Bekjent spør sitt barn om mitt barn

[Anonym bruker]

Jeg har en bekjent som forteller til meg at hun spør ut barnet sitt om hvordan min gutt på 4 år tilpasser seg i barnehagen. Jeg synes det er utrolig kleint, og lurer på om dette er normalt?

Gutten min er en aktiv gutt og barnehagebyttet har ikke vært problemfritt..

 

Anonymous poster hash: 002f0...32b

[Anonym bruker]

Hva er det du reagerer på?

 

Anonymous poster hash: da601...a95

[sug lut]

Det er da ikke noe rart med det, jeg spør ofte ungene hvordan andre barn i bhg/skole har det med ting jeg vet skjer - hvordan går det med Ali i gym etter han brakk beinet, tror du Nora trives bedre etter hun bytta klasse, er Knut fortsatt nødt til å spise spesiell mat eller har de funnet ut hva som er i veien i magen hans. Det er naturlig å ha en interesse for barn utover sitt eget, ungen din eksisterer jo ikke i et vakum. Er du redd hun skal finne ut noe spesielt?

[MarianeA]

Jeg snakker også med barna om andre barn. Dette skaper gode samtaler og jeg ser det som sunt å ha interesse for andre enn oss selv. Om jenta mi forteller at noen er lei seg i barnehagen så snakker vi om ting vi kan gjøre for at det andre barnet skal få det bedre. Være en god venn, leke sammen og slike ting. 

[Anonym bruker]

Jeg snakker også med barna mine om vennene deres, er ikke det lov heller nå?

 

Det er da helt naturlig å vise interesse for de barna våre omgås hele tiden, som tidligere nevnt i tråden er det en fin måte å lære barna empati, omsorg o.l. på. Vi skal bry oss om mer enn oss selv.

 

Datteren min fikk en ny gutt i klassen i høst, selvfølgelig har jeg spurt hvordan det går. Hvordan han trives, om han har fått noen venner, om han har noen å leke med i friminuttene osv og samtidig snakket litt om at det er viktig å ta vare på de som er nye, bruke litt tid på å bli kjent med dem, hjelpe de å finne seg til rette så de ikke føler seg ensomme eller utenfor.

Anonymous poster hash: a25fb...fe0

[Anonym bruker]

Er jo ikke sånn at hun kan spørre barnehagen om ditt barn. 

 

Om et barn bråker, eller erter, eller biter, og barnehgen skal gjøre noe med det, så får jo ikke de andre foreldrene beskjed om i hvilken grad de har lykkest med det. 
Det eneste de kan gjøre er å spørre egne barn. 

 

Foreldre liker å ha et visst blikk på uromomenter i gruppa, da det har direkte innvirkning på eget barns trivsel. 

Anonymous poster hash: 69d2a...c20