Hvis du visste du kom til å dø om noen uker

[Anonym bruker]

Hvem ville du tilbragt mest tid med; tenåringen eller 4-åringen*

 

Anonymous poster hash: cac9a...383

[Anonym bruker]

Dette er vel kanskje det mest smakløse spørsmålet jeg har lest her inne!

Jeg har en nær venninne som har kreft med spredning, og nå er terminal. Hun har barn, og jeg håper inderlig ikke hun leser dette svadaspørsmålet ditt. Du burde vært beskyttet mot deg selv!!

 

Anonymous poster hash: cdc51...607

[Anonym bruker]

Dette er vel kanskje det mest smakløse spørsmålet jeg har lest her inne!

Jeg har en nær venninne som har kreft med spredning, og nå er terminal. Hun har barn, og jeg håper inderlig ikke hun leser dette svadaspørsmålet ditt. Du burde vært beskyttet mot deg selv!!

 

Anonymous poster hash: cdc51...607

Hva vet du om hvorfor jeg spør?

 

 

Anonymous poster hash: cac9a...383

[Anonym bruker]

Begge to, men gjort litt ulike ting med de. Tatt bilder og laget ett album til de.

 

4åringen kommer til å få det tungt når jeg dør, men tennåringen vet jeg hadde fått det værre siden hun hadde hjulpet minsten gjennom denne tiden. Så begge er like viktige og jeg kunne ikke bortprioritert noen av de.

 

Anonymous poster hash: b7c19...bb2

[Anonym bruker]

Ville selvfølgelig ikke gjort noen forskjell på ungene mine.

 

Anonymous poster hash: aed1b...b10

[Anonym bruker]

 

Dette er vel kanskje det mest smakløse spørsmålet jeg har lest her inne!

Jeg har en nær venninne som har kreft med spredning, og nå er terminal. Hun har barn, og jeg håper inderlig ikke hun leser dette svadaspørsmålet ditt. Du burde vært beskyttet mot deg selv!!

 

Anonymous poster hash: cdc51...607

Hva vet du om hvorfor jeg spør?

 

 

Anonymous poster hash: cac9a...383

Du burde kanskje forklare? Hva gjør at du må velge?

 

 

 

Anonymous poster hash: cdc51...607

[TinaK 1990]

 

Dette er vel kanskje det mest smakløse spørsmålet jeg har lest her inne!

Jeg har en nær venninne som har kreft med spredning, og nå er terminal. Hun har barn, og jeg håper inderlig ikke hun leser dette svadaspørsmålet ditt. Du burde vært beskyttet mot deg selv!!

 

Anonymous poster hash: cdc51...607

Hva vet du om hvorfor jeg spør?

 

 

Anonymous poster hash: cac9a...383

Spørsmålet er like smakløst uansett...man velger ikke bort i den situasjonen

[Anonym bruker]

Min mamma viste hun bare hadde uker igjen. Vi barna var da 8, 16 og 18. Hun valgte selvsagt ikke den ene forann den andre. Vi fikk tid med henne alene og sammen alle tre, de timene hun orket det.

 

Anonymous poster hash: bcf19...490

[Anonym bruker]

Hvem er det som velger bort en av barna i en slik situasjon? Verste jeg har lyst bare å nevne det...

 

Anonymous poster hash: 55d1a...3db

[Anonym bruker]

Likte ikke spørsmålet, men skal svare likevel.
Jeg ville gjort alt jeg kunne for å få så mye tid som mulig med begge to, men kanskje gjort litt ulike ting. 
Hadde nok dratt på turer, spilt spill alle kunne delta i og andre småting som ville skapt gode minner på slutten. 
 

Anonymous poster hash: 8541e...cb6

[Anonym bruker]

Jeg tipper det ville blitt 4-åringen, av den enkle grunn at 4-åringer som regel ønsker å være mer sammen med foreldrene sine enn tenåringer. Jeg hadde selvfølgelig ønsket å tilbringe mest mulig tid med begge to, men hadde ikke holdt igjen tenåringen fra å være med venner.

Anonymous poster hash: 5acc3...6c1

[Anonym bruker]

For en ting å lure på da?

Om det hadde vært tilfelle for meg hadde jeg da ikke valgt bort den ene fordi den andre "kanskje hadde mer behov".

Djises altså! Finn på noe annet å skrive om.

 

Anonymous poster hash: 45c37...7b0

[Anonym bruker]

Jeg mistenker at dette er en reell problemstilling for deg, ellers ville du ikke spurt. Derfor skal jeg svare deg ordentlig...

 

Jeg ville ikke valgt en over den andre, jeg hadde brukt alle krefter jeg hadde på å bruke tid med dem på deres vilkår, jeg ville brukt alenetid med dem begge, men også samlet som familie. Jeg ville filmet og tatt masse bilder så de har fysiske minner å se på senere. Jeg ville skrevet et brev til dem hver, laget en minnebok, skrevet om mine drømmer og håp om at de vil støtte hverandre, at jeg alltid vil være i deres hjerte og mye annet...

 

Fokuset hadde hele veien vært på at de følte seg like elsket begge to og jeg hadde prøvd å forklare dem situasjonen på deres nivå for at de enklere kan håndtere det i ettertid.

 

Med det sagt så er det vanskelig å svare, det blir hypotetisk for oss alle... Men man har alltid nok kjærlighet til alle sine barn, det endrer seg ikke selv om man vet at man skal dø...

 

Hvis dette er en reell situasjon for deg så vil jeg sende en klem.

 

Anonymous poster hash: ee08d...f78

[februarprins2013]

For et jævelig spørsmål sånn spør man ikke om tenker jeg

[Anonym bruker]

For en ting å lure på da?

Om det hadde vært tilfelle for meg hadde jeg da ikke valgt bort den ene fordi den andre "kanskje hadde mer behov".

Djises altså! Finn på noe annet å skrive om.

 

Anonymous poster hash: 45c37...7b0

 

Vet ikke om du sikter til mitt svar eller bare til hovedinnlegget, men jeg føler for å presisere at jeg ikke hadde valgt bort tenåringen. Jeg mente at jeg regner med at tenåringen hadde "valgt bort" meg noe av tiden. Ser ikke for meg at f.eks. en 16-åring ønsker å tilbringe all ledig tid med mamma over flere uker.

 

#11

 

Anonymous poster hash: 5acc3...6c1

[Anonym bruker]

Begge!

Satset på masse tid sammen, opplevelser, kvalitetstid på begges premisser. Og tatt bilder.. Mange mange bilder.

Skrevet brev til dem. Ett til konfirmasjonen, ett til 18-årsdagen og ett til bryllupsdagen..

 

Gidt jeg ikke vet når min tid er omme.

 

Anonymous poster hash: cb25d...cf2

[amandine]

HI skrev nå aldri at det var enten den ene eller den andre. HI skrev heller aldri at den ene skulle velges vekk.

Jeg tenker at i en slik situasjon finnes ingen fasit, ingen kjørebok. Det må være play by ear, og lag gode dager og stunder der du kan uavhengig av om det er den ene eller den andre eller begge. Minstemann får sin tid, eldste får sin(eldste er sikkert våken lengre på kveldene, for eksempel, så det løser jo litt). Bruk dagene som best du kan, det burde være leveregel nr 1 for oss alle. Vi har ingen garantier, ingen av oss vet hva som er rundt neste sving.

[Anonym bruker]

Jeg mistenker at dette er en reell problemstilling for deg, ellers ville du ikke spurt. Derfor skal jeg svare deg ordentlig...

 

Jeg ville ikke valgt en over den andre, jeg hadde brukt alle krefter jeg hadde på å bruke tid med dem på deres vilkår, jeg ville brukt alenetid med dem begge, men også samlet som familie. Jeg ville filmet og tatt masse bilder så de har fysiske minner å se på senere. Jeg ville skrevet et brev til dem hver, laget en minnebok, skrevet om mine drømmer og håp om at de vil støtte hverandre, at jeg alltid vil være i deres hjerte og mye annet...

 

Fokuset hadde hele veien vært på at de følte seg like elsket begge to og jeg hadde prøvd å forklare dem situasjonen på deres nivå for at de enklere kan håndtere det i ettertid.

 

Med det sagt så er det vanskelig å svare, det blir hypotetisk for oss alle... Men man har alltid nok kjærlighet til alle sine barn, det endrer seg ikke selv om man vet at man skal dø...

 

Hvis dette er en reell situasjon for deg så vil jeg sende en klem.

 

Anonymous poster hash: ee08d...f78

Takk, ja, det er en reel problemstilling. Jeg er syk.

Hi

 

 

Anonymous poster hash: cac9a...383

[amandine]

 

 

Dette er vel kanskje det mest smakløse spørsmålet jeg har lest her inne!

Jeg har en nær venninne som har kreft med spredning, og nå er terminal. Hun har barn, og jeg håper inderlig ikke hun leser dette svadaspørsmålet ditt. Du burde vært beskyttet mot deg selv!!

 

Anonymous poster hash: cdc51...607

Hva vet du om hvorfor jeg spør?

 

 

Anonymous poster hash: cac9a...383

Spørsmålet er like smakløst uansett...man velger ikke bort i den situasjonen

Empati, Julia... Empati.

[Anonym bruker]

Jeg ville brukt all tiden jeg orket sammen med ungene. De skulle fått like mye tid med meg. Jeg ville filmet, tatt masse bilder sammen og skapt så mange minner som mulig sammen. Det trenger ikke være store ting, og le sammen er mer enn nok.

 

Da jeg var 15 år fikk jeg vite at lillesøsteren min kom til å dø. Vi visste ikke når, men vi visste hun ikke kom til å vokse opp. Det beste minnet jeg har er de samtalene med kjøkkenbordet når vi drakk kakao. Det husker jeg som gode stunder. Jeg er veldig glad for at vi fikk mange gode minner sammen, men jeg skulle ønske vi hadde tatt enda flere bilder sammen. Jeg har veldig mange bilder av henne, men jeg skulle ønske jeg hadde flere bilder av oss to sammen.

 

Jeg vil anbefale deg å skrive en bok til hvert av barna om du har energi til det. Det er en bok som heter "mitt liv" som er veldig fin. Jeg vil anbefale deg å kjøpe den og skrive til hvert av barna dine. Det vil de sette pris på senere.

 

Jeg sender en klem til deg❤️

 

Anonymous poster hash: 593e5...701

[Anonym bruker]

Uff! For et umennesklig dilemma.

 

En 4 åring har et større behov her og nå for å være sammen med mamma, men vil nok ikke bli sår i etterkant over tid h*n ikke fikk sammen med deg. H'n vil komme til å savne deg, men ikke legge noe mer i det en nettopp savnet. Tror jeg.

 

En tenåring vil raskt kunne kjenne seg sviktet om h*n føler at du heller vil tilbringe mer av den siste tiden din sammen med 4 åringen. Da vil h*n i tillegg til savnet etter moren sin kanskje også føle seg sviktet og mindre elsket en søsken og det blir dobbelsorg. Om du skjønner hva jeg mener?

 

Kommer nok lit an på personlighetene til barna dine også.

 

Jeg kjenner at jeg blir kjempetrist på dine vegne her.

 

 

Anonymous poster hash: 81556...7d1