Kjenner dere noen (barneskole-)barn som har diabetes??

[Anonym bruker]

Har de ofte hatt føling på skolen? Noen alvorlige hendelser? Og håndterer skolen/lærerene denne situasjonen godt?

 

Anonymous poster hash: 226a3...139

[Anonym bruker]

Det viktigste er at skolen får god informasjon, slik at de vet hva de skal gjøre/ikke gjøre. Diabetessykepleier kan komme til skolen og gi informasjon om hva som kan gi høyt og lav bs, og hva man skal gjøre. Jeg var i praksis på en poliklinikk med blant annet diabetesykepleierr. Hun hadde bare barnepasienter.  Hun dro til skoler og  barnehager, som hadde ansvar for pasientene hennes, og underviste de som skulle ta seg av barna på dagtid (lærere, barnehaggeansatte osv), om dette.

Anonymous poster hash: 3defe...12a

[Anonym bruker]

Har et diabarn på skole. Får følinger innimellom, men har ikke besvimt. Definisjonen på føling er vel blodsukker under 4. Har assistent 100% som passer på. Veldig flinke.

 

Anonymous poster hash: 55ff1...90c

[Anonym bruker]

Det er en jente med diabetes i klassen til sønnen min, hun har så vidt jeg vet aldri fått føling på skolen. Hun er veldig flink til å kontrollere dette selv, kjenner selv om hun trenger mat, måler blodsukker selv osv.

Anonymous poster hash: d9dd3...277

[Anonym bruker]

Da har jeg, i følge den definisjonen, føinger hver dag. Mit bs ligger på mellom 3,4-4,6.

Anonymous poster hash: 3defe...12a

[Anonym bruker]

 

Da har jeg, i følge den definisjonen, føinger hver dag. Mit bs ligger på mellom 3,4-4,6.

 

Anonymous poster hash: 3defe...12a

Måtte Google nå😊 2,5-3,3 stod det på diabetesforbundet sine sider. Men var visst veldig individuelt.

 

 

Anonymous poster hash: 55ff1...90c

[Anonym bruker]

Beklager langt innlegg!!! Men...

 

Sønnen min (12 år) har hatt veldig ustabilt blodsukker helt siden han fikk diabetes for ca 2 år siden. I det siste har vi (vi = barnepoliklinikken + vi foreldre + gutten selv), etter nærmere 2 år, begynt å få til et velregulert blodsukker. Og HBa1c har vært såvidt innenfor målområdet de siste månedene.

 

Han hadde for øvrig et veldig lavt blodsukker på skolen forrige uke, og selv om han og lærerne taklet det helt utmerket, ble de alle ganske shaky. Og så kommer problemet; helsesøster på min sønns skole mener at vi nå må sørge for at dette ikke skjer igjen (!!) Hun har et veldig utdatert (og begrenset) syn og kunnskap om diabetes, og mener at gutten vår bør leve helt slavisk ift mat, søvn, aktivitet etc. Og har flere ganger indikert at jeg ikke stiller opp eller tar ting alvorlig nok når jeg forklarer hva barnepoliklinikken har lært oss.

Sykepleier ved barnepoliklinikken har vært på skolen og gitt informasjon, og har dessuten snakket med helsesøster igjen senere. Men det er tilsynelatende likegyldig for helsesøster hvordan sykepleier forteller om hvordan anbefalingene er mht hvordan man forholder seg til diabetes. Hun sier hun har hatt mange barn med diabetes før, men at det aldri har vært som dette før. Da jeg sa at vi ikke kan garantere at dette ikke vil skje igjen, men at vi selvsagt gjør alt vi kan for å stille inn insulinpumpen slik at bl.sukkeret hans er mest mulig stabilt, svarte hun meg med et oppgitt "Javel", og sa at hun fikk ta det opp med læreren hans på mandag istedet. At han kommer hjem fra skolen alene og er alene i ca halvannen time før vi kommer fra jobb (vi snakkes selvsagt på telefon) syntes hun var helt forferdelig, og sa surt at "Han trenger voksne rundt seg!!!!" Forventer hun at en av oss skal slutte å jobbe? Eller at vi skal hyre barnevakt for ham disse timene!??

 

Jeg vurderer å ta dette videre med rektor. Er det bare tull av meg? Føler jeg føler meg faktisk direkte angrepet av måten helsesøster snakker til meg og behandler dette på. Hun mener vi må samarbeide - men godtar tydeligvis KUN sine egne regler her..

 

Jeg har grått flere ganger pga den kvinnen, og vet ærlig talt ikke lenger hva jeg skal gjøre.. :-(

Håper noen kan gi meg noen råd her!!! 😢

 

Anonymous poster hash: 226a3...139

[Anonym bruker]

Ville tatt det opp.

Har han sensor?

 

Anonymous poster hash: 55ff1...90c

[Anonym bruker]

Beklager langt innlegg!!! Men...

 

Sønnen min (12 år) har hatt veldig ustabilt blodsukker helt siden han fikk diabetes for ca 2 år siden. I det siste har vi (vi = barnepoliklinikken + vi foreldre + gutten selv), etter nærmere 2 år, begynt å få til et velregulert blodsukker. Og HBa1c har vært såvidt innenfor målområdet de siste månedene.

 

Han hadde for øvrig et veldig lavt blodsukker på skolen forrige uke, og selv om han og lærerne taklet det helt utmerket, ble de alle ganske shaky. Og så kommer problemet; helsesøster på min sønns skole mener at vi nå må sørge for at dette ikke skjer igjen (!!) Hun har et veldig utdatert (og begrenset) syn og kunnskap om diabetes, og mener at gutten vår bør leve helt slavisk ift mat, søvn, aktivitet etc. Og har flere ganger indikert at jeg ikke stiller opp eller tar ting alvorlig nok når jeg forklarer hva barnepoliklinikken har lært oss.

Sykepleier ved barnepoliklinikken har vært på skolen og gitt informasjon, og har dessuten snakket med helsesøster igjen senere. Men det er tilsynelatende likegyldig for helsesøster hvordan sykepleier forteller om hvordan anbefalingene er mht hvordan man forholder seg til diabetes. Hun sier hun har hatt mange barn med diabetes før, men at det aldri har vært som dette før. Da jeg sa at vi ikke kan garantere at dette ikke vil skje igjen, men at vi selvsagt gjør alt vi kan for å stille inn insulinpumpen slik at bl.sukkeret hans er mest mulig stabilt, svarte hun meg med et oppgitt "Javel", og sa at hun fikk ta det opp med læreren hans på mandag istedet. At han kommer hjem fra skolen alene og er alene i ca halvannen time før vi kommer fra jobb (vi snakkes selvsagt på telefon) syntes hun var helt forferdelig, og sa surt at "Han trenger voksne rundt seg!!!!" Forventer hun at en av oss skal slutte å jobbe? Eller at vi skal hyre barnevakt for ham disse timene!??

 

Jeg vurderer å ta dette videre med rektor. Er det bare tull av meg? Føler jeg føler meg faktisk direkte angrepet av måten helsesøster snakker til meg og behandler dette på. Hun mener vi må samarbeide - men godtar tydeligvis KUN sine egne regler her..

 

Jeg har grått flere ganger pga den kvinnen, og vet ærlig talt ikke lenger hva jeg skal gjøre.. :-(

Håper noen kan gi meg noen råd her!!!

 

Anonymous poster hash: 226a3...139

Jeg ville tatt det opp med legen og sykepleieren på sykehuset igjen jeg, denne helsesøsteren trenger tydeligvis å igjen høre det fra folk som kan dette bedre enn henne. Hun trenger å settes på plass av noen som kan diabetes.

 

Det henger nok mange gamle myter igjen rundt det å ha "sukkersyken" som det jo het før. Heldigvis har det skjedd mye på diabetes-fronten og deres helsesøster henger tydeligvis ikke med i svingene.

 

Når barnet har blitt så gammelt som 12 år er det helt vanlig at de selv tar ansvar for sykdommen sin, og klarer det stort sett veldig greit. Selvfølgelig skal sønnen din kunne være hjemme alene et par timer, eller besøke en kompis og slike ting uten at dere trenger følge lenger.

 

Anonymous poster hash: d9dd3...277

[Anonym bruker]

Han har ikke sensor ennå, men står på liste for å få det. Så jeg vil tro den er på plass i løpt av få måneder.

Og gutten vår har veldig god kontroll på diabetes en selv. Han ordner alt selv, både insulindosering/pumpebruk og selvsagt også blodsukkermålinger. Er han noen gang usikker, ringer han meg og spør. Og samme avtale har jeg med læreren hans. (Men jeg kan nok telle på én hånd antall ganger dette har skjedd, for han er veldig trygg på alt.)

 

Kan legge til at han er en utrolig "fornuftig" og pliktoppfyllende gutt. Han spiser veldig likt fra dag til dag, legger seg og står opp til omtrent samme tid i helger som på hverdager, og er såpass lite interessert i søtsaker og karbohydrat-bomber at det sjeldent eller aldri er noe problem at han spiser 'for mye' sånn mat. I tillegg måler han tydeligvis blodsukkeret veldig ofte ift de fleste andre (og får skryt på barnepoliklinikken for at han ikke dropper dette!) Som legen sa til oss på sist legekontroll; det er jo nesten litt urettferdig at ikke du er mer velregulert, for du gjør ting så utrolig riktig!!

 

..og så får jeg samtidig nærmest kjeft av helsesøster for ikke å ta det alvorlig, for ikke å ville samarbeid (les: lystre) og "ikke klare å unngå" at han har for lave og for høye blodsukker.

 

Jeg får ta det med sykepleier i første omgang ja.

Men hva med å foreslå at jeg selv kommer på skolen og gir informasjon og svarer på spørsmål lærerne hans har? Er det bare en teit tanke av meg?

 

 

Anonymous poster hash: 226a3...139

[Anonym bruker]

Han har ikke sensor ennå, men står på liste for å få det. Så jeg vil tro den er på plass i løpt av få måneder.

Og gutten vår har veldig god kontroll på diabetes en selv. Han ordner alt selv, både insulindosering/pumpebruk og selvsagt også blodsukkermålinger. Er han noen gang usikker, ringer han meg og spør. Og samme avtale har jeg med læreren hans. (Men jeg kan nok telle på én hånd antall ganger dette har skjedd, for han er veldig trygg på alt.)

 

Kan legge til at han er en utrolig "fornuftig" og pliktoppfyllende gutt. Han spiser veldig likt fra dag til dag, legger seg og står opp til omtrent samme tid i helger som på hverdager, og er såpass lite interessert i søtsaker og karbohydrat-bomber at det sjeldent eller aldri er noe problem at han spiser 'for mye' sånn mat. I tillegg måler han tydeligvis blodsukkeret veldig ofte ift de fleste andre (og får skryt på barnepoliklinikken for at han ikke dropper dette!) Som legen sa til oss på sist legekontroll; det er jo nesten litt urettferdig at ikke du er mer velregulert, for du gjør ting så utrolig riktig!!

 

..og så får jeg samtidig nærmest kjeft av helsesøster for ikke å ta det alvorlig, for ikke å ville samarbeid (les: lystre) og "ikke klare å unngå" at han har for lave og for høye blodsukker.

 

Jeg får ta det med sykepleier i første omgang ja.

Men hva med å foreslå at jeg selv kommer på skolen og gir informasjon og svarer på spørsmål lærerne hans har? Er det bare en teit tanke av meg?

 

 

Anonymous poster hash: 226a3...139

Hei.

 

Jeg jobber som sykepleier med voksne diabetespasienter. Jeg syntes absolutt du skal ta opp dette med rektor for det du sier her viser bare hvor usikker og hvor lite kompetanse helsesøster har. Nr 1. Gutten er 12 år å trenger ikke og skal ikke ba barnevakt 24/7. Han skal leve ett tilnærmet normalt liv med forhåndsregler. Han skal kunne bevege seg fritt rundt uten barnevakt. Han begynner å bli såpass stor at det å bli uavhengig fra dere voksne i forhold til sykdommen er normalt. Du sier selv at han tar ansvar og har bra kunnskap å det skal man ikke ta fra han. Kan man garantere at føling ikke skjer? Såklart ikke. Det kan man aldri uansett hvor godt regulert man er. Sykdom spesielt infeksjoner kan gjøre at kroppen trenger både mer og mindre insulin. I tillegg skjer det også teknisk svikt med pumpa innimellom. Skulle folk flydd rundt med "barnevakter" hadde man mistet livsgleden tvert tror jeg. Som regel går det bra men man må faktisk regne med at man kan få hypo- og hyperglykemi på ett eller annet tidspunkt i livet uavhengig av hvor godt regulert man er. Det viktigste er at gutten vet hva han skal gjøre og at de rundt er klar over sykdommen hans.

 

Ikke ta til deg den kritikken fra helsesøster. Ta det opp med diastkepleier ved neste møte og ta det opp med rektor.kunnskap er makt i denne situasjonen.

 

Lykke til.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ac76...cf6

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar! :-)

 

Da tar jeg det u første omgang opp med dia-sykeoleier igjen, og spør om de kan komme på skolen igjen og informere. Eller iallfall gi info til helsesøster pr telefon (igjen!) ..

 

Dette ordner seg nok! :-)

 

Anonymous poster hash: 226a3...139

[Anonym bruker]

Her har sykehuset ofte kurs for barnehager og skoler med diabetesbarn. Hadde kanskje vært en ide for helsesøstra deres som tydeligvis trenger en oppgradering.

 

Anonymous poster hash: 55ff1...90c