Hvordan unngå at barna blir som meg?

[Anonym bruker]

Jeg er dessverre en ordentlig loser. Har ikke venner, har aldri klart å bygge vennskapelige relasjoner. Er ikke flink til noe som helst bortsett fra jobben min, er ikke friluftsmenneske eller noe sånt. Nå ser jeg at de to eldste barna dessverre tar etter meg. De samme utfordringene sosialt, de har noen venner, men både vennene og vennenes foreldre kutter kontakten etter hvert. De er ikke flinke i noe idrett, musikk eller annen fritidsaktivitet, selv om de har prøvd utallige ting og satset på flere av dem. Ingenting gir resultater. Eneste, de er, som meg, flinke på skolen. Dette er eneste. Og jeg kan ikke lære dem noen ting - ikke kan jeg strikke, ikke kan jeg sy, bake, lage avansert mat, gå på ski eller spille fotball. Ikke kan jeg å pynte hus, så de må pynte til sine egne bursdager for å få det fint. Og jeg er for egoistisk til å skille meg og la stefaren få hovedomsorgen slik at de vokser opp hos ham. Hvordan hindre at de får like kjipt liv som meg? Blir lei meg på deres vegne siden de har begynt å merke det selv.

Anonymous poster hash: 61bd6...231

[Anonym bruker]

Det beste du kan gi barna dine er selvtillit og selvfølelse og livsgelde! Dette er noe du bør skaffe deg selv og, vil anbefale en Coach eller psykolog i en periode.

Anonymous poster hash: ac642...a3b

[Anonym bruker]

 

Det beste du kan gi barna dine er selvtillit og selvfølelse og livsgelde! Dette er noe du bør skaffe deg selv og, vil anbefale en Coach eller psykolog i en periode.

 

Anonymous poster hash: ac642...a3b

 

 

 

Har stått på venteliste til psykolog i to år nå, og enda ikke kommet inn. Det hjelper ikke med selvfølelse hvis man virkelig ikke får til noe som helst, uansett hvor mye man prøver :S Eldste har begynt å bli skikkelig frustrert siden alle kompisene er gode enten i idrett, musikk eller andre ting, mens han har feilet på hver eneste aktivitet han startet på. Og joda, han har drevet med tre forskjellige idretter i flere år uten å bli nevneverdig bedre. Han har også prøvd musikk, kunst og sjakk. Med samme resultat som idrett. Nest eldste opplever det samme, at hennes venninner presterer i håndball, fotball og andre ting. Mens hun er den eneste som står igjen med null mål etter endt fotballsesong, selv om hun får mye spilletid og spiller hver kamp.

 

Anonymous poster hash: 61bd6...231

[Anonym bruker]

Du må ta tak i deg selv (du ser jo ut tll å være klar over problemene), eller så må du søke hjelp slik at de ikke havner i det du mener er en grøft.

 

Be om hjelp fra barnevernet ifht rådgivning.

Anonymous poster hash: ac040...4f7

[topsytail]

Hva med korps som fritidsaktivitet? Der er alle like viktige, og det er lagfølelse som er viktigst ☺

[magica fra tryll]

Tja,-du er jo en modell. Så det betyr jo at det er du som må endre deg først og fremst.... 

[Anonym bruker]

Vi har ikke korps her vi bor, ellers hadde det sikkert vært en mulighet. Du som skriver om barnevernet, synes du virkelig at jeg fremstår som så dårlig forelder at jeg skal melde meg selv til barnevernet, få et tremåneders helvete med invasjon i hus og hjem og pirking på absolutt alt? Jeg tror faktisk at jeg gir barna mine det de trenger, men kanskje det er noe med gener. Jeg har alltid vært en taper, har aldri hatt draget på gutter/menn, vært mobbet gjennom hele skolen, mislyktes i absolutt alt jeg begynte på av aktiviteter. Det skjer ofte at jeg glemmer ting, og mislykkes igjen med det meste jeg starter på. Har aldri hatt en mann som elsket meg eller var oppriktig glad i meg. Min nåværende samboer bor med meg av helt andre grunner enn kjærlighet. Men jeg følger opp barna med lekser, fritidsaktiviteter, elsker dem over alt på jord og de mangler ingenting verken materielt eller følelsesmessig. Det er bare at til tross for oppmuntring og hjelp så får de heller ikke til noe som helst. Og jeg gråter på deres vegne.

 

Du som skriver at jeg er jo modell så jeg må endre meg først og fremst - hadde jeg visst HVORDAN jeg må endre meg og hva jeg kan gjøre for å ikke være en sånn taper så hadde jeg gjort det på dagen. Men jeg vet ikke, jeg har strevd hele mitt 35 år gamle liv og mislyktes med alt. Til og med enkle ting som salg av varer på Facebook ender med at folk enten ikke betaler eller prøver å lure meg, til og med det får jeg ikke til. Jeg liker ikke å være sånn og vil ha endring i livet, men jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre nå, føler at jeg har prøvd absolutt alt.

Anonymous poster hash: 61bd6...231

[Anonym bruker]

Når du har null selvtillit og forventer at du skal mislykkes med alt du prøver på, så blir det en selvoppfyllende profeti. Du må prøve å få opp selvtilliten din litt, tro på deg selv. Hva med å melde både deg og barna på matkurs? Yoga i din egen stue, med instruktør på video eller nett? Hva som helst som kan gi deg litt mestringsfølelse. Legg lista lavt,så skal du nok se at du er god til NOE! Og du må pushe på legen for tid hos psykolog, to års ventetid er jo helt horribelt!

 

Anonymous poster hash: 40eaa...abb

[Anonym bruker]

Når du har null selvtillit og forventer at du skal mislykkes med alt du prøver på, så blir det en selvoppfyllende profeti. Du må prøve å få opp selvtilliten din litt, tro på deg selv. Hva med å melde både deg og barna på matkurs? Yoga i din egen stue, med instruktør på video eller nett? Hva som helst som kan gi deg litt mestringsfølelse. Legg lista lavt,så skal du nok se at du er god til NOE! Og du må pushe på legen for tid hos psykolog, to års ventetid er jo helt horribelt!

 

Anonymous poster hash: 40eaa...abb

 

Jeg har prøvd yoga, men får ikke til noe særlig med stillingen da jeg er stiv i kroppen på grunn av sykdom, er ikke fleksibel i det hele tatt. Pilates utgår av samme grunn. Har dårlig kondis som ikke blir bedre av løping eller sykling. Matkurs har vi ikke her jeg bor, og ja, jeg har prøvd å legge lista lavt, men får fortsatt ikke til noe som helst. Har ingen i omgangskretsen som kan oppmuntre meg eller støtte meg, folk rister bare på hodet når jeg mislykkes enda en gang. Har prøvd å snakke med legen, han purret på poliklinikken, men det er nyttesløst.

 

Anonymous poster hash: 61bd6...231

[Anonym bruker]

 

Når du har null selvtillit og forventer at du skal mislykkes med alt du prøver på, så blir det en selvoppfyllende profeti. Du må prøve å få opp selvtilliten din litt, tro på deg selv. Hva med å melde både deg og barna på matkurs? Yoga i din egen stue, med instruktør på video eller nett? Hva som helst som kan gi deg litt mestringsfølelse. Legg lista lavt,så skal du nok se at du er god til NOE! Og du må pushe på legen for tid hos psykolog, to års ventetid er jo helt horribelt!

 

Anonymous poster hash: 40eaa...abb

 

Jeg har prøvd yoga, men får ikke til noe særlig med stillingen da jeg er stiv i kroppen på grunn av sykdom, er ikke fleksibel i det hele tatt. Pilates utgår av samme grunn. Har dårlig kondis som ikke blir bedre av løping eller sykling. Matkurs har vi ikke her jeg bor, og ja, jeg har prøvd å legge lista lavt, men får fortsatt ikke til noe som helst. Har ingen i omgangskretsen som kan oppmuntre meg eller støtte meg, folk rister bare på hodet når jeg mislykkes enda en gang. Har prøvd å snakke med legen, han purret på poliklinikken, men det er nyttesløst.

 

Anonymous poster hash: 61bd6...231

 

 

 

Må tilføye at ingen av mine partnere, inkludert min mann, har noen gang syntes at jeg duger i senga, jeg er heller ikke flink til å sminke meg., og jeg kan ikke flørte eller bedrive small talk. Det er ikke noe jeg innbiller meg, men noe folk har sagt, pluss at jeg ser det selv.

 

Anonymous poster hash: 61bd6...231

[Anonym bruker]

Trenger man være noe mer enn en god mamma? Som er oppmerksom og heier på ungene sine? Barna dine får talenter uavhengig av dine skills! Da kan ditt talent være oppbakking, heiing, applaus og ros og å stille opp på dugnader og treninger!

Ikke psyk deg selv ut!

 

Anonymous poster hash: f6ccb...a19

[Anonym bruker]

Det var veldig mye kan ikke ditt og kan ikke datt. Det beste du kan gi barna dine er faktisk god selvtillit. 

Alle er ikke gode i vanlige ting som fotball eller sånt. Men de kan da likevel ha en omgangskrets i disse idrettene, ellers så finnes det da en million andre ting barna dine kan holde på med:) Man trenger ikke være best i noe, man må bare like det man holder på med!

Du trenger heller ikke kunne noe om det, din jobb er oppfordring:) 

Anonymous poster hash: 34ab9...e8c