Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #1 Skrevet 15. november 2015 Situasjonen per dags dato er slik at min mann ikke elsker meg lenger. Han tenner ikke på meg og har ingen følelser for meg. Men han ønsker å bo sammen på grunn av praktiske årsaker, barna, økonomien og "fasaden". Jeg vet ikke om jeg lenger ønsker å leve uten sex, kjærlighet og nærhet, og hele tiden være redd for at han treffer noen som han FÅR følelser for, og som da han dumper meg for. Vi har to små barn (1 og 3 år) og jeg har to barn fra før på 9 og 13. Begge de to eldste driver semiprofesjonelt med en veldig krevende aktivitet som krever mye tid, reising og penger. Jeg tjener veldig bra (800 000 i fastlønn i året), og kan enda skru opp lønning ved å jobbe ekstra som freelancer på kveldene hvis det er behov. Jeg eier huset 100 % og trenger ikke å løse mannen ut hvis han flytter. Men jeg har samtidig ikke familie her jeg bor (bor i nord, mens hele familien bor i Stavanger, og det er uaktuelt å flytte fra der jeg bor nå). Holder også på å utredes for ME, men det er ikke så alvorlig enda at det gjør noe, jeg er bare mye sliten og må prioritere ganske striks. Jeg har heller ingen nære venner eller folk som kan hjelpe meg, på grunn av mye jobbing, mange barn og oppfølging av eldste har jeg ikke hatt tid eller mulighet for å stifte vennskap med noen. Er det noe jeg kan klare? Eller burde jeg bli til barna blir større og heller håpe på at han ikke forlater meg? Det er så vondt å vite at min egen mann ikke elsker meg, ikke har lyst på meg eller ønsker å være nær meg. VI gjør heller ikke så veldig mye familieting sammen, han tar sjeldent barna med på noe, så jeg har størsteansvar for eldste, mens vi deler på ansvar for de minste sånn cirka 60/40 der jeg tar mest. Hva synes dere? Jeg er også redd for at det blir tungvint for meg å følge opp de eldste på samme måte som før hvis jeg bryter. Anonymous poster hash: 70b2c...e24
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #2 Skrevet 15. november 2015 Situasjonen per dags dato er slik at min mann ikke elsker meg lenger. Han tenner ikke på meg og har ingen følelser for meg. Men han ønsker å bo sammen på grunn av praktiske årsaker, barna, økonomien og "fasaden". Jeg vet ikke om jeg lenger ønsker å leve uten sex, kjærlighet og nærhet, og hele tiden være redd for at han treffer noen som han FÅR følelser for, og som da han dumper meg for. Vi har to små barn (1 og 3 år) og jeg har to barn fra før på 9 og 13. Begge de to eldste driver semiprofesjonelt med en veldig krevende aktivitet som krever mye tid, reising og penger. Jeg tjener veldig bra (800 000 i fastlønn i året), og kan enda skru opp lønning ved å jobbe ekstra som freelancer på kveldene hvis det er behov. Jeg eier huset 100 % og trenger ikke å løse mannen ut hvis han flytter. Men jeg har samtidig ikke familie her jeg bor (bor i nord, mens hele familien bor i Stavanger, og det er uaktuelt å flytte fra der jeg bor nå). Holder også på å utredes for ME, men det er ikke så alvorlig enda at det gjør noe, jeg er bare mye sliten og må prioritere ganske striks. Jeg har heller ingen nære venner eller folk som kan hjelpe meg, på grunn av mye jobbing, mange barn og oppfølging av eldste har jeg ikke hatt tid eller mulighet for å stifte vennskap med noen. Er det noe jeg kan klare? Eller burde jeg bli til barna blir større og heller håpe på at han ikke forlater meg? Det er så vondt å vite at min egen mann ikke elsker meg, ikke har lyst på meg eller ønsker å være nær meg. VI gjør heller ikke så veldig mye familieting sammen, han tar sjeldent barna med på noe, så jeg har størsteansvar for eldste, mens vi deler på ansvar for de minste sånn cirka 60/40 der jeg tar mest. Hva synes dere? Jeg er også redd for at det blir tungvint for meg å følge opp de eldste på samme måte som før hvis jeg bryter. Anonymous poster hash: 70b2c...e24 Utnytter han deg økonomisk? Hvis du eier huset og tjener såpass godt? Klart det er praktisk for han å bli boende da, han har kanskje ikke råd til noe eget? Du kan jo foreslå at dere bor sammen og har et åpent forhold. Når ungene blir større kaster du han ut? Du klarer deg helt fint uten han! Har hørt om flere som blir me-utredet, som blir frisk av å flytte fra mannen. Som egentlig var deprimert av å bo med en som holdt de nede og gjorde livet deprimerende.. Anonymous poster hash: 86200...26a
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #3 Skrevet 15. november 2015 Tror det er bedre for barna å ikke vokse opp med å tro at normalen er et kjærlighetsløst forhold (for det merker de) og med en pappa som ikke engasjerer seg enn å bo alene med deg og etter vhert kanskje en mann som elsker.deg. De lærer av dere som er rollemodeller. Jenter har ofte en tendens til å finne en mann som det moren gjorde og finne seg i samme tingene, så er bedre for dem å se at dette er noe man ikke bør finne seg i. Anonymous poster hash: 6f4d5...b96
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #5 Skrevet 15. november 2015 Jeg ville i så fall krevd husleie og at han betalte halvparten av utgiftene til barna hans samt sine egne utgifter. Men når sant skal sies er det større sannsynlighet for at du treffer noen som faktisk kan elske deg dersom du hiver ham på dør. Du høres ut som om du har det meste på stell, og det er nok ikke umulig å skaffe en barnevakt til de minste når du må følge opp de eldste. Det er nok flere tenåringer som kunne trengt noen ekstra kroner Anonymous poster hash: 3e876...593
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #6 Skrevet 15. november 2015 Hadde du stilt dette spørsmålet til meg for to-tre måneder siden så hadde jeg svart uten tvil ja. Årsaken er at mannen min kom for tre måneder siden og fortalte han ikke elsket meg lenger og ville flytte. Jeg tryglet og ba. Men, ser i dag at jeg er glad han tok det valget for meg. Så hadde han kommet og villet tilbake nå, så er jeg veldig usikker på om jeg faktisk hadde gjort det. Jeg har det rett og slett mye bedre uten han. I tillegg så har jeg nå muligheten til å finne en mann som elsker meg og dom vil være med meg... Anonymous poster hash: 6ca7a...ce4
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #7 Skrevet 15. november 2015 Jeg kan ikke kreve noe husleie siden vi er gift og jeg har forsørgerplikt overfor ham. Men han har nå ikke jobbet på 7 måneder (arbeidsledig) og det har vært utrolig mye rot fra NAV sin side med arbeidsledighetstrygda hans, slik at vi satt med mye mindre penger de første månedene på grunn av saksbehandlingsfeil, rot og surr. Takker for alle svarene, forresten. HI Anonymous poster hash: 70b2c...e24
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #8 Skrevet 15. november 2015 Sa han betaler ikke noe og gjør veldig lite med barna og hjemme? Hadde nok vært billigere for deg å leie en barnevakt og ha vaskehjelp enn å beholde han. Jeg hadde ikke vært i tvil. Jeg hadde bedt han om å flytte og søkt separasjon. Anonymous poster hash: f74ab...9a8
3 i april Skrevet 15. november 2015 #9 Skrevet 15. november 2015 Du får det nok bedre uten han. Han stiller jo uansett lite opp for deg og ungene. Heng opp lapper på videregående skoler,høyskole (om du har det i nærheten). Evt så kan du leie ut et rom billig mot barnepass, tenk muligheter 😊 når du endelig har fått ut mannen så har du også en mindre og rydde,vaske og lage mat til. Du trenger heller ikke å gå rundt og tenke på om han finner seg en annen og stikker. Å ikke minst du har nå mulighet til å finne deg en mann som vil elske deg. Gi deg den nærheten og kjærligheten du vil ha og som du fortjener❤
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #10 Skrevet 15. november 2015 Håper du tuller !!! Han utnytter deg !!! Anonymous poster hash: 0e0f3...7de
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #11 Skrevet 15. november 2015 Svaret er vel ganske åpenbart?! Han utnytter deg på det groveste! Selvsagt skal du ikke finne deg i dette. Du klarer deg. Anonymous poster hash: 4eda6...032
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #12 Skrevet 15. november 2015 Ungene driver med aktiviteter som krever mye tid og reising. Du lever med en mann som ikke elsker deg Du jobber mye Du har 4 barn. Hvordan er det mulig at du kan fylle kriteriene for ME? Hvorfor utredes du i det hele tatt? Å være sliten er vel alle arbeidende 4-barnsmødre? Så skal jeg svare på spørsmålet ditt: Nei, jeg hadde ikke bodd med en sånn mann. Jeg hadde følt at han utnyttet meg på et økonomisk og praktisk plan. Et sånt ekteskap er for meg helt utenkelig. Anonymous poster hash: e126e...f30
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #13 Skrevet 15. november 2015 Jeg kan ikke kreve noe husleie siden vi er gift og jeg har forsørgerplikt overfor ham. Men han har nå ikke jobbet på 7 måneder (arbeidsledig) og det har vært utrolig mye rot fra NAV sin side med arbeidsledighetstrygda hans, slik at vi satt med mye mindre penger de første månedene på grunn av saksbehandlingsfeil, rot og surr. Takker for alle svarene, forresten. HI Anonymous poster hash: 70b2c...e24 Han utnytter deg.. Anonymous poster hash: 86200...26a
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #14 Skrevet 15. november 2015 Han jobber ikke, har ikke lønn. Du betaler alt for han, du lar han bo gratis i et hus han ikke har betalt for. Han elsker deg ikke, vil ikke ha nærhet med deg. Enda han er arbeidsledig, tar han seg mindre av barna enn hva du gjør, og du jobber. Ikke rart han ikke går, han utnytter deg på alle måter. På tide å ikke bli utnyttet mer, gå ut av forholdet. Da har du også en utrolig mye større sjanse for å ende opp med en som faktisk elsker deg, og som ikke bare utnytter deg. For en kjip situasjon, stakkar. Lykke til Anonymous poster hash: 66185...c46
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #15 Skrevet 15. november 2015 Be ham om å flytte!! Anonymous poster hash: 73363...4cc
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #16 Skrevet 15. november 2015 Han jobber ikke, har ikke lønn. Du betaler alt for han, du lar han bo gratis i et hus han ikke har betalt for. Han elsker deg ikke, vil ikke ha nærhet med deg. Enda han er arbeidsledig, tar han seg mindre av barna enn hva du gjør, og du jobber. Ikke rart han ikke går, han utnytter deg på alle måter. På tide å ikke bli utnyttet mer, gå ut av forholdet. Da har du også en utrolig mye større sjanse for å ende opp med en som faktisk elsker deg, og som ikke bare utnytter deg. For en kjip situasjon, stakkar. Lykke til Anonymous poster hash: 66185...c46 Enig i alt som annie er har skrevet! Hi, du skrev øverst: "Men han ønsker å bo sammen på grunn av praktiske årsaker, barna, økonomien og "fasaden"." Selvfølgelig ønsker han å bo sammen pga. økonomien, praktiske årsaker og fasaden! Det er jo han som vinner på absolutt ALLE punkter! Han får bo gratis, han opprettholder livsstilen mens han lever på deg (viktig å opprettholde fasaden, må vite, for i motsetning til deg så vil ikke han være i stand til å gjøre det selv). Han får alle fordeler frem til han finner en ny dame. Hvilke fordeler får du av en slik ordning? Jeg er rimelig sikker på at du vil få mer overskudd om du ikke drar på denne mannen som ikke bidrar halvparten av hva han burde. Anonymous poster hash: 98f7e...a68
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #17 Skrevet 15. november 2015 Er du sikker på at du ikke er sliten fordi du bor med en igle? Når man bor med en person som man vet ikke har følelser for en så kan dette suge ut mye energi, rett og slett fordi man må holde sine egne følelser i sjakk når man er rundt denne personen. Det at han går hjemme og du tar alt på egen kappe får meg til å tenke at jeg er forundret over at du fortsatt orker. Har selv vært i et følelsesløst forhold og trodde ærlig talt at jeg var utbrent. At jeg aldri skulle klare å jobbe igjen. Kroppen tålte det ikke. Alle følelsene, irritasjonen, sårheten, og til slutt likegyldigheten gjorde meg utmattet. Jeg gruet meg til å komme hjem. Jeg ville helst synke i et hull. Ligge i sengen og la verden passere forbi utenfor. Jeg orket ikke ta kampen i frykt for at det ville bli verre alene. Men én dag så sa jeg det bare rett ut at han måtte finne seg et annet sted å bo. Jeg orket ikke. Det gikk faktisk ikke mange dagene før livsgnisten kom tilbake. Jeg fikk energi. Det var ingen andre som sugde den ut av meg. En tung sten falt fra mine skuldre. Jeg begynte faktisk å studere noen måneder senere. Fikk meg en bachelor og master og fikk virkelig orden på livet mitt. Jeg traff en mann som var alt annet enn min eks. Det føles helt fantastisk å være elsket. Det å føle at en annen person lyser opp når du kommer inn i rommet. Å bli holdt rundt. Å ha noen som koserkiler deg på ryggen gjennom hele filmer. En som tar ansvar for seg selv og deg. Som støtter deg når du har det vondt, og deler din glede når noe spennende skjer i livet ditt. En som er med på stebarnets treninger og heier like høyt og ekte som deg fra sidelinjen. En som bare er der for deg. Ser du ikke at du også fortjener dette? Og så lenge han er der så er dette helt uoppnåelig. Han er ikke lenger mannen i livet ditt. Han er nå bare en hindring på veien mot å nå målet ditt. Jo fortere du kommer deg over hindringen, desto raskere kan du bevege deg mot målet. Jeg ønsker deg lykke til og håper at du innser at du ikke er en gjenstand som han kan bruke og kaste når det passer ham. Du er et menneske med følelser og vet du at det er bare så mye et menneske kan tåle før man møter veggen. Anonymous poster hash: 3e876...593
Anonym bruker Skrevet 15. november 2015 #18 Skrevet 15. november 2015 Jeg hadde kastet han ut før du sitter igjen da han har funnet en ny! Da er nok også sjansen for at bruddet også blir verre? Han utnytter deg, jeg tenker han sitter og venter på at muligheten for at de skal komme ei ny dame som kan forsørger han på livets landevei, da forlater han deg. Og du blir sittende igjen enda mer trist... Anonymous poster hash: b8e20...7b4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå