veldig, veldig sterke menssmerter med det samme. De steg i intensitet og hyppighet til de gikk i ett - og så ble barnet født.

 

Anonymous poster hash: 19838...7fa

[anonomous]

Etter 5 cm har det vært tortur. Frem til det har det vært overkommelig

[Gjest]

Startet med murringer til skikkelig pain på de to første. Og siste begynte det litt murringer i flere dager, før det tok seg skikkelig opp brått en dag.

[Anonym bruker]

På førstemann ble smertene uoverkommelig fra ca 5 cm.

På andre ble smertene uoverkommelige fra ca 9 cm.

 

Smertene frem til da var sterkere enn murring, men ikke så sterke som tortur..

 

Anonymous poster hash: e11c4...6c1

[Anonym bruker]

Dere som omtaler smertene som tortur, forferdelig, uoverkommelig. Dere kom dere jo gjennom det? Og var det virkelig såå ille? Har aldri opplevd fødselssmerter som har vært i nærheten av dette i det hele tatt. Det oppleves kanskje forskjellig?

 

Anonymous poster hash: 3fb5f...980

[Anonym bruker]

Er vel allmennkunnskap at folk har ulik smerteterskel.. Ulike fødsler og ulike smerteterskler gir ulike opplevelser..

 

Ferdiig snakka.

Anonymous poster hash: c5ee9...fbb

[Anonym bruker]

Dere som omtaler smertene som tortur, forferdelig, uoverkommelig. Dere kom dere jo gjennom det? Og var det virkelig såå ille? Har aldri opplevd fødselssmerter som har vært i nærheten av dette i det hele tatt. Det oppleves kanskje forskjellig?

 

Anonymous poster hash: 3fb5f...980

Jeg har høy smerteterskel. På det mest intense har riene vært så ille at jeg omtrent ikke fikk puste og var klar til å gi opp. Men ja, jeg kom gjennom.

 

Anonymous poster hash: 2e5e2...7ca

[Anonym bruker]

Dere som omtaler smertene som tortur, forferdelig, uoverkommelig. Dere kom dere jo gjennom det? Og var det virkelig såå ille? Har aldri opplevd fødselssmerter som har vært i nærheten av dette i det hele tatt. Det oppleves kanskje forskjellig?

 

Anonymous poster hash: 3fb5f...980

Man har jo ikke noe valg? Ungen må ut og smertene tar ikke livet av oss selv om det føles sånn. Noen ganger ser man disse mennene som blir utsatt for fødselssmerter og folk sier de er sååååååå pysete. Vel, hvis jeg hadde hatt et valg under første fødsel så hadde jeg ikke gjennomført. Unge eller ikke. Andre gang så hadde jeg jo gått inn i det med åpne øyne. Utrolig nok..

 

 

 

Anonymous poster hash: 1bd90...301

[*Nøtta*]

Du vet når du sitter på do med sånne skikkelige(!!) luftsmerter- og det føles ut som om du sitter på do i eeeevigheter uten at det kommer avføring?

 

Den smerten du har da, kan du gange opp med tusen.

 

Sånn kjentes mine ut. Som vannvittige luftsmerter som varte og varte og økte i styrke. På det verst så snappet jeg etter luft. Føltest ut som om enden var nær.

 Det satt aller mest nederst i magen,men strålte avogtil ut i lårene. Men mest i magen.

 

Holdt på i 36 timer og smertene var intense i 24 av de. *epidual-yej*

Endret 16. november 2015 av *Nøtta*

[Anonym bruker]

Fødsel 1:

Murret, hadde lite vondt. Kom inn med regelmessige tak i magen og 5 cm, som menssmerter.. Ved 7-8 cm begynte det å gjøre vondere, kjentes ut som et veldig press i kroppen ved halebeinet. Fortsatt utholdbart da etter det, ble det igrunn mildere da jeg begynte å få pressrier. Satt igjen med en god følelse, og tenkte at fødsler ikke er så vonde! Migrene f.eks var mye verre...!

 

Fødsel 2:

Ble igangsatt. Riene kjentes ut som småvonde murringer ved 3 cm åpning. Da jeg kom til 4 cm var det helt forferdelig! Som om noen skar meg i magen og ryggen med kniver hvert minutt! Og jeg fikk kun stikkpiller, ikke drypp. Riene ble verre og ingenting hjalp, var så frustrerende å bare ha 4cm og så forferdelig vondt allerede. De ble verre etterhvert, og jeg ristet av smerte. Det kjentes mest i nedre del av mage og rygg, og i eggstokkene. Føltes som om noen skar kroppen din i to, og jeg begynte virkelig å slite! Fikk så epidural. Tror jeg hadde besvimt uten.

 

Anonymous poster hash: 5f2ea...f99

[Anonym bruker]

Dere som omtaler smertene som tortur, forferdelig, uoverkommelig. Dere kom dere jo gjennom det? Og var det virkelig såå ille? Har aldri opplevd fødselssmerter som har vært i nærheten av dette i det hele tatt. Det oppleves kanskje forskjellig?

 

Anonymous poster hash: 3fb5f...980

Spørs om du skriver bare for å provosere?

Eller har du bare hatt så fine fødsler at du ikke klarer å tenke deg at det skal være vondt?

 

Noen blir traumatisert av opplevelsen. Det skal mer til enn litt mensen-vondt for å traumatisere noen. Det sier jo ganske mye.

 

Anonymous poster hash: adea1...2a7

[Anonym bruker]

Dere som omtaler smertene som tortur, forferdelig, uoverkommelig. Dere kom dere jo gjennom det? Og var det virkelig såå ille? Har aldri opplevd fødselssmerter som har vært i nærheten av dette i det hele tatt. Det oppleves kanskje forskjellig?Anonymous poster hash: 3fb5f...980

Jeg kan love deg av fødsler i seg selv kan være som dag og natt. Hos meg var den naturlige fødselen en drøm og en lek, mens den igangsatte et sant mareritt med smerter av andre dimensjoner. Vondeste jeg noensinne har opplevd, det var bare helt forferdelig.

 

Anonymous poster hash: 5f2ea...f99

[Anonym bruker]

I ettertid har jeg fått ett nytt syn på tortur. Jeg følte jeg ble torturert endel timer under fødselen. Jeg vet definitivt når jeg er i fødsel neste gang ja!

 

Anonymous poster hash: f7ad1...fb5

[Anonym bruker]

 

Dere som omtaler smertene som tortur, forferdelig, uoverkommelig. Dere kom dere jo gjennom det? Og var det virkelig såå ille? Har aldri opplevd fødselssmerter som har vært i nærheten av dette i det hele tatt. Det oppleves kanskje forskjellig?

 

Anonymous poster hash: 3fb5f...980

Spørs om du skriver bare for å provosere?

Eller har du bare hatt så fine fødsler at du ikke klarer å tenke deg at det skal være vondt?

 

Noen blir traumatisert av opplevelsen. Det skal mer til enn litt mensen-vondt for å traumatisere noen. Det sier jo ganske mye.

 

Anonymous poster hash: adea1...2a7

På ingen måte for å provosere! Lurer oppriktig talt. Ingen av mine venninner og heller ikke mamma har hatt så ille fødsler. Jeg har nok unormalt enkle fødsler selv, over på få timer og helt overkommelige "smerter". Så da lurer jeg da, for her så det jo ut som om "alle" hadde det helt forferdelig. Er det slik at man fremstiller det, evt husker det som verre enn det var eller mener dere oppriktig at det var "det verste av det verste"?

 

Anonymous poster hash: 3fb5f...980

[Anonym bruker]

 

 

Dere som omtaler smertene som tortur, forferdelig, uoverkommelig. Dere kom dere jo gjennom det? Og var det virkelig såå ille? Har aldri opplevd fødselssmerter som har vært i nærheten av dette i det hele tatt. Det oppleves kanskje forskjellig?

 

Anonymous poster hash: 3fb5f...980

Spørs om du skriver bare for å provosere?

Eller har du bare hatt så fine fødsler at du ikke klarer å tenke deg at det skal være vondt?

 

Noen blir traumatisert av opplevelsen. Det skal mer til enn litt mensen-vondt for å traumatisere noen. Det sier jo ganske mye.

 

Anonymous poster hash: adea1...2a7

På ingen måte for å provosere! Lurer oppriktig talt. Ingen av mine venninner og heller ikke mamma har hatt så ille fødsler. Jeg har nok unormalt enkle fødsler selv, over på få timer og helt overkommelige "smerter". Så da lurer jeg da, for her så det jo ut som om "alle" hadde det helt forferdelig. Er det slik at man fremstiller det, evt husker det som verre enn det var eller mener dere oppriktig at det var "det verste av det verste"?

 

Anonymous poster hash: 3fb5f...980

Jeg har hørt motsatt, jeg. At man glemmer hvor vondt der er! Men som førstegangs, så får jeg håpe jeg får det som deg 😂

Jeg har ei venninne som ble ødelagt psykisk etter fødsel. Hun var ikke forberedt på det som kom, og fikk sjokk.

 

Mamma på sin side syntes det bare var koselig å føde meg, men helt pyton med min bror.

 

Jeg tror på at det kan være ganske greit. Men jeg tror det er ganske heftig for de fleste.

 

Jeg er så spent! 😂😁

 

Anonymous poster hash: adea1...2a7

[Anonym bruker]

 

 

Dere som omtaler smertene som tortur, forferdelig, uoverkommelig. Dere kom dere jo gjennom det? Og var det virkelig såå ille? Har aldri opplevd fødselssmerter som har vært i nærheten av dette i det hele tatt. Det oppleves kanskje forskjellig?

 

Anonymous poster hash: 3fb5f...980

Spørs om du skriver bare for å provosere?

Eller har du bare hatt så fine fødsler at du ikke klarer å tenke deg at det skal være vondt?

 

Noen blir traumatisert av opplevelsen. Det skal mer til enn litt mensen-vondt for å traumatisere noen. Det sier jo ganske mye.

 

Anonymous poster hash: adea1...2a7

På ingen måte for å provosere! Lurer oppriktig talt. Ingen av mine venninner og heller ikke mamma har hatt så ille fødsler. Jeg har nok unormalt enkle fødsler selv, over på få timer og helt overkommelige "smerter". Så da lurer jeg da, for her så det jo ut som om "alle" hadde det helt forferdelig. Er det slik at man fremstiller det, evt husker det som verre enn det var eller mener dere oppriktig at det var "det verste av det verste"?

 

Anonymous poster hash: 3fb5f...980

Kan bare svare for meg selv. Jeg følte meg så sinnsykt lurt etter første fødsel. Hvorfor hadde ingen fortalt at jeg bokstavlig talt kom til å miste vettet pga smertene?! Jeg bare MÅ svare på sånne innlegg som dette fordi jet aldri kommer til å komme over hvor grusomt det var. Mistenker at mange som har slike fødsler er de som ofte svarer på fase innleggene, men sånn som deg og venninnene ikke syns det er så big deal og heller svarer på andre innlegg. Dessuten, når jeg treffer folk som trekker litt på skuldrene av det å føde, litt som å være forstoppet, da brekker jeg meg litt, men later som ingenting og sier ikke et pip om hvordan jeg selv opplevde det. Misunnelig? Ja.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1bd90...301

[Anonym bruker]

 

 

 

Dere som omtaler smertene som tortur, forferdelig, uoverkommelig. Dere kom dere jo gjennom det? Og var det virkelig såå ille? Har aldri opplevd fødselssmerter som har vært i nærheten av dette i det hele tatt. Det oppleves kanskje forskjellig?

 

Anonymous poster hash: 3fb5f...980

Spørs om du skriver bare for å provosere?

Eller har du bare hatt så fine fødsler at du ikke klarer å tenke deg at det skal være vondt?

 

Noen blir traumatisert av opplevelsen. Det skal mer til enn litt mensen-vondt for å traumatisere noen. Det sier jo ganske mye.

 

Anonymous poster hash: adea1...2a7

På ingen måte for å provosere! Lurer oppriktig talt. Ingen av mine venninner og heller ikke mamma har hatt så ille fødsler. Jeg har nok unormalt enkle fødsler selv, over på få timer og helt overkommelige "smerter". Så da lurer jeg da, for her så det jo ut som om "alle" hadde det helt forferdelig. Er det slik at man fremstiller det, evt husker det som verre enn det var eller mener dere oppriktig at det var "det verste av det verste"?

 

Anonymous poster hash: 3fb5f...980

Jeg har hørt motsatt, jeg. At man glemmer hvor vondt der er! Men som førstegangs, så får jeg håpe jeg får det som deg 😂

Jeg har ei venninne som ble ødelagt psykisk etter fødsel. Hun var ikke forberedt på det som kom, og fikk sjokk.

 

Mamma på sin side syntes det bare var koselig å føde meg, men helt pyton med min bror.

 

Jeg tror på at det kan være ganske greit. Men jeg tror det er ganske heftig for de fleste.

 

Jeg er så spent! 😂😁

 

Anonymous poster hash: adea1...2a7

Å nei du, det glemmes ikke

 

Anonymous poster hash: 5f2ea...f99

[Anonym bruker]

Jeg fikk SJOKK! ble satt igang.. laaaaang fødsel!! Kjentes ut som ungen skulle komme ut av rumpa;) Hadde mest rier i rumpa;) Jeg skulle ønske noen fortalte rett ut hvordan en fødsel var. Jeg kjenner jeg blir oppgitt når folk skriver "mensmerter".. Haha gang det med 1000!!  

Anonymous poster hash: a5fa3...a92

[Anonym bruker]

Jeg fikk SJOKK! ble satt igang.. laaaaang fødsel!! Kjentes ut som ungen skulle komme ut av rumpa;) Hadde mest rier i rumpa;) Jeg skulle ønske noen fortalte rett ut hvordan en fødsel var. Jeg kjenner jeg blir oppgitt når folk skriver "mensmerter".. Haha gang det med 1000!!   Anonymous poster hash: a5fa3...a92

For deg ja. Jeg har hatt en av hver fødsel, og det kan faktisk være veldig lite vondt å føde også. Litt flaks/uflaks vel.

 

Anonymous poster hash: 5f2ea...f99

[Sommerfuggel i magen]

For meg opplevdes riene opp til 8 cm som moderat mensverk. Rusla og skravla meg gjennom de. Jeg hadde både student og Jm med 30 års erfaring innom, og begge måtte undersøke meg flere ganger for de synes det var så rart at jeg ikke hadde mer vondt. Ved 8 cm fikk jeg drypp fordi riene dabba av og var uregelmessige. Det var som om noen slo meg i magen med en slegge. Det var helt sinnsykt å gå fra null til hundre i smerter så fort. Pustet meg gjennom det med lystgass. Det kjentes som et glødende smertebånd som ble strammet så jeg ikke fikk puste på toppen av rien. Hadde bare sånne rier i 40 min før pressriene kom. De var heftige fordi jeg følte at jeg mistet bestemmelsesretten over musklene mine, men de var ikke like vonde.

Alt i alt følte jeg at jeg hadde en fantastisk fødsel. Alt var ferdig på 3,5 time.