Føler meg som en ordentlig taper!

[Anonym bruker]

Med alt egentlig. Selv de letteste oppgavene, som å kjøre bil med manuell gir, ta på kontaktlinser på mindre enn en halvtime, finne frem på ukjente steder, bake en kake uten å gjøre feil hver eneste gang. I tillegg sliter familien økonomisk - mannen har en vrang arbeidsgiver som ikke har giddet å utbetale lønn siden september, så nå går vi med underskudd. Ingen finner ut av helsa mi og jeg blir dårligere og dårligere, og jeg føler at uansett hva jeg gjør så blir det feil eller rart. Har ingen venner eller gode bekjente som ønsker å ha jevn kontakt med meg, mannen min synes jeg er avstøtende fysisk, alle jeg snakker med himler med øyne hvis jeg sier noe, siden jeg tråkker i salaten hele tiden. Hvordan slutte å være en sånn taper? Blir helt deppa av det. Vil være som andre normale folk.

Anonymous poster hash: ea59c...724

[Fru83]

Nei huff! Hugs at sin egen måte å vurdere seg sjølv på sjelden stemmer! Kanskje du er klønete og surrete, men du har garantert mange sjarmerande og gode sider også!!! -og kvifor dreg du inn at mannen ikkje har fått utbetalt lønn dei siste månadene; det har no ingenting med deg å gjere!!! Stå på, eg er sikker på at du er kul!!!!

[Anonym bruker]

Huff, dette hørtes ikke greit ut. Syns du svartmaler deg selv noe voldsomt. Jeg er helt sikker på at det finnes mange ting ved deg som er veldig bra! Kanskje du skulle snakket med en psykolog. Det høres ikke ut som om du har det noe godt. Sender deg en klem😘

 

Anonymous poster hash: f349c...c48

[Anonym bruker]

Huff, dette hørtes ikke greit ut. Syns du svartmaler deg selv noe voldsomt. Jeg er helt sikker på at det finnes mange ting ved deg som er veldig bra! Kanskje du skulle snakket med en psykolog. Det høres ikke ut som om du har det noe godt. Sender deg en klem

 

Anonymous poster hash: f349c...c48

 

 

Vel, jeg er ikke flink til noe. Har prøvd masse forskjellige hobbyer, idrett, men jeg suger i alt, og folk ler av meg når jeg prøver noe nytt, eller rister oppgitt på hodet.  Har vært hos psykolog som blant annet sa at min manns utroskap var mye min egen skyld, så jeg tør ikke gå til flere psykologer.

 

Anonymous poster hash: ea59c...724

[Anonym bruker]

Nr. 1 - du fortsetter ikke et samliv med en mann som mener du er avstøtende fysisk! Alternativt, hvis du har endret deg ekstremt siden dere ble sammen, så tar du de grepene om egen helse som kan bedre ting. Men uansett så mener jeg at man ikke skal være nødt til å holde ut i et forhold med noen som finner deg avstøtende!

 

Et slikt forhold vil skade selvbildet og selvtilliten din, så det er ikke rart du føler at ikke noe du gjør er bra nok.

 

Om du vil gi mannen en sjanse, da krever du familieterapi - ring familievernkontoret på mandag og krev at mannen blir med når dere får time. Vil han ikke så går du alene og innstiller deg på å forberede et liv uten en mann som ikke bryr seg nok til å jobbe for forholdet.

 

Noen har dårligere stedsans enn andre, sånn er det bare. Jeg og en venninne fant ut at vi utfylte hverandre på det området. Hun er den som på et øyeblikk får oversikt over det store bildet - men spør henne om en gate, om vi har vært ned den gata før eller hva den heter og hun aner ikke hva jeg snakker om. Jeg er derimot bedre på detaljene. Så vi utfyller hverandre.

Jeg sliter med å tenke tredimensjonalt - altså se en todimensjonal tegning av noe som er tredimensjonalt. Men det er til dels mulig å trene litt opp. Noe jeg slet mye med under studiene mine. Ble i hvert fall litt bedre, men tok meg noen år

 

Bake kake... jeg bakte brød i over ti år før jeg fikk til mitt første gode brød. Jeg fulgte oppskrifter til punkt og prikke, uansett så ble de ikke spisende. Plutselig en dag hadde jeg knekt koden - men jeg aner fremdeles ikke hva jeg nå gjør anderledes enn tidligere. Poenget er å ikke gi opp - eller overlate til andre det du ikke ønsker å trene på selv. Men veldig deilig når det plutselig løsner

 

Kjøre bil med manuelt gir - øvelse gjør mester, repetisjon, repetisjon og repetisjon.

 

Hvis alle du snakker med himler med øynene når du snakker, da er det på tide å skaffe seg en ny omgangskrets.

 

Oppsøk gjerne en psykolog som med kognitiv terapi kan hjelpe deg å jobbe med selvtilliten din og selvbildet ditt.

 

Og om du ikke trener, begynn å trene. Trening gir deg mer endorfiner i kroppen og gjør deg generelt i bedre humør. I tillegg så vil du få bedre kroppskontakt og kroppskontroll, noe som kan hjelpe deg med en del praktiske oppgaver. Mensendieck-gymnastikk er suverent for å bli kjent med egen kropp. Yoga er også bra. Og jeg vil også tro at du vil ha god hjelp av en psykomotorisk fysioterapi.

 

Ingen er "normale", vi er alle ulike og unike. Poenget er å komme dit at man trives med seg selv mer enn at man ikke gjør det, og akseptere at livet går i bølgetopper og bølgedaler.

 

Men punkt nr. 1 er og blir å kvitte seg med personer som er negative og som gjør at du får det verre med deg selv.

 

Du fortjener langt bedre! Men du må selv ta tak og jobbe for å få det bedre. Og det greier du!

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 9fdcc...925

[Anonym bruker]

 

 

 

Vel, jeg er ikke flink til noe. Har prøvd masse forskjellige hobbyer, idrett, men jeg suger i alt, og folk ler av meg når jeg prøver noe nytt, eller rister oppgitt på hodet.  Har vært hos psykolog som blant annet sa at min manns utroskap var mye min egen skyld, så jeg tør ikke gå til flere psykologer.

 

Anonymous poster hash: ea59c...724

 

 

Da har du bare vært hos en uprofesjonell psykolog. Ikke la én uprofesjonell person få ødelegge for deg!

 

Og du, det jeg skrev over her - om å kvitte deg med en person som bryter deg ned. Det gjelder enda mer når du forteller at mannen din har vært utro også.

 

Jeg tror du får det bedre uten en slik dust. Han er langt større dust enn det du er!

 

Anonymous poster hash: 9fdcc...925

[Anonym bruker]

 

Nr. 1 - du fortsetter ikke et samliv med en mann som mener du er avstøtende fysisk! Alternativt, hvis du har endret deg ekstremt siden dere ble sammen, så tar du de grepene om egen helse som kan bedre ting. Men uansett så mener jeg at man ikke skal være nødt til å holde ut i et forhold med noen som finner deg avstøtende!

 

Et slikt forhold vil skade selvbildet og selvtilliten din, så det er ikke rart du føler at ikke noe du gjør er bra nok.

 

Om du vil gi mannen en sjanse, da krever du familieterapi - ring familievernkontoret på mandag og krev at mannen blir med når dere får time. Vil han ikke så går du alene og innstiller deg på å forberede et liv uten en mann som ikke bryr seg nok til å jobbe for forholdet.

 

Noen har dårligere stedsans enn andre, sånn er det bare. Jeg og en venninne fant ut at vi utfylte hverandre på det området. Hun er den som på et øyeblikk får oversikt over det store bildet - men spør henne om en gate, om vi har vært ned den gata før eller hva den heter og hun aner ikke hva jeg snakker om. Jeg er derimot bedre på detaljene. Så vi utfyller hverandre.

Jeg sliter med å tenke tredimensjonalt - altså se en todimensjonal tegning av noe som er tredimensjonalt. Men det er til dels mulig å trene litt opp. Noe jeg slet mye med under studiene mine. Ble i hvert fall litt bedre, men tok meg noen år

 

Bake kake... jeg bakte brød i over ti år før jeg fikk til mitt første gode brød. Jeg fulgte oppskrifter til punkt og prikke, uansett så ble de ikke spisende. Plutselig en dag hadde jeg knekt koden - men jeg aner fremdeles ikke hva jeg nå gjør anderledes enn tidligere. Poenget er å ikke gi opp - eller overlate til andre det du ikke ønsker å trene på selv. Men veldig deilig når det plutselig løsner

 

Kjøre bil med manuelt gir - øvelse gjør mester, repetisjon, repetisjon og repetisjon.

 

Hvis alle du snakker med himler med øynene når du snakker, da er det på tide å skaffe seg en ny omgangskrets.

 

Oppsøk gjerne en psykolog som med kognitiv terapi kan hjelpe deg å jobbe med selvtilliten din og selvbildet ditt.

 

Og om du ikke trener, begynn å trene. Trening gir deg mer endorfiner i kroppen og gjør deg generelt i bedre humør. I tillegg så vil du få bedre kroppskontakt og kroppskontroll, noe som kan hjelpe deg med en del praktiske oppgaver. Mensendieck-gymnastikk er suverent for å bli kjent med egen kropp. Yoga er også bra. Og jeg vil også tro at du vil ha god hjelp av en psykomotorisk fysioterapi.

 

Ingen er "normale", vi er alle ulike og unike. Poenget er å komme dit at man trives med seg selv mer enn at man ikke gjør det, og akseptere at livet går i bølgetopper og bølgedaler.

 

Men punkt nr. 1 er og blir å kvitte seg med personer som er negative og som gjør at du får det verre med deg selv.

 

Du fortjener langt bedre! Men du må selv ta tak og jobbe for å få det bedre. Og det greier du!

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 9fdcc...925

 

 

 

Trening er begrenset på grunn av sykdommen min som legen ikke finner ut av., men jeg trener et par ganger i uka det lille jeg klarer.

 

Anonymous poster hash: ea59c...724

[Anonym bruker]

 

 

Nr. 1 - du fortsetter ikke et samliv med en mann som mener du er avstøtende fysisk! Alternativt, hvis du har endret deg ekstremt siden dere ble sammen, så tar du de grepene om egen helse som kan bedre ting. Men uansett så mener jeg at man ikke skal være nødt til å holde ut i et forhold med noen som finner deg avstøtende!

 

Et slikt forhold vil skade selvbildet og selvtilliten din, så det er ikke rart du føler at ikke noe du gjør er bra nok.

 

Om du vil gi mannen en sjanse, da krever du familieterapi - ring familievernkontoret på mandag og krev at mannen blir med når dere får time. Vil han ikke så går du alene og innstiller deg på å forberede et liv uten en mann som ikke bryr seg nok til å jobbe for forholdet.

 

Noen har dårligere stedsans enn andre, sånn er det bare. Jeg og en venninne fant ut at vi utfylte hverandre på det området. Hun er den som på et øyeblikk får oversikt over det store bildet - men spør henne om en gate, om vi har vært ned den gata før eller hva den heter og hun aner ikke hva jeg snakker om. Jeg er derimot bedre på detaljene. Så vi utfyller hverandre.

Jeg sliter med å tenke tredimensjonalt - altså se en todimensjonal tegning av noe som er tredimensjonalt. Men det er til dels mulig å trene litt opp. Noe jeg slet mye med under studiene mine. Ble i hvert fall litt bedre, men tok meg noen år

 

Bake kake... jeg bakte brød i over ti år før jeg fikk til mitt første gode brød. Jeg fulgte oppskrifter til punkt og prikke, uansett så ble de ikke spisende. Plutselig en dag hadde jeg knekt koden - men jeg aner fremdeles ikke hva jeg nå gjør anderledes enn tidligere. Poenget er å ikke gi opp - eller overlate til andre det du ikke ønsker å trene på selv. Men veldig deilig når det plutselig løsner

 

Kjøre bil med manuelt gir - øvelse gjør mester, repetisjon, repetisjon og repetisjon.

 

Hvis alle du snakker med himler med øynene når du snakker, da er det på tide å skaffe seg en ny omgangskrets.

 

Oppsøk gjerne en psykolog som med kognitiv terapi kan hjelpe deg å jobbe med selvtilliten din og selvbildet ditt.

 

Og om du ikke trener, begynn å trene. Trening gir deg mer endorfiner i kroppen og gjør deg generelt i bedre humør. I tillegg så vil du få bedre kroppskontakt og kroppskontroll, noe som kan hjelpe deg med en del praktiske oppgaver. Mensendieck-gymnastikk er suverent for å bli kjent med egen kropp. Yoga er også bra. Og jeg vil også tro at du vil ha god hjelp av en psykomotorisk fysioterapi.

 

Ingen er "normale", vi er alle ulike og unike. Poenget er å komme dit at man trives med seg selv mer enn at man ikke gjør det, og akseptere at livet går i bølgetopper og bølgedaler.

 

Men punkt nr. 1 er og blir å kvitte seg med personer som er negative og som gjør at du får det verre med deg selv.

 

Du fortjener langt bedre! Men du må selv ta tak og jobbe for å få det bedre. Og det greier du!

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 9fdcc...925

 

 

 

Trening er begrenset på grunn av sykdommen min som legen ikke finner ut av., men jeg trener et par ganger i uka det lille jeg klarer.

 

Anonymous poster hash: ea59c...724

 

 

Se på svaret ditt her, Hi. Ut fra et langt svar med mange forslag til hva du kan gjøre, så tar du tak i den delen hvor du har begrensninger. Snu om tankegangen din - det er supert at du trener et par ganger i uken! Det er et par ganger mer enn mange andre!

 

Men det viktigste er å ta tak i det som bryter deg mest ned, og ut fra det du skriver så er det forholdet til mannen din.

 

Snakk med legen din om hvordan du har det hjemme, be om henvisning til psykomotorisk fysioterapi. Og bestill time til familievernkontoret for deg og din mann. Vil han ikke være med så går du dit alene.

 

Ta tak i det du kan ta tak i!

 

Anonymous poster hash: 9fdcc...925

[Anonym bruker]

Hva kan du selv gjøre for å få det bedre?

Istedet for å skyve ansvaret over på andre.

 

Anonymous poster hash: e2c13...c9a

[Anonym bruker]

Hva sier fagforeningen til manen din om at han ikke får lønnen sin?

 

Er du helt sikker på at han ikke får lønn? Han har ikke lurt den unna deg?

Har du sjekket lønnskontoen hans?

Anonymous poster hash: faeaa...472