Gaver til voksne, gi eller ikke gi?

[Anonym bruker]

Mannen fikk ikke gave av søsteren da han ble 30. Hun har penger så er ikke det. Jeg fikk en liten ting da jeg fylte så jeg gav gave til henne og samboeren hennes sammen siden de fyller så tett og de fikk noe til det nye huset jeg visste de trengte. Sa ikke takk engang.

 

Nå nærmer det seg mannen sin bursdag igjen og om han ikke får noe så er det slutt på å gi gaver. Hva hadde dere gjort?

 

Anonymous poster hash: fe281...784

[Anonym bruker]

Jeg gir til familie, uansett om jeg får noe tilbake eller ikke. Gleden er jo å gi, ikke holde regnskap?

 

Anonymous poster hash: 82291...357

[Anonym bruker]

Joda, men når de aldri gir. Bare en gsng innimellom, og ikke takker heller. Da er gleden borte for meg.

 

Anonymous poster hash: fe281...784

[Anonym bruker]

Jeg kjøper ikke bursdagsgave til broren min siden han tidlig kuttet ut å kjøpe til meg, men han får til runde dager uansett.

 

Anonymous poster hash: 1ad84...373

[sug lut]

Det er hyggelig å gi. Bryr meg katten om de gir tilbake.

[Yellow Brick Road]

Jeg gir til dem jeg har lyst til å gi til og en og annen som jeg føler at jeg "må" gi til, uavhengig av om jeg får noe tilbake igjen.

[Anonym bruker]

Jeg har ikne god råd men har gitt til enkelte hvert år (de har ikke mindre enn meg). Får aldri særlig takk enda jeg har lagt masse tid og energi pluss penger jeg egentlig kunne brukt på andre fornuftige ting).

Det er tanken som teller og hadde jeg fått ordebtlig takk eller en hjemmelaga såpe tilbake hadde jeg vært glad. Men når de gir beng så slutter jeg å kjøpe.

 

Anonymous poster hash: 30425...6a0

[Anonym bruker]

Hos oss har vi en avtale om at vi kun gir til barna, forutenom runde tall. Vi voksne kjøper stort sett det vi trenger når vi trenger det, så bursdagsgavene føltes etterhvert kun som bytting av penger og vi bestemte oss for å kun gi til barna. Har dere barn de gir til? Kanskje de tenker likt som min søskenflokk...?

 

Anonymous poster hash: 95d86...abc